7 Radioaktivitet

7.1 Innledning

Statens dekning av kostnader som en følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken har som prinsipielt utgangspunkt det vedtak som Regjeringen fattet om økonomisk skadesløshet 31. juli 1986.

Den endelige dekningen av disse kostnadene har vært gjort etterskuddsvis. men det har de siste årene vært gitt en disposisjonsbevilgning for å gi en foreløpig dekning av kostnadene ved gjennomføringen av tiltakene. inntil den endelige finansieringen kan avklares.

7.2 Sluttoppgjør for slaktesesongen 1995/96

Etter sluttfinansiering av tiltakskostnadene for slaktesesongen 1994/95 hadde en ved reindriftsforhandlingene i 1996 en rest på 114.072 kroner til disposisjon for tiltak i slaktesesongen 1995/96. Det ble ved reindriftsforhandlingene i 1995 avsatt til sammen 5.0 mill. kroner for å finansiere iverksetting av tiltakspakken for slaktesesongen 1995/96. Av dette kom 3.0 mill. kroner i form av en disposisjonsbevilgning etter samme mønster som tidligere år. og 2.0 mill. kroner av overførte beløp fra kap. 1151 post 80.

Adgangen til å overføre 2.0 mill. kroner fra kap. 1151 post 80 (nåværende post 75). jfr. romertallsvedtak II i St.prp. nr. 40 (1995-96). er ikke blitt benyttet. Dette skyldes dels at behovet for midler til radioaktivitetstiltak er blitt mindre enn beregnet. og dels at forbruket av midler fra post 80 (direkte tilskudd) i 1996 har vært så høyt at det ikke har gitt rom for overføringen. Det høye forbruket skyldes i hovedsak utbetaling av tilskudd i forbindelse med utslakting og avvikling etter Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.

Det stod ut fra forannevnte 5.114.072 kroner til disposisjon for forberedende tiltak for slaktesesongen 1995/96. De endelige kostnadene ble som følger:

7.3 Slaktesesongen 1996/97

Det ble forut for slaktesesongen 1996/97 utformet en tiltakspakke mot radioaktivitet etter samme mønster som tidligere år. Tiltakene har vært basert på de samme virkemidlene som har vært i bruk tidligere og som man etter hvert har opparbeidet seg betydelig erfaring med. Tiltakene tar sikte på å redusere antall rein som kasseres, og utviklingen viser at dette lykkes i større og større grad. Det er imidlertid kostnader forbundet med å unngå kassering, så som tidlig slakting og nedfôring. Det har vært lagt stor vekt på å gjøre tiltakene så kostnadseffektive som mulig.

Det ble ved fjorårets reindriftsforhandlinger avsatt en disposisjonsbevilgning 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av tiltakspakken for slaktesesongen 1996/97. Det har imidlertid vært nødvendig å bruke 330.735 kroner av denne disposisjonsbevilgningen for å sluttfinansiere tiltakspakken for slaktesesongen 1995/96 (jfr. avsnitt 5.2). Det står således 4.169.265 kroner til disposisjon til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i slaktesesongen 1996/97.

Prognosen for slaktesesongen 1996/97 viser et behov på om lag 4,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet. Inndekning av evt. manglende beløp vil, i tråd med tidligere praksis, bli gjort ved å trekke på disposisjonbevilgningen for kommende slaktesesong (jfr. neste avsnitt).

7.4 Tiltak i slaktesesongen 1997/98

I forbindelse med forhandlingene i 1992 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på budsjettstyring og virkning av ulike virkemidler for å redusere tiltakskostnadene. Gruppen anbefalte at en fortsatt anvender tidligslakting som hovedvirkemiddel, men begrenser dette til slakting av kalv. Vomtabletter (vombolus) og fôring bør anvendes når tidligslakting ikke er tilstrekkelig for å unngå kassering av kjøttet. Konklusjonene fra denne arbeidsgruppen ble lagt til grunn i forbindelse med tiltakspakkene for slaktesesongene 1995/96 og 1996/97, og vil også være retningsgivende for tiltakene for kommende slaktesesong.

Departementet vil, i tråd med tidligere praksis, foreslå at det avsettes en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kroner for å finansiere iverksetting av en tiltakspakke for slaktesesongen 1997/98.