5 Tobakksindustriens strategier og virkemidler

Verdens helseorganisasjon har identifisert en rekke strategier som tobakksindustrien benytter for å unngå, forhindre, svekke og forsinke effektive tobakkstiltak.4 Nedenfor følger noen eksempler:

  • PR- og kommunikasjonsarbeid: Å påvirke den offentlige opinionen ved å bruke mediene til å fremme standpunkter som er gunstige for industrien.
  • Bruk av konsulenter og eksperter: Å engasjere tilsynelatende uavhengige eksperter som er kritiske til tobakkstiltak, for å påvirke den offentlige debatten og forskningen.
  • Finansiering av forskning: Å skape tvil om dokumentasjonen for helseeffektene av bruk av tobakksvarer.
  • Etablering av allianser og frontorganisasjoner: Å mobilisere forhandlere, reklamebyråer, serverings- og reiselivsbransjen, grasrotorganisasjoner og anti-avgiftsgrupper for å påvirke lovgivning og politiske beslutninger.
  • Press og trusler: Å bruke juridisk og økonomisk makt til å trakassere eller skremme motstandere som støtter tiltak for tobakkskontroll.
  • Samfunnsansvar (corporate social responsibility): Å skape et inntrykk av å være en «forandret» virksomhet, etablere samarbeid med helseaktører og oppnå sosial legitimitet gjennom støtte til kunst-, idretts-, humanitære og kulturorganisasjoner.
  • Rettslige prosesser: Å utfordre lovgivning, samt å skremme motstandere av tobakksindustrien.
  • Smugling: Å undergrave avgiftspolitikken samt markedsførings- og handelsrestriksjoner, og dermed å øke fortjenesten.

De senere årene har vi også sett en utvikling der tobakksindustrien benytter nye virkemidler som «grønnvasking» (ved å fremheve sitt arbeid med bærekraft, miljø og bekjempelse av barnearbeid), bruk av påvirkere i sosiale medier og finansiering av forskning gjennom tilsynelatende uavhengige stiftelser.

Fotnoter

4  WHO, Tobacco industry interference with tobacco control, 2008; Tobacco industry interference with tobacco control