1 Bakgrunn
Foto: Ragnar Rørnes
1.1 Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023
Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 – Rom for demokrati og dannelse1 ble lagt fram av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap i 2019, og videreført av regjeringen Støre i 2021. Hensikten med strategien er å videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen. Hovedgrepet i strategien er aktiv formidling, og ett av målene er å nå ut til de som ikke bruker biblioteket. Strategien beskriver 25 tiltak som skal gjennomføres i strategiperioden. Tiltakene retter seg blant annet mot folkebibliotek, fylkesbibliotek, skoler, universitet og høyskoler. Hovedvekten av tiltakene skal gjennomføres av eller i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, mens enkelte tiltak følges opp av Utdanningsdirektoratet. Oversikt over status for oppfølgingen av tiltakene følger vedlagt.
Strategien beskriver tre hovedlinjer for arbeidet med bibliotekutvikling i strategiperioden:
- Formidling: I strategiperioden skal det satses på å styrke bibliotekenes og bibliotekansattes arbeid med å formidle det store mangfoldet i bibliotekenes samlinger. Nasjonalbiblioteket lyser derfor ut midler til formidling med mål om å nå nye bibliotekbrukere, få flere til å lese og å øke utlånet. Det er folke- og fylkesbibliotekene som kan søke om disse midlene.
- Samarbeid og utvikling: I strategiperioden vil Nasjonalbiblioteket bruke utviklingsmidler for å styrke samarbeid og ressursdeling mellom bibliotek, institusjonstyper og forvaltningsnivå. Det vil særlig bli lagt vekt på kommune- og regionreformen, og det vil bli vurdert om denne fører til endringer i biblioteklandskapet som krever tiltak.
- Infrastruktur: Regjeringen vil styrke og videreutvikle Nasjonalbibliotekets felles fysiske og digitale infrastruktur for landets bibliotek. Målet er at bibliotekenes samlede ressurser både fysisk og digitalt skal bli bedre tilgjengelig for befolkningen over hele landet. På denne måten vil det også frigjøres ressurser i det enkelte bibliotek, som kan og bør brukes til økt satsing på formidling og innholdsproduksjon. Som en del av nasjonal infrastruktur vil Nasjonalbiblioteket tilby kompetanse som bibliotekene trenger.
Nasjonalbiblioteket har opprettet et strategisk råd for å følge opp strategien. Rådet bidrar til en god, regelmessig og samordnet dialog med bibliotekene i strategiperioden. Rådet består av 15 bibliotekledere fra hele landet.2
1.2 Utvidelse av bibliotekstrategien
I Prop. 1 S (2022–2023) for Kultur- og likestillingsdepartementet omtales Nasjonalbibliotekets rolle som statens utviklingsorgan for biblioteksektoren. Videre står det at regjeringen vil prioritere prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotekfeltet når overskuddet av spillemidler skal fordeles i 2023, og at departementet vil revidere den nasjonale bibliotekstrategien.
I desember 2022 fikk Nasjonalbiblioteket i oppdrag å foreslå en revidering av bibliotekstrategien. Oppdraget innebar å gå gjennom eksisterende tiltak for eventuelt å oppdatere disse, og å foreslå nye tiltak til strategien med den hensikt å gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet. De nye tiltakene skal komme i tillegg til tiltakene som er nedtegnet i bibliotekstrategien for 2020–2023. I oppdraget ble det videre presisert at Nasjonalbibliotekets strategiske råd skal involveres i prosessen, og at de nye tiltakene skal eies av Kultur- og likestillingsdepartementet og følges opp av Nasjonalbiblioteket. Kunnskapsdepartementets tiltak i bibliotekstrategien gjelder ut 2023. Kunnskapsdepartementet vil se sine tiltak i strategien i sammenheng med en ny leselyststrategi.
Utvidet nasjonal bibliotekstrategi er basert på forslag fra Nasjonalbiblioteket, som igjen bygger på innspill fra eksterne aktører og diskusjoner med Nasjonalbibliotekets strategiske råd.
1.3 Forlengelse av strategiperioden
I 2019 hadde bibliotekene 25 millioner besøk og 15 millioner utlån. 54 pst. av befolkningen benyttet bibliotekene dette året. Etter 2019 falt besøk og utlån dramatisk, som følge av pandemien. På grunn av nedstengningen i 2020 kom ikke bibliotekene igang med formidlingsaktivitet slik bibliotekstrategien 2020–2023 la opp til, og strategiperioden for tiltakene som følges opp av Nasjonalbiblioteket ble derfor allerede da forlenget ut 2024. Store deler av strategiperioden har gått med til å få tilbake det publikummet som benyttet bibliotekene før 2020.
Regjeringen forlenger strategiperioden til ut 2025 slik at innsatsområdet aktiv formidling får tid til å virke i tråd med intensjonene i strategien.