Fellesskolen er en bærebjelke for det norske demokratiet og velferdssamfunnet. Det er derfor høye ambisjoner og forventninger til skolen. Elevene skal utvikle seg som frie, selvstendige og ansvarlige individer. Elevene skal lære å forstå seg selv og menneskene rundt seg, slik at de kan delta og bidra aktivt i samfunnet. De skal også utvikle den faglige kompetansen de trenger for å delta videre i utdanning og arbeidsliv. Dette er skolens brede dannings- og utdanningsoppdrag.

Utvalget har sett på hvordan fellesskolen kan gi likeverdig opplæring til alle elever og ha et inkluderende, trygt og godt skolemiljø. Den skal være en mangfoldig møteplass og virker samlende i lokalmiljøet. En sterk fellesskole formidler felles verdier som bygger felles referanserammer. Fellesskolen er en forutsetning for demokratiets framtid, og den er en samfunnsøkonomisk svært lønnsom investering.

Verden har på kort tid forandret seg på måter vi ikke hadde forutsett. Norge har gått fra en tilstand av dyp fred og framtidsoptimisme til krigsfrykt og bekymring for framtiden.

I utredningen beskriver utvalget fem utviklingstrekk som i økende grad vil påvirke skolen:

  • akselererende teknologiutvikling
  • demokrati under press og relativisering av kunnskap
  • demografiske endringer og offentlig sektor under press
  • økt individualisering og svekkelse av fellesskap
  • økt ulikhet og større mangfold

Målbare resultater for elevenes læring i skolen har de siste 25årene vært preget av både framgang og motgang. Etter det såkalte Pisa-sjokket i 2001, gikk resultatene målt på PISA, TIMSS og PIRLS ytterligere ned, fulgt av et tiår med positiv utvikling i resultatene. Fra 2016 pekte trenden igjen nedover. Den negative utviklingen gjelder også kunnskap om demokrati, som måles gjennom ICCS. Analysen av disse målingene utdypes og nyanseres i utredningen. Samtidig som læringsresultatene har gått ned, har utvalget fått tydelige tilbakemeldinger fra mange hold om at også skolens danningsoppdrag er under press.

Utvalget mener at de fallende læringsresultatene og den negative utviklingen i trivsel ikke kan forklares med at skolen gjør en dårligere jobb. Derimot har forutsetningene for å gjennomføre samfunnsoppdraget endret seg raskt som følge av utviklingstrekk i samfunnet.

Ny teknologi endrer måten vi forholder oss til hverandre på, tenker og reagerer. Ingen kan med sikkerhet si hvilke konsekvenser kunstig intelligens (KI) vil ha for framtidens arbeidsliv, samfunnsliv og demokrati. Det som er sikkert, er at vi står overfor teknologier med kraft til å endre samfunnet på helt grunnleggende måter, og at endringene skjer mye raskere enn det vi kjenner til fra andre historiske teknologiskifter. Teknologiutviklingen påvirker allerede skolen på flere måter. Konsentrasjon og utholdenhet er sentrale for læring. Disse egenskapene svekkes av oppmerksomhetsøkonomien og en akselererende teknologiutvikling.

Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å snu de negative resultatene og styrke fellesskolen i framtiden. På den ene siden påkaller utviklingstrekkene i samfunnet og situasjonen i skolen endringer. På den andre siden trenger skolen forutsigbarhet og arbeidsro for å kunne utvikle kvaliteten. Utvalget har derfor vektlagt tiltak for å styrke skolens kapasitet.

Utvalget ser at det er flere uløselige dilemmaer knyttet til utvikling av skolen, som like fullt må håndteres. Det handler blant annet om spenninger mellom likhet og likeverd, lokalt handlingsrom og felles løsninger, ønske om endring og nødvendigheten av tid til å la tiltak få virke.

Utvalget har hatt en helhetlig tilnærming til tiltakene som utdypes i utredningens del 4. Ingen enkelttiltak kan løse alt. Det er summen av tiltak gjennomført i riktig tempo som vil utgjøre en forskjell.

Utvalget har vurdert tiltak som handler om

  • skolens innhold og hva elevene skal lære
  • lærerprofesjonen og profesjonell skoleledelse
  • skolen som samfunnsinstitusjon

Skolens innhold og hva elevene skal lære, er tema mange er opptatt av og har meninger om. Læreplanverket beskriver skolens innhold. Utvalget foreslår noen endringer i dagens læreplanverk slik at det blir et bedre verktøy for lærerne og forsterker intensjonene som lå bak fagfornyelsen.

Utvalget beskriver også konkrete tiltak for å styrke spesielle områder. Det handler blant annet om vurderingspraksis, læremidler, danning, teknologi, digital dømmekraft og elevenes sosioemosjonelle utvikling. Det handler også om å styrke noen fag og fagområder, som lesing, matematikk, demokrati, praktiske og estetiske fag og fysisk aktivitet.

Utvalget har vært spesielt opptatt av de yngste elevene, i erkjennelse av at en god start på skoleløpet er det viktigste vi kan bidra med for at resten av skolegangen skal gå bra. Utvalget foreslår flere tiltak som vil skape en mer helhetlig og variert skoledag tilpasset de yngste elevene.

Lærerprofesjonen og en profesjonell skoleledelse er en grunnleggende forutsetning for at skolen skal lykkes med oppdraget. Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal styrke lærerprofesjonen i framtiden. Dette arbeidet må i hovedsak gjennomføres av profesjonen

selv. Samtidig har myndighetene ansvar for å legge gode rammer for utviklingen av lærerprofesjonen. Utvalget mener blant annet det er nødvendig å stille strengere kompetansekrav for ansettelse i lærerstillinger, å regulere at alle nyutdannede lærere skal få veiledning og å styrke kontaktlærerrollen.

Skolelederne må få bedre vilkår for å utføre oppdraget de er satt til, og det må legges bedre til rette for at skolelederne kan bruke mer tid til å lede og støtte det pedagogiske arbeidet på skolen. For å lykkes med dette må systemet rundt skolelederne styrkes, og skoleledernes utfordringer må anerkjennes. Det må også satses mer på kompetanseutvikling for skolelederne.

Fellesskolen er en viktig samfunnsinstitusjon, og investeringene i skolen må samsvare med samfunnets forventninger til hva skolen skal bidra med. Forventningene om en likeverdig opplæring i framtidens fellesskole krever en langsiktig prioritering av ressurser til skolen. Den demografiske utviklingen og presset på offentlige ressurser øker risikoen for at skoleøkonomien nedprioriteres. Utvalget foreslår tiltak som kan redusere denne risikoen. Utvalget foreslår at staten finner en måte å ta hensyn til forskjellen mellom gjennomsnittlige og marginale kostnader per elev når kommunenes midler trekkes som følge av fallende elevtall. Utvalget foreslår å utrede en ny ressursnorm for grunnskolen, og å beholde en justert versjon av lærernormen inntil en slik ressursnorm er på plass.