3 Forvaltningen av de ville laksebestandene
De norske laksebestandene representerer meget store naturverdier både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Bestandene utgjør også en viktig ressurs som gir grunnlag for kulturtradisjoner og næringsvirksomhet. Situasjonen for laksen er imidlertid mer alvorlig enn noensinne, og om lag en tredjedel av bestandene er enten utryddet, sterkt truet eller sårbare. Regjeringen vil derfor styrke lakseforvaltningen i tråd med de forslagene som er fremmet i St.meld. nr. 8 (1999–2000), jf. kap. 2.4. I tillegg vil Regjeringen opprette en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder , jf. meldingens kap. 2.4.3. Regjeringen vil fremme et konkret forslag til en slik ordning i løpet av 2001.
I NOU 1999:9 «Til laks åt alle kan ingen gjera?» foreslo Villaksutvalget at det opprettes nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Forslaget går ut på at villaksen skal gis særskilt beskyttelse i 50 vassdrag og 9 sjøområder. Dette vil ifølge utvalget blant annet innebære at det legges restriksjoner på utnyttelsen av vassdragene, og at de aktuelle sjøområdene ikke benyttes til matfiskoppdrett av laksefisk, jf. boks 3.1.
Høringen av Villaksutvalgets innstilling viste at det var bred oppslutning om å innføre en ordning med nasjonale laksevassdrag og -fjorder. Det ble imidlertid reist vesentlige innvendinger mot forslaget, først og fremst de delene av forslaget som innebærer vern mot kraftutbygging i 19 nye vassdrag og forbud mot matfiskoppdrett av laks i Øst-Finnmark.
Regjeringen tar sikte på å etablere en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. En slik ordning vil, sammen med de øvrige tiltakene som er presentert i St.meld. nr. 8 (1999–2000), gi Norge en helhetlig og framtidsrettet villaksforvaltning. Dette vil, sammen med andre tiltak, kunne bidra til å sikre både de norske laksebestandene og den nord-atlantiske villaksen. Nasjonale laksevassdrag og -fjorder vil imidlertid berøre andre vesentlige samfunnsinteresser. Dette gjelder ikke minst oppdrettsnæringen som er av stor betydning for norsk økonomi og en av våre viktigste eksportnæringer. Det er også knyttet store verdier til de foreslåtte vassdragene, blant annet et betydelig vannkraftpotensial. Regjeringen vil sørge for at forholdet til alle de interessene og verdiene som er knyttet til vassdragene, er tilstrekkelig belyst og avveid før det blir tatt stilling til restriksjonsnivå for tiltak i nasjonale laksevassdrag.
Boks 3.1 Villaksutvalgets forslag om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og -fjorder
Villaksutvalget har foreslått å opprette 50 nasjonale laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjorder. Ved utvelgelsen er det bl.a. lagt vekt på:
laksebestandens størrelse og produktivitet
geografisk spredning
bestander av storlaks og smålaks
representativt utvalg av vassdragssystemer.
33 av vassdragene har utløp i de 9 fjordene som er foreslått som nasjonale laksefjorder. Vassdragene og fjordene danner dermed helhetlige systemer som omfatter leveområdene både i sjøen og vassdragene.
Forslaget innebærer et vern mot bl.a. vassdragsreguleringer, veibygging, forurensning og matfiskoppdrett av anadrome laksefisk.
Villaksutvalget foreslo å lovfeste ordningen i lov om lakse- og innlandsfisk.
En ordning med nasjonale laksevassdrag og –fjorder vil også innebære en økt innsats for de prioriterte laksebestandene gjennom tilpasninger i lakseforvaltningen for øvrig. Det er blant annet aktuelt å gi de bestandene som er omfattet av ordningen en særlig prioritet i det generelle bevarings- og forvaltningsarbeidet.
Ordningen med nasjonale laksevassdrag og –fjorder skal forankres i et hensiktsmessig lovverk, og forvaltningen av områdene vil skje i henhold til dagens ansvarsfordeling mellom sektormyndighetene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2001 med hvordan dette skal gjøres og med et forslag til en slik ordning.
3.1 Nasjonale laksevassdrag
Regjeringen legger vekt på at forholdet til alle de interessene og verdiene som er knyttet til vassdragene, herunder vannkraftpotensialet, blir avklart og avveid før det opprettes nasjonale laksevassdrag.
En avveining i forhold til vannkraftinteressene er allerede foretatt for 28 av de 50 foreslåtte vassdragene gjennom Stortingets behandling av verneplanene for vassdrag, jf. også Ot.prp. nr. 39 (1998–99) Lov om vassdrag og grunnvann. De retningslinjene som er lagt til grunn for forvaltningen av de vernede vassdragene i dag, er langt på vei i samsvar med de kravene som må stilles til forvaltningen av et nasjonalt laksevassdrag. Det er likevel aktuelt å innføre nye bestemmelser for forvaltningen av disse vassdragene. Det er derfor nødvendig å avveie konsekvensene for annen virksomhet enn vannkraftutbygging før disse vassdragene kan etableres som nasjonale laksevassdrag.
De øvrige 22 vassdragene inngår ikke i verneplanene for vassdrag, og i 19 av disse foreligger det vannkraftprosjekter som samlet representerer et kraftpotensial på ca. 6 TWh. Alle disse prosjektene er plassert i Samlet plan for vassdrag. De prosjektene som er klarert for konsesjonsbehandling, utgjør et kraftpotensial på ca. 3,9 TWh.
Regjeringen vil blant annet avklare forholdet til vannkraftinteressene før det tas stilling til om disse vassdragene skal opprettes som nasjonale laksevassdrag. Denne avklaringen vil bli gjort som del av en gjennomgang av Samlet plan og supplering av verneplanene for vassdrag, jf. St.meld. nr. 29 (1998–99) Om energipolitikken og Innst.S. nr. 122 (1999–2000). I den forbindelse vil hensynet til villaksen i de aktuelle vassdragene bli særlig vurdert, sammen med andre viktige hensyn. Stortinget vil dermed få anledning til å vurdere også disse vassdragene i en helhetlig sammenheng før det tas stilling til om de skal opprettes som nasjonale laksevassdrag.
Dette betyr at ordningen i første omgang vil omfatte vassdrag som allerede inngår i verneplanene for vassdrag. Ordningen vil så bli supplert med nye vassdrag etter at det er foretatt en gjennomgang av Samlet plan og supplering av verneplanene for vassdrag. Det kan også være aktuelt å foreta visse endringer i det utvalget av nasjonale laksevassdrag som Villaksutvalget har foreslått.
3.2 Nasjonale laksefjorder
Etablering av en ordning med nasjonale laksefjorder vil først og fremst berøre havbruksnæringen. Regjeringen vil legge vekt på at alle forhold som er knyttet til havbruket blir avklart og avveid før det tas stilling til omfanget av slike nasjonale laksefjorder.
En ordning med nasjonale laksefjorder vil innebære at det innføres strengere restriksjoner for drift av matfiskoppdrett av laks i enkelte fjordområder. Det kan også bety at oppdrettsanlegg må flyttes. I disse tilfellene vil det være viktig å begrense mulige negative konsekvenser for de bedrifter og lokalsamfunn som blir berørt. For å begrense de lokale konsekvensene legges det opp til fleksible overgangsordninger, og det vurderes tiltak for å stimulere til alternativ næringsvirksomhet, bl.a. oppdrett av andre arter. Det er også aktuelt å velge en annen avgrensning av områdene enn det utvalget har foreslått.
På regionalt nivå berører Villaksutvalgets forslag i særlig grad Finnmark. Bakgrunnen for dette er at det vil være særlig viktig å bevare de store og livskraftige laksebestandene i Finnmark. Dette gjelder ikke minst Tanavassdraget som er verdens viktigste laksevassdrag og en norsk-finsk fellesressurs. Villaksen i Finnmark, ikke minst i Tana, er av stor betydning for samisk samfunnsliv og kultur.
Regjeringen mener likevel at utvalgets forslag til nasjonale laksefjorder og sjøområder vil legge for store begrensninger på oppdrettsnæringen i Finnmark i forhold til områdene i landet for øvrig. Av de 22 lakseoppdrettskonsesjonene som er berørt av Villaksutvalgets forslag på landsbasis, ligger 15 i Finnmark. For å begrense de regionale konsekvensene vil Regjeringen derfor legge opp til en mindre omfattende ordning i Finnmark enn det utvalget har foreslått. Dette vil spesielt gjelde Øst-Finnmark.
Det er for øvrig ikke aktuelt å tildele nye konsesjoner for matfiskoppdrett i de områdene som er foreslått av Villaksutvalget, før omfanget av ordningen er nærmere avklart.