1 Innledning

I overkant av 2000 kvinner ble i perioden 1975 til 1986 strålebehandlet for brystkreft ved Radiumhospitalet. 1496 pasienter ble behandlet med et nytt behandlingsmønster, 4.3 Gy x 10, og mange av disse har fått omfattende skader, hovedsaklig senskader. Behandlingsregimet ble avsluttet i 1986.

Det ble redegjort for saken for Stortinget 24. april 1997 av helseminister Gudmund Hernes, og det ble da signalisert at man ville nedsette et utvalg for å se på de erstatningsrettslige sidene ved saken. Erstatningsutvalget for stråleskader ble nedsatt 3. juni 1997, med sorenskriver Gunnar Lind som leder. Utvalget består videre av prof.dr.med Erik Wist og prof.dr.med. Olav Dahl. Utvalget var først i funksjon 1. oktober 1997, og 28. april 1998 avga utvalget sin delinnstilling til Sosial- og helsedepartementet. Delinnstillingen følger som utrykt vedlegg til proposisjonen. Departementets forslag bygger på utvalgets innstilling.

Utvalgets arbeid omfatter 266 av de strålebehandlede kvinnene. Det lave antallet i forhold til det totale antall pasienter som ble behandlet, skyldes at mange av kvinnene allerede er døde. Enkelte har det dessuten ikke vært mulig å få kontakt med. Når det gjelder erstatning til etterlatte, er utvalgets mandat avgrenset mot dette. Det er imidlertid gjort unntak for etterlatte etter de som deltok i etterundersøkelsen, dersom noen av disse skulle dø før erstatning er utbetalt. Departementet har begrunnet denne avgrensningen med at det i utgangspunktet kun vil være for de etterundersøkte man har tilstrekkelig materiale til å dokumentere eventuell skade og skadeomfang. Det er derfor avgrenset mot eventuelle krav fra etterlatte etter de 46 som var innkalt til, men ikke gjennomgikk undersøkelsen. Unntak kan imidlertid tenkes også her dersom det blant disse på annen måte foreligger dokumentasjon for stråleskade, omfang og tap.

Sosial- og helsedepartementet gav sin tilslutning til Erstatningsutvalgets konklusjoner og tilrådninger i brev av 8. juli 1998.

Av hensyn til de stråleskadde er det svært viktig at spørsmålet om erstatningsutmåling ikke tar for lang tid. En forlengelse av saken vil medføre en ytterligere belastning for disse kvinnene.