5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomføring av forordning 764/2008 forventes ikke å kreve vesentlige omlegginger i nasjonale saksbehandlingsregler når det fattes vedtak om helt eller delvis å forby en vare som lovlig er satt på markedet i en annen EØS-stat. Etablering og drift av varekontaktpunkt i henhold til artikkel 9 i forordningen antas ikke å medføre behov for administrative omlegginger. Det er allerede etablert en ordning for akkreditering av laboratorier, inspeksjons- og sertifiseringsorganer i Norge. Ordningen forvaltes av Norsk akkreditering, som er en etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Forordningen vil trolig medføre økt fokus på utvikling av akkrediteringssystemet på europeisk nivå, og regelverket vil på sikt kunne bidra til økt oppdragsmengde for Norsk akkreditering. Økt oppdragsmengde vil i utgangspunktet finansieres gjennom gebyrer fra virksomhetene som søker om å bli akkreditert. Forordningen vil ikke medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for virksomheter som søker om å bli akkreditert. Eventuelle økte utgifter til deltakelse i videreutvikling av den europeiske akkrediteringsordningen vil kunne dekkes innenfor Nærings- og handelsdepartementets gjeldende budsjett.

Det er i dag ikke noen overordnet koordinering av markedstilsynsmyndighetene i Norge, jf. kravet i artikkel 18 nr. 1 i forordning 765/2008. Nærings- og handelsdepartementet har foreslått at det etableres en interdepartemental koordineringsgruppe og et underliggende myndighetsnettverk. En slik modell vil ikke kreve endring av de enkelte departementers eller etaters ansvarsområder, og vil på en effektiv måte oppfylle forordningens krav. Oppgavene knyttet til markedstilsyn vil være der de er i dag. Det innføres nye plikter til samarbeid, utveksling av informasjon og rapportering på området. Det er per i dag vanskelig å anslå de eventuelle merkostnadene dette vil medføre. Eventuelle økte kostnader som følge av regelverket ikke vil være større enn at det kan dekkes innenfor departementenes gjeldende rammer.

Bestemmelsene om kontroll av varer fra tredjestater i artikkel 27-29 erstatter gjeldende regler i forordning (EØF) nr. 339/93, og innebærer i hovedsak en videreføring av dette regelverket. Selv om det legges opp til tettere samarbeid mellom tollmyndigheter og markedstilsynsmyndigheter, er det lagt til grunn at varepakken her ikke vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.