7 Drøfting av strategier og tiltak

7.1 Innledning

Embetsgruppen har i kapittel 5 konkludert med at det særlig er på to områder det kan være aktuelt å vurdere konkrete tiltak ut fra den viten vi har idag: Mulig barneleukemi ved bosted nær kraftledninger og mulig helseskade i yrke. For leukemi hos barn med bosted ved kraftledninger sies det i avsnitt 5.5 bl.a.:

«Dersom en slik helseeffekt er tilstede, har den ikke et tallmessig omfang som tilsier å karakterisere den som vesentlig i et sam­funns­medisinsk perspektiv. Derimot kan den representere en såpass stor økning i den individuelle helserisiko for barn som bor nær kraftledninger at det kan gi grunnlag for å vurdere kollektive tiltak.

Epidemiologiske data gir begrensede holdepunkter for å karakterisere «nærhet» til kraftledninger som kreftfremkallende for barn etter visse kriterier. Embetsgruppen mener at det ikke er vitenskapelig grunnlag for noe bestemt kriterium (avstand eller feltstyrke) som mål for en slik risiko.(........).» (side 47)

For mulig helseskade i yrke konkluderer embetsgruppen bl.a.:

«En rekke rapporter har påvist en liten, men signifikant overhyppighet av en del kreftformer i «elektriske yrker». Begrepet «elektriske yrker» er imidlertid uklart. En rekke potensielt sykdomsfremkallende faktorer i arbeidsmiljøet kan fortjene større oppmerksomhet enn elektromagnetiske felt. Fosterskader kan være et større problem enn spørsmålet om kreft. Problemstillingen krever imidlertid klarere forskningsresultater, og eventuelle tiltak må ses i forhold til de muligheter som foreligger på den enkelte arbeidsplass. Forøvrig praktiseres allerede internasjonale retningslinjer for maksimal eksponering for både elektriske og magnetiske felt i yrkeslivet.(......).» (side 47)

En tredje gruppe helseproblemer er også vurdert i kapittel 5, nemlig symptomkomplekset el-overfølsomhet, og det vises til omtalen der. Problemer knyttet til mulige depresjoner m.v. ved å bo i boliger eksponert for elektromagnetiske felt er også vurdert i dette kapitlet. Det konkluderes med at disse problemene best kan håndteres ved individuelt rettede tiltak og ikke ved en uspesifikk reduksjon av magnetfeltnivåene i samfunnet.

I dette kapitlet går embetsgruppen nærmere inn på eventuelle tiltak knyttet til barneleukemi og bosted ved kraftledninger. De andre tiltaksområdene behandles direkte i kapittel 8.

7.2 Fra forskningsresultater til tiltak

7.2.1 Generell vurdering av tiltak

Forskningsresultater som viser at visse miljøfaktorer kan gi helseskader fører ofte til at myndighetene iverksetter tiltak for å forebygge slike skader. Det er imidlertid ikke gitt at slike forskningsresultater alltid fører til offentlige tiltak. På en rekke områder er det påpekt mulige helseskadelige effekter av forhold i våre omgivelser uten at dette har resultert i spesielle tiltak fra myndighetenes side. Det kan være flere årsaker til dette. Det kan f.eks. være at man har funnet at effektene av forebyggende tiltak er små sammenlignet med ulempene ved tiltaket eller at man ikke har funnet fram til effektive tiltak.

Sett fra samfunnets side bør basis for eventuelle tiltak alltid være en avveining mellom nytten av tiltakene og kostnader samt andre ulemper ved dem. Nytten kan kvantifiseres økonomisk og dessuten beskrives systematisk for alle kjente virkninger. Tiltakene vil ha en direkte økonomisk side og også kunne gi andre ulemper. Tiltak mot skadelige effekter på helsen kan f.eks. i seg selv ha negative helsemessige konsekvenser. Når det gjelder kraftledninger, kan f.eks. utvidete byggegrenser kanalisere boligbygging over på områder som er belastet med forurensning, trafikk o.a.

Det vil ofte være vanskelig å identifisere nytte og kostnader ved tiltak på et bestemt område. Desto vanskeligere er det å gi gode økonomiske anslag for så vel nytte som kostnader. Det bør likevel være et mål å utføre en økonomisk nytte/kostnadsanalyse og supplere denne med en god beskrivelse av alle øvrige faktorer som kan tale for og imot tiltak.

Følgende faktorer er generelt sentrale i en vurdering av tiltak:

Omfang: En viktig opplysning er antatt størrelse på de aktuelle negative helseeffekter: Hvor mange tilfeller forventes, og hvilken type sykdom/skade dreier det seg om?

Andre positive effekter: Dersom tiltak forventes å gi positive effekter ut over det å fore­bygge, som f.eks. redusert bekymring i befolkningen, kan dette være et ekstra argument for å gjøre noe.

Belegg: Sentralt er også omfang av og kvalitet på de vitenskapelige undersøkelser som danner basis for en antagelse om en negativ helseeffekt.

Virkningsmekanismer: Har en god kunnskap om hva som gir negative helseeffekter, er det lettere å tilrå tiltak. Vet man bare at det er «noe ved» faktoren som «ser ut til» å gi negative helseeffekter, kan det være vanskelig på en rasjonell måte å tilrå bestemte tiltak.

Kostnader ved tiltak: I hvilken grad det er teknisk mulig å fjerne eller redusere negative helseeffekter kan variere. Kostnadene knyttet til de enkelte tiltak kan være moderate eller svært store. Kostnader ved de aktuelle tiltak kan derfor være en viktig faktor for hvilke tiltak som velges.

Ulemper ved tiltak: Tiltakene kan også gi negative virkninger utover kostnadene. De kan f.eks. påvirke produksjon, transport, miljø, trivsel osv.

I utgangspunktet bør beslutninger om eventuelle tiltak fattes ut fra en beskrivelse og vurdering av alle overnevnte forhold.

7.2.2 Forsiktighetsstrategi – en begreps­avklaring

Begreper som «forsiktighetsstrategi» og «føre-var-tiltak» er benyttet i sammenheng med fore­bygging av helseskader. En forsiktighetsstrategi bygger i prinsippet på de samme faktorer og avveininger som nevnt ovenfor. Det sentrale spørsmål er her hvordan en behandler usikkerhet.

En forsiktighetsstrategi er mest aktuell i faser der kunnskapsnivået om eventuelle effekter er lite. Der en har indikasjoner på negative helseeffekter, men svak kunnskapsbasis, kan en velge å forutsette at sammenhengen faktisk gjelder og iverksette visse tiltak ut fra dette. Omfang av tiltak og dermed kostnader ved tiltaket tilpasses i slike situasjoner normalt til den erkjente usikkerhet på den måte at en da bare tilrår tiltak med antatt moderate kostnader.

«Føre-var» benyttes ofte synonymt med forsiktighet, men er særlig brukt i forbindelse med internasjonal forurensning. Fordi det er svært vanskelig å si noe sikkert om langsiktige virkninger av visse utslipp, og fordi de negative konsekvenser antas å være svært store, velger man å anbefale tiltak uten å avvente sikker viten. Eksempler på slike føre-var-strategier er tiltak mot utslipp av klimagasser, og gasser som påvirker ozonlaget.

En slik betraktning er hittil vanligvis ikke anvendt i sammenheng med tiltak som tar sikte på å forebygge sykdom. Man har riktignok satt i verk tiltak uten å kunne tallfeste effekten av disse, men i regelen forsøker man å klarlegge både sammenhenger og størrelsesnivå på et problem før kostbare tiltak besluttes. Med det omfang av stoffer og andre faktorer med mulig negativ helsevirkning vi omgir oss med, vil en ukritisk bruk av «føre-var»-prinsippet kunne gi store kostnader som ikke samsvarer med mulige positive effekter.

Det mest aktuelle er enten forebyggende tiltak basert på relativ sikker viten, eller en moderat forsiktighetsstrategi basert på noe mer usikre data.

En variant innen forsiktighetsstrategi er å anbefale såkalte no-regret-tiltak. Det forutsettes med denne type strategi at man setter i verk bare de tiltak som ikke gir økte kostnader og ikke har andre ulemper. Om man så i framtiden får nye kunnskaper som viser at antatt sammenheng likevel ikke er tilstede, eller at antagelsene om dose var feilaktige, så vil en ikke ha sløst bort ressurser eller skapt andre ulemper ved tiltakene. Slike tiltak gir altså ikke grunn til å angre når ny viten foreligger.

7.2.3 Kollektiv kontra individuell risiko

Utgangspunktet for kollektive tiltak er normalt et anslag over kollektiv risiko: Hvor mange sykdomstilfeller kan en forvente i befolkningen som helhet som følge av påvirkning fra den aktuelle kilde? Hvis hele eller store deler av risikoen for helseskade fra en faktor faller på en avgrenset gruppe, bør den individuelle risiko for gruppen beregnes når tiltak skal vurderes.

I avsnitt 5.3.2 er det gitt en vurdering av risiko relatert til noen omgivelsesfaktorer. Det vises til vurderingen fra Folkehelsa, LAMYK og STAMI i samråd med Strålevernet samt til tabell 5.1. Risiko for at barn som bor nær kraftledninger skal få leukemi (altså individuell risiko) kan ut fra visse forutsetninger være på et nivå som i enkelte andre sammenhenger tilsier at tiltak vurderes.

7.2.4 Sammenligning med andre faktorer

En rekke faktorer i våre omgivelser antas å ha negativ virkning på vår helse. Det er derfor nærliggende at en sammenligner nytte mot kostnader for tiltak rettet mot ulike faktorer (kraftledninger, veitrafikk, radon i grunnen, osv.). Vi bør ikke benytte store summer på å forebygge ett sykdomstilfelle på et område, om vi kan forebygge mange tilfeller av samme alvorlighetsgrad på et annet område for samme sum. Det bør tilstrebes en viss proporsjonalitet mellom problemstørrelse og kostnader ved tiltakene på de ulike områder.

7.2.5 Kunnskap om virkninger som grunnlag for tiltak

Tiltak er mest effektive dersom de kan rettes direkte mot problemenes reelle årsaker. Jo mindre klart en årsak kan identifiseres, jo mindre er sannsynligheten for at de tiltak man velger å sette inn, effektivt kan redusere problemene.

De kreftformer eller andre sykdommer og plager som mistenkes å være relatert til eksponering for lavfrekvente elektriske og magnetiske felt, er stort sett tilstander som forekommer spredt i befolkningen uansett hvilke påvirkninger folk er utsatt for. Tilstandene har få fellestrekk og mange mulige og sannsynlige årsaker. Hvilke forhold ved kraftledninger eller ved felter fra disse som eventuelt er sykdomsfremkallende, er tilsvarende ukjent.

I kapittel 5 har embetsgruppen vurdert fore­liggende forskning og vurderinger fra en rekke faginstanser på området og konkludert med at det ikke er grunnlag for å klassifisere elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. ­Derimot er det funnet begrensede holdepunkter for at nærhet til kraftledninger er kreftfremkallende. Dette innebærer dels at sammenhengen er sannsynlig, men at den kan være tilfeldig, og dels at man må forholde seg til en situasjon i mangel av å ha sikker kunnskap om den egentlige årsaken. Dette betyr igjen at tiltak kan være uten virkning. Samtidig begrenses mulige tiltak til eventuelt å gjøre noe med avstanden.

7.3 Mulige tiltak

Utgangspunktet for en vurdering av konkrete tiltak er den individuelle risiko for leukemi hos barn med bosted nær kraftledninger, jf. avsnitt 5.4 foran. Videre er vi nødt til, ut fra den viten vi har idag, å ta nærhet til kraftledninger og ikke elektromagnetiske felt som basis for fore­byggende tiltak.

Forutsetter vi ut fra dette at noe ved bo­sted nær kraftledninger gir økt sannsynlighet for barneleukemi, er økt avstand mellom ledninger og hus det eneste adekvate tiltaket. Den påviste statistiske sammenheng mellom bosted og omfang av leukemi kan riktignok skyldes at kraftledninger er tilfeldig korrelert med andre faktorer som igjen er sykdomsfremkallende, eller andre feilkilder. I så fall vil økt avstand kunne være uten forebyggingseffekt. Er det skadelige agens ett eller annet ved kraftledningene, vil økt avstand kunne være en fordel.

Med dette som utgangspunkt fins det fem mulige grupper tiltak:

• Unngå å etablere nye kraftledninger nær boliger, skoler o.l.

• Unngå å etablere nye boliger mv. nær kraftledninger

• Flytte eksisterende kraftledninger som ligger nær boliger

• Flytte eksisterende boliger som ligger nær kraftledninger

• Planlegging av nettstrukturen med henblikk på muligheter for å sanere anlegg og redusere nærføring

- Unngå nærføring ved nye ledninger:

Et viktig hensyn ved planlegging av nye kraftledninger har alltid vært ønsket om å unngå nærføringer til boliger. Skal man legge større vekt på dette hensynet, vil det bety økte kostnader og/eller negative virkninger for andre interesser.

Å plassere kraftledninger lenger vekk fra bygninger betyr at de flyttes over på andre områder, ofte lite berørte natur- og landbruksarealer. Derfor vil det kunne være en konflikt mellom boliginteresser på den ene side og landbruk, naturvern og friluftsliv på den andre.

Kostnadene ved tiltaket kan variere mye. Der endret trasé ikke betyr lengre trasé, har tiltaket små kostnadseffekter. Imidlertid vil det å unngå nærføring ofte bety at framføringen blir betydelig lengre, og eventuelt får et økt antall kostbare knekkpunkter. Traséendringer vil kunne bety fra 0 til 50% kostnadsøkning pr. km berørt. Det vil kunne være korte eller lange strekninger som må omlegges pr. berørt bolig. Eliminering av all nærføring ved nye ledninger er ofte umulig uten riving av boliger.

- Unngå nye boliger ved kraftledninger:

I store deler av landet er det god tilgang på tomter i forhold til behovet. Her vil en praksis der man unngår å bygge boliger, skoler mv. nær eksisterende kraftledninger kunne ha små ulemper. Kommuner i sentrale strøk har imidlertid ofte begrensete arealer for nyutbygging. En tilsvarende praksis her vil kunne innebære at mange verdifulle arealer blir båndlagt, samtidig som nybygging kanaliseres til arealer som kanskje er dårligere og mer helsefarlige: f.eks arealer med stor trafikkbelastning, støy og annen forurensning, eller risiko for ulykker. De negative virkninger av å plassere bebyggelse til et slikt område kan overskride de mulige positive virkninger av redusert nærføring.

- Flytte kraftledninger:

Å unngå eksisterende nærføringer ved å rive og flytte ledninger vil være svært kostbart. I mange tilfeller kan det dessuten være boliger eller annen bebyggelse på begge sider av ledningen, og derfor små muligheter til å øke avstanden ved flytting. Det vises likevel til drøftingen under pkt. 4 i avsnitt 7.4 nedenfor.

- Flytte hus:

Nærføring kan unngås om en kjøper opp og river eller omdisponerer eksisterende boliger, barnehager o.l. Skulle en unngå all nærføring mellom kraftledninger og boliger, er slike tiltak nødvendig mange steder. Dette gjelder særlig ved innføring til byer. Kostnadene ved riving av hus vil variere, men vil normalt være svært store. Likevel vil slike kostnader kunne være mindre enn å flytte kraftledninger.

Oppkjøp av boliger med videresalg til mindre engstelige kjøpere er foreslått i Danmark. Dette er ikke et sykdomsforebyggende tiltak. Nye beboere er i prinsippet like utsatt for mulig fysisk helsepåvirkning som de tidligere eierne selv om den psykiske virkningen, nemlig bekymringen, kan være redusert.

- Planlegging av nettstrukturen med henblikk på muligheter for å sanere anlegg og redusere nærføring:

Over tid er det mulig å redusere antallet mennesker som bor nær kraftledninger. Dette kan skje ved at nødvendige nettforsterkninger fore­tas i ledningstraséer med lite nærføring til bebyggelse. Samtidig lar en være å forsterke den delen av nettet som har stor nærføring til bebyggelse, der forholdene ligger til rette for det. Over tid kan dette gi muligheter for å ­sanere ledninger som i stor grad berører bebyggelse. Tiltaket forutsetter ikke bygging av nye ledninger bare for å redusere nærføringsproblematikk, men baserer seg på en bevisst, langsiktig planlegging der målsettingen er å redusere antall bygninger i nærheten av kraftledninger.

Kostnadene ved slike tiltak vil variere sterkt. I enkelte områder hvor forholdene ligger til rette for det, kan et slikt tiltak gjennomføres som en naturlig utvikling av nettet. I andre områder kan det motsatte være tilfelle, og gjennomføringen vil kreve økte ressurser i forhold til den nettutbygging som ellers ville ha skjedd.

7.4 Nærmere om tiltakene

Ved vurdering av eventuelle tiltak knyttet til økt avstand er det behov for å klarlegge følgende spørsmål:

1. Skal tiltakene bare gjelde ved nyetableringer eller også for eksisterende nærføringer?

2. Skal tiltakene gjelde for alle kraftledninger, eller bare for spenninger over et bestemt nivå?

3. Skal det fastlegges en bestemt avstand eller bare tilrås økt avstand?

4. Er overgang fra luftledning til jordkabel et aktuelt tiltak?

Punkt 1:

Siden barneleukemi er en svært sjelden sykdom, vil ingen av de aktuelle tiltak kunne forventes å gi målbar effekt på forekomsten av leukemi hos de aktuelle grupper. Videre er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til de antatte sammenhenger. Dette gjør at det neppe kan være riktig å benytte svært store ressurser på tiltak med henblikk på å redusere nærføring. Dette medfører også at det synes lite aktuelt å gjennomføre tiltak ved eksisterende kraftledninger, eller for eksisterende bygninger ved kraftledninger. Eventuelle tiltak bør bare vurderes ved anlegg av nye kraftledninger, og ved oppføring av nye bygninger.

Ved bytte av liner i eksisterende kraftledninger vil kostnadene ved en omlegging være som for nyoppføring av ledninger. Slik opprusting behandles som eksisterende anlegg, og kan ikke begrunne spesielle tiltak.

Punkt 2:

Flere av de senere undersøkelser har konsentrert seg om større ledninger, f.eks. 100 kilovolt eller mer. Foreliggende forskning omfatter imidlertid alle typer kraftledninger. Det er derfor ikke grunnlag for å fastsette noen minstegrense for hvilke ledninger en bør vurdere tiltak ved. Det som kan sies, er at det er gjort flere og større undersøkelser ved de høyere spenningsnivåer, noe som kan begrunne større oppmerksomhet mot de større ledninger. Vi vet heller ikke om det er strømstyrke eller spenning som er et aktuelt mål for et eventuelt skille mellom store og små ledninger.

Punkt 3:

Det finnes i dag ikke noe vitenskapelig grunnlag for å fastsette grenseverdier som skiller mellom eksponerte og ikke-eksponerte personer. Dette gjelder både mål for elektromagnetisk feltstørrelse og for avstand i meter. I forsk­ningen har man av rent praktiske grunner valgt å sette ulike grenser for de eksponerte og de øvrige, men disse grensene kan ikke overføres til grenseverdier som tilrås. I dag må vi derfor nøye oss med tilrådninger om å øke avstanden der dette med rimelighet kan la seg gjennomføre.

Dette er i samsvar med den politikken de fleste land har valgt på dette området, jf kapittel 4 (se nærmere avsnitt 4.10 og 4.12 foran) som oppsummerer det vi har av informasjon om nasjonal politikk og nasjonale utredninger fra en rekke land samt internasjonale organisasjoner på dette området. Et gjennomgående trekk er at det konkluderes med at det ikke foreligger noe klart dosebegrep som forvaltningen kan forholde seg til.

Punkt 4:

Det er i dag ukjent om kabling av luftledninger gir en positiv helseeffekt. Kabling av kraftledninger, særlig på høyere spenningsnivåer, er i tillegg svært dyrt. Ut fra dette, og resonnementet i punkt 1 ovenfor, kan det derfor ikke tilrås å kable ut fra ønsket om å forebygge barneleukemi.

Det bør tas med i vurderingen at kabling av lavspentledninger og mindre høyspentledninger (f.eks. 22 kV) faller vesentlig billigere enn høyere spenninger, og at innvinning av verdifullt tomteareal i enkelte tilfeller kan gi en nettogevinst av kabling. Man skal heller ikke se bort fra den psykologiske effekten av at luftledningen blir borte.

Siden forskningen er konsentrert om kraftledninger, og siden det ikke er grunnlag for å fastslå at lavfrekvente elektriske og magnetiske felt er kreftfremkallende, er det heller ikke grunnlag for å gjøre helsebegrunnete tiltak mot andre kilder til magnetiske felter, som f.eks. jordkabelanlegg, transformatorer i bygninger o.a. Andre hensyn, som forstyrrelse av elektronisk utstyr, kan imidlertid begrunne tiltak ved slike feltkilder.

Idet det vises til vurderingene ovenfor vil embetsgruppen oppsummere slik:

Tiltak synes bare aktuelt ved nye anlegg (nye ledninger og nye bygg). Oppmerksomheten bør konsentreres om de største kraftledningene, men en nedre grense for vurdering av tiltak kan vanskelig fastsettes. Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å fastsette grenseverdier for tilrådd minsteavstand mellom bygg og kraftledninger. Det er ikke grunnlag for å vurdere tiltak ved andre feltkilder som jordkabelanlegg, transformatorer i hus o.l. Kabling av kraftledninger er med dagens kunnskaper ikke et aktuelt forebyggingstiltak når det gjelder leukemi blant barn.

7.5 Kostnader

Basert på anslag for anleggskostnader for kraftledninger, og anslag for hvor stor andel av ledningsanlegg som har nærføring til bygninger, kan man som en illustrasjon anslå mulige kostnader ved tiltak som går ut på å øke avstanden mellom kraftledninger og bebyggelse.

7.5.1 Eksempel: Gradvise tiltak mot eksisterende anlegg.

Forutsetninger:

• Vi velger i eksemplet bare å gjøre tiltak ved anlegg som omfattes av anleggskonsesjonsordningen i energiloven § 3-1, dvs. overføringsnett med spenning over 22 kilo­volt. Dette utgjør halvparten av antall kilometer med ledninger.

• Nyverdi av eksisterende luftledningsanlegg på dette nivå er av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) beregnet til 40 milliarder kroner.

• Ved 30 år som fornyelsesperiode/konsesjonsperiode skal det hvert år fornyes anlegg for 1,33 milliarder kroner.

• Traséendringer, med lengre trasé, og flere knekkpunkter som resultat, velges som det aktuelle tiltak.

• Ekstrakostnader forbundet med dette settes til 50 % for aktuell distanse. Anslaget bygger på tall fra NVE, basert på erfaringer fra konkrete eksempler, jf beskrivelsen ovenfor.

• Traséen må endres på lengre strekninger enn der det er direkte nærføring. Hvor stor del av total traséstrekning som må omlegges er usikkert. Her velges 4%.

• 50% ekstrakostnader for 4% av strekningen gir 2% ekstrakostnader for hele strekningen.

• 2% ekstrakostnader medfører ekstrautgifter på 26,7 mill. kroner pr. år.

7.5.2 Eksempel: Bare tiltak mot nye anlegg

Gjennomsnittlige investeringer i nybygging av kraftledninger utgjør i følge tall fra NVE ca. 300 mill kr. pr. år. Vi tar utgangspunkt i tilsvarende forutsetninger som i eksemplet ovenfor: Traséen må endres på lengre strekninger enn der det er direkte nærføring. Hvor stor del av total traséstrekning som må omlegges er usikkert. Her velges 4%. 50% ekstrakostnader for 4% av strekningen gir 2% ekstrakostnader for hele strekningen. 2% ekstrakostnader av 300 mill. kroner pr. år, medfører at de årlige ekstrakostnader for tiltak mot nye anlegg utgjør 6 mill. kroner pr. år.

7.5.3 Eksempel: Riving av hus

Kreftregisteret har i forbindelse med en konkret undersøkelse anslått at 1,1 % av norske barn bor nærmere enn 50 meter fra større kraftledninger. Spenningsgrensen er for deler av materialet satt ved 50 kilovolt (kV) og for andre deler ved 100 kV. I dette eksemplet velger vi å sette grensen for nærføring ved 50 meter, men vi understreker at dette ikke må oppfattes som noen grenseverdi.

Antar vi at 1,1 % av samtlige boliger er berørt, og at nærføringsproblemet kan fjernes for 2/3 av disse ved traséomlegginger, må 1/3 av husene rives for å unngå all nærføring. Dette betyr at 0,37% av boligmassen må rives og erstattes.

Norge har 1,75 millioner boliger, hvorav 58% er eneboliger. (Statistisk Årbok 1994). Setter vi en gjennomsnittlig gjenanskaffelsesverdi inklusiv tomtekostnaer til 800 000 kroner, er verdien av hele boligmassen 1400 milliarder kroner. Investeringsbehovet ved den forutsatte riving (0,37% av 1400 milliarder kroner) utgjør 5,2 millarder kroner. Ved beregningen av de samfunnsøkonomiske realkostnader ved denne rivingen må man imidlertid ta hensyn til at eksisterende boliger har ulik verdi. Antar vi at boligene i snitt har en verdi lik halvparten av ny verdi, blir kostnadene ved denne rivingen 2,6 milliarder kroner.

Kostnader ved riving av hus bare ved etablering av nye ledninger er langt lavere, men her blir også gevinsten i form av mulig effekt på forekomsten av barneleukemi lavere, siden dette tiltaket bare i beskjeden grad vil bidra til å flytte kraftledninger fra barnebefolkningen her i landet.

7.5.4 Omkostninger ved kabling av ledninger

Kabling av kraftledninger er svært kostbart, særlig på høyere spenningsnivåer.

Embetsgruppen understreker at kabling ikke er et aktuelt tiltak i forhold til å forebygge antall tilfeller av leukemi blant barn som bor nær kraftledninger, men vi velger å ta inn en oversikt over kostnader forbundet med kabling for å illustere kostnadsnivået ved kabling av kraftledninger.

NVE- publikasjon 16/93 Jordkabel som alternativ til luftledning har på side 38 følgende tabell over prisforholdet mellom jordkabel og luftledning:

Ved en 300 kV ledning i Bergen (Fana-Kollsnes-saken, som er omtalt i kapittel 3) ble riving av hus langs deler av traséen beregnet til å koste 100 mill. kroner, mens kabling av samme strekning ble beregnet til å koste 200 mill kroner. Kabling medfører meget betydelige kostnader. Det ble i denne saken besluttet kabling av en delstrekning av hensyn til det unike kulturlandskapet i området.

7.5.5 Konklusjon om kostnader ved ulike tiltak

Mange av de valgte forutsetninger i eksemplene kan diskuteres, og det må presiseres at kostnadsanslagene er meget usikre, og derfor bare er ment som en illustrasjon.

Embetsgruppen antar at bare utgifter i den størrelsesorden som er antydet i eksemplet tiltak mot nye anlegg, er akseptable ved en avveining av de mulige fordeler en redusert nærhet mellom kraftledninger og barnebefolkningen kan gi.

Utgiftene i eksemplet gradvise tiltak mot eksisterende anlegg (ved bytting av master) er av en slik størrelsesorden at embetsgruppen ut fra dagens viten ikke kan anbefale at tiltak iverk­settes ved bytte av master i eksisterende anlegg.

Det kan likevel i enkelte tilfeller være aktuelt at anleggseieren velger å søke om konsesjon for en endret trasé. Dette forutsetter imidlertid at det er mulig å finne arealer til en alternativ trasé.

Settes krav om å unngå all nærføring, kan omfattende riving av hus bli nødvendig. Dette kan gi kostnader i milliardklassen. Embetsgruppen vil i denne sammenhengen understreke at selv et så omfattende tiltak ikke med sikkerhet vil kunne gi en gevinst i form av redusert forekomst av barneleukemi med ett eneste tilfelle. Embetsgruppen kan derfor ikke anbefale at det iverksettes tiltak med sikte på å unngå all nærføring.

Også kostnadene forbundet med kabling av kraftledninger er i en størrelsesorden som langt overstiger de mulige fordeler en redusert nærhet mellom kraftledninger og barnebefolkningen kan gi. Eksemplene foran viser at traséendringer er det eneste aktuelle tiltak som kan realiseres innenfor realistiske økonomiske rammer. Nærføring må derfor aksepteres der traséendringer ikke er mulig.