Styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor

Til innholdsfortegnelse

2 Begreper og sammenhenger i arbeidet med sikkerhet og beredskap

Sentrale begreper i sikkerhets- og beredskapsarbeidet:

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger.

Statssikkerhet er ivaretagelse av statens eksistens, suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Statssikkerhet har tradisjonelt vært knyttet til forsvaret av territoriet mot væpnede angrep, men den kan også utfordres ved påvirkning med ulike former for pressmidler mot norske myndigheter og samfunnsaktører.

Nasjonal sikkerhet er statssikkerhet og en avgrenset del av samfunnssikkerhetsområdet, som er av vesentlig betydning for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nasjonale sikkerhetsinteresser er landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til; (a) de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet, (b) forsvar, sikkerhet og beredskap, (c) forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner, (d) økonomisk stabilitet og handlefrihet, og (e) samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet.2

Forebyggende sikkerhet benyttes i sikkerhetsloven og omfatter både tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og tiltak som reduserer virkningene ved en slik hendelse.

Forebyggende sikkerhetsarbeid er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende tiltak mot sikkerhetstruende virksomhet og følger av slik virksomhet.3

Beredskap er definert som planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig.

Enkrise er en uønsket situasjon med høy grad av usikkerhet og potensielt uakseptable konsekvenser for de enkeltpersoner, organisasjoner eller stater som rammes.

Krisehåndtering er summen av tiltak som iverksettes når en krise har inntruffet, for å begrense skadene og bringe krisen til opphør.

Sektor er innenfor samfunnssikkerhetsarbeidet et departements samlede politikkområde. Det omfatter områder som kan styres direkte av departementet, og som ivaretas av underlagte etater og virksomheter, samt de områdene hvor styringsmulighetene er mer begrensede. Sistnevnte er for eksempel områder som ivaretas av aktører som kommuner og private virksomheter.4

Definisjonene over er i stor grad hentet fra Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) bruker begrepene "samfunnssikkerhetsfeltet" og "samfunnssikkerhetsarbeidet" når samfunnssikkerhet omtales i sin helhet eller overordnet. Samfunnssikkerhetsarbeid omfatter forebygging, beredskap og krisehåndtering. KD benytter samme terminologi som JD. Arbeidsmiljørelatert HMS-arbeid er i utgangspunktet ikke en del av samfunnssikkerhetsarbeidet, men det er viktig å se områdene i sammenheng.

Figur 1 Samfunnssikkerhet som en kjede5

Regjeringen ser arbeidet med samfunnssikkerhet som en kjede. Systematisk kunnskapsutvikling som grunnlag for forebyggende tiltak skal bidra til færre uønskede hendelser og et bedre beredskapsarbeid. God beredskap gjør ansvarlige aktører i stand til å håndtere hendelser og gjenopprette samfunnets funksjoner raskt, hvis hendelsen skulle inntreffe. I alle ledd av kjeden er kontinuerlig læring, forbedring og tilpasning til endringer i risiko- og sårbarhetsbildet en forutsetning for å lykkes.

Fotnoter

2.

Sikkerhetsloven § 1-5, punkt 1.

3.

Sikkerhetsloven § 1-5, punkt 3.

4.

Kommentardelen til samfunnssikkerhetsinstruksen, punkt 2, kapittel IV.

5.

Figuren er hentet fra Meld. St. 5 (2020-2021): Samfunnssikkerhet i en usikker verden.
Til forsiden