3 Økonomiske og administrative konsekvenser

3.1 Arbeidsinnvandring

Forslaget til ny ordlyd i § 6 fjerde ledd innebærer at utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist. Adgangen gjelder ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl, eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad. Av forslaget til ny ordlyd i § 6 femte ledd fremgår det at første gangs arbeidstillatelse for utlending som søker om arbeidstillatelse på annet grunnlag enn som spesialist, må være gitt før innreise. Allerede i gjeldende regler åpnes det for at visse kategorier utlendinger kan søke om arbeidstillatelse fra riket. De umiddelbare økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til ny ordlyd i § 6 fjerde ledd, vil man først få et helhetlig bilde av i sammenheng med de forslag til forenkling og -oppmyking av utlendingsforskriften (blant annet forslag til innføring av et jobbsøkervisum) som departementet for tiden arbeider med. Forslaget til ny § 6 femte ledd er i samsvar med hovedregelen i gjeldende § 6. De økonomiske og administrative konsekvensene av § 6 fjerde og femte ledd i ny ordlyd har ikke blitt utredet. Regjeringen vil komme tilbake til dette. Forslaget til § 6 nytt sjette ledd er en hjemmel til å gi unntaksbestemmelser i forskrift. Denne hjemmelen medfører i seg selv ikke noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet vil vurdere nærmere i hvilke tilfelle det bør gjøres unntak fra kravene i forslag til fjerde og femte ledd, og komme tilbake til dette i forbindelse med forslag til forskriftsbestemmelser. De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli utredet i forbindelse med utarbeiding av slike forskriftsbestemmelser.

Forslaget til § 6 nytt åttende ledd innebærer at man utvider dagens hjemmel i loven til å gi forskriftsbestemmelser slik at politiet kan gis myndighet til å avgjøre, og ikke bare innvilge, søknader om arbeidstillatelse. Videre får man en hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om adgang for utenriksstasjonene til å innvilge søknader om arbeidstillatelse. Forslaget medfører i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Hva gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene av forskriftsbestemmelser på dette området, vil departementet også komme tilbake til dette i forbindelse med utarbeiding av slike bestemmelser.

3.2 Eurodac

Kripos vil ha det tekniske ansvaret for overføring av opplysninger til og fra den sentrale Eurodac-databasen. Dette vil blant annet omfatte ansvar for at oversendelse av opplysninger skjer forsvarlig og at kun autoriserte personer får tilgang til opplysningene som overføres.

Det er under avklaring om det administrative ansvaret skal tilligge Kripos eller Utlendingsdirektoratet. Dette vil omfatte ansvaret for kontroll, eventuell korrigering og sletting av de registrerte opplysningene, og for at utlendingens rettigheter ivaretas.

Datatilsynet vil være den nasjonale tilsynsmyndighet. Datatilsynet skal i samsvar med nasjonal rett kontrollere at behandlingen av personopplysninger, herunder overføring av opplysninger til sentralenheten, skjer på lovlig måte i samsvar med bestemmelsene i Eurodac-forordningen.

Norge må bidra til EUs ordinære budsjett i forbindelse med opprettelsen av Eurodac og den operative virksomheten ved sentralenheten. Beløpet beregnes ut fra den samme prosentandel som er kjent fra Schengen-samarbeidsavtalen fra 1996, og som ble videreført da Schengen-samarbeidet ble integrert i EU. For Norges del vil dette i henhold til artikkel 9 i avtalen om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat (St. prp. nr. 38 (2000-2001)), medføre et årlig beløp som utgjør 4,995% av et første referansebeløp for tilsagnsrammer på 9.575.000 Euro og av bevilgninger på 500.000 Euro. Dette tilsvarer et beløp for Norge på vel 6 millioner NOK. Fra og med budsjettåret 2002 skal det ytes et beløp etter samme prosentfordeling til de relevante budsjettbevilgninger for det aktuelle budsjettåret. Dette budsjettet er ennå ikke fastsatt fra EUs side.

Investeringer og drift av systemet i Norge vil medføre utgifter på om lag 1,5 millioner NOK i 2001. Siden deler av dette er knyttet til investeringer, vil utgiftene trolig bli noe lavere fra og med budsjettåret 2002.

Utgifter for Datatilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet er ikke kartlagt, men antas å bli beskjedne og dekket inn over tilsynets eksisterende budsjett.

Norges tilknytning til Eurodac vil medføre utgifter på ca 7,5 millioner NOK i 2001.Utgiftene til Eurodac i 2001 dekkes innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Utgiftene i 2001 og 2002 vil i all hovedsak knytte seg til opprettelsen av Eurodac. Eurodac vil ikke være operativt før tidligst i 2002, og det vil følgelig ikke kunne forventes besparelser som følge av tilknytningen før tidligst i 2003.