5 Tobakksindustriens strategier og virkemidler
Verdens helseorganisasjon har identifisert en rekke strategier som tobakksindustrien benytter for å unngå, forhindre, svekke og forsinke effektive tobakkstiltak.4 Nedenfor følger noen eksempler:
- PR- og kommunikasjonsarbeid: Å påvirke den offentlige opinionen ved å bruke mediene til å fremme standpunkter som er gunstige for industrien.
- Bruk av konsulenter og eksperter: Å engasjere tilsynelatende uavhengige eksperter som er kritiske til tobakkstiltak, for å påvirke den offentlige debatten og forskningen.
- Finansiering av forskning: Å skape tvil om dokumentasjonen for helseeffektene av bruk av tobakksvarer.
- Etablering av allianser og frontorganisasjoner: Å mobilisere forhandlere, reklamebyråer, serverings- og reiselivsbransjen, grasrotorganisasjoner og anti-avgiftsgrupper for å påvirke lovgivning og politiske beslutninger.
- Press og trusler: Å bruke juridisk og økonomisk makt til å trakassere eller skremme motstandere som støtter tiltak for tobakkskontroll.
- Samfunnsansvar (corporate social responsibility): Å skape et inntrykk av å være en «forandret» virksomhet, etablere samarbeid med helseaktører og oppnå sosial legitimitet gjennom støtte til kunst-, idretts-, humanitære og kulturorganisasjoner.
- Rettslige prosesser: Å utfordre lovgivning, samt å skremme motstandere av tobakksindustrien.
- Smugling: Å undergrave avgiftspolitikken samt markedsførings- og handelsrestriksjoner, og dermed å øke fortjenesten.
De senere årene har vi også sett en utvikling der tobakksindustrien benytter nye virkemidler som «grønnvasking» (ved å fremheve sitt arbeid med bærekraft, miljø og bekjempelse av barnearbeid), bruk av påvirkere i sosiale medier og finansiering av forskning gjennom tilsynelatende uavhengige stiftelser.
Fotnoter
4
WHO, Tobacco industry interference with tobacco control, 2008; Tobacco industry interference with tobacco control