7 Administrative og økonomiske konsekvenser

Nye krav til elektronisk kommunikasjon og innlevering av elektroniske egenerklæringsskjemaer som foreløpig bevis, utgjør betydelige forenklingsgrep som vil bidra til å redusere transaksjonskostnadene for både offentlige oppdragsgivere og leverandører. Hvor stor reduksjon i de samlede kostnadene for offentlige anskaffelser dette vil gi opphav til, er vanskelig å fastslå.

De nye anskaffelsesdirektivene inneholder også flere bestemmelser som skal bedre små og mellomstore bedrifters tilgang til offentlige kontrakter, og slik styrke konkurransen om offentlige kontrakter over EØS-terskelverdiene. Dette vil bedre disse aktørenes forretningsmuligheter, mens styrket konkurranse vil kunne gi reduserte anskaffelseskostnader og/eller bedre behovsdekning for de offentlige oppdragsgiverne.

Samtidig pålegges medlemsstatene å treffe egnede tiltak for å sikre at leverandørene etterlever gjeldende nasjonale og internasjonale regelverk om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold i forbindelse med gjennomføring av offentlige kontrakter. Medlemsstatene gis stor frihet til å beslutte hvordan disse forpliktelsene skal følges opp nasjonalt. Kravene vil kunne påføre både leverandører og offentlige oppdragsgivere økte kostnader, men kostnadene forbundet med dette avhenger av hvilke nasjonale tiltak som gjennomføres. Det er heller ikke mulig å anslå størrelsen på kostnadsøkninger knyttet til direktivenes krav til universell utforming.

Brukerne av regelverket vil ha behov for veiledning om nytt, revidert regelverk om offentlige anskaffelser. Dette vil inngå i den ordinære veiledningen til Direktoratet for forvaltning og IKT.