5 Kommunal planlegging

I Norge er mye av ansvaret for samfunnsutviklingen og arealplanleggingen lagt til kommunene. Derfor har kommunen også en særlig viktig rolle i å påse at hensynet til universell utforming blir ivaretatt i samfunnsplanleggingen. Kommunens planleggere bør ha et bevisst forhold til hvordan universell utforming skal innarbeides som et sentralt hensyn i de enkelte planene, og sikre at det ivaretas i alle stadier – fra planstrategien og ned til den enkelte byggesak.

Kommunal oversiktsplanlegging skal ifølge § 11-1 i plan- og bygningsloven omfatte kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommunen skal også i nødvendig grad utarbeide reguleringsplaner. Planstrategien skal avklare behovet for kommunal planlegging i kommende fireårsperiode.

Kommuneplanleggingen er en prosess fra samfunnsdelen med statusbeskrivelse av demografisk utvikling, folkehelse, virksomhetenes status og behov og kommunens økonomiske situasjon. Videre skal tiltak beskrives i handlingsdelen, og den økonomiske prioriteringen mellom tiltakene er i økonomiplanen. I arealplanen blir kommunens prioriteringer og beslutninger kartfestet med dertil hørende bestemmelser.

Samfunnsdelen gir politisk forankring, mens arealdelen er kommunens viktigste verktøy for styring av arealbruken i tråd med målene for kommunens utvikling i samfunnsdelen.

Det er viktig at alle virksomheter i kommunen deltar i planprosessen fra innledende drøftinger til økonomiske prioriteringer, fordi det er her beslutninger tas om hvordan kommunesamfunnet kan utvikle seg og hvilke tiltak som kan gjennomføres i den neste 4-årsperioden.

5.1 Kommunal planstrategi

Kommunestyret skal minst en gang i valgperioden, senest ett år etter at det ble konstituert, lage og vedta en kommunal planstrategi, jf. § 10-1. Veileder om kommunal planstrategi forklarer dette nærmere.

Planstrategien er ikke en plan. Planstrategien er et verktøy til å avklare hvilke planoppgaver som skal prioriteres i valgperioden.

Planstrategien skal bl.a. drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutviklingen.

Hvordan det skal tas hensyn til universell utforming i kommunens planer, er et tema som skal drøftes i planstrategien. Hensynet til universell utforming i planstrategien må ses i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel, økonomiplanen, sektorplaner og arealplaner.

Det går fram av § 10-1 at kommunen bør legge opp til bred medvirkning og debatt for allmennheten som grunnlag for behandlingen. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne bør kunne gi innspill til beskrivelsen av status om universell utforming i kommunen, og om er det behov for delplaner om for eksempel universell utforming.

5.1.1 Aktuelle vurderinger i arbeidet med kommunal planstrategi

Listen under er til refleksjon og til hjelp i drøftinger ved utarbeidelse av planstrategien.

Samfunnsutviklingen - kunnskapsgrunnlaget

  • Hva er de viktigste utviklingstrekkene i kommunen innen universell utforming?
  • Er det behov for å kartlegge skoler, andre kommunale bygg, offentlig infrastruktur, barnetråkk, utearealer, friluftsområder, kulturminner eller kulturarenaer for å avklare status om de er universelt utformet? (for hjelp til å velge kartleggingsmetode se kapittel 5 Kartleggingsmetoder og veiledere.)
  • Hvordan kan kommunen bli bedre på universell utforming (skolene, uteområdene, byggene, tjenestene, virksomhetene, annen infrastruktur)?

Drøfting av eksisterende planer

  • Hvordan er universell utforming fulgt opp i gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner?
  • Bør noen planer eller strategier revideres for at universell utforming skal tas bedre hånd om? Er det hensiktsmessig å se dette arbeidet i sammenheng med andre virksomheters planlegging?

Vurdering av behovet for nye planer

  • Er det behov for egne planer for å prioritere enkelte områder som er særlig viktige for å oppnå et universelt utformet samfunn, for eksempel skoler, andre kommunale bygg, offentlig infrastruktur, utearealer, grønnstruktur, friluftsområder, kulturminner, kulturarenaer osv.?

Medvirkning

  • Hvordan trekke inn rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldreråd og ungdomsråd inn i utarbeidelsen av planstrategien?

5.1.2 Eksempler: universell utforming i planstrategier

Under gis noen eksempler på hvordan et utvalg kommuner har ivaretatt universell utforming i sin planstrategi. Eksemplene er ikke en uttømmende liste:

Meløy kommune 4 vektlegger universell utforming og tilgjengelighet i utkast til kommunal planstrategi for Meløy 2020-2023 og i planprogram for samfunnsdelen, og beskriver kommunens utfordringer knyttet til tematikken:

«Kommunen må utvikle et aldersvennlig og inkluderende lokalsamfunn, med satsing på universell utforming og tilgjengelighet i offentlige bygg og uteområder. Tilgjengeligheten er kartlagt i offentlige bygg, men fortsatt er det slik at mange tiltak gjenstår. Meløy har også for få turløyper og friluftsområder tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser.»

Oppdal kommune 5 sin planstrategi 2020-2023 knytter universell utforming til kommunens folkehelsearbeid:

«Folkehelseplanen 2017-2021 skal revideres i planperioden. Vi vil tilrettelegge for at hele befolkningen kan ta sunne og helsefremmende valg med fokus på tilgjengelighet og helsefremmende tilrettelegging i sentrum, bo- og nærmiljø, sosiale møteplasser, nærturområder, friområder, natur og friluftsliv. Vi vil styrke samhandling og tilrettelegging for frivillig sektor, samt god livskvalitet og mestring for eldre og personer med kroniske lidelser. Omleggingen av kjøremønster som følge av ny E6 krever en sikring av gang- og sykkeltrafikk til sentralskoleanlegget og sentrumsfunksjonene, jf. universell utforming. Disse områdene blir videre fulgt opp i blant annet kommuneplanen, reguleringsplaner og planer innenfor folkehelse og omsorg.»

Oslo kommune 6 fastsetter gjennom utkast til planstrategi 2020-2023 at Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser og Prinsipper for universell utforming i Oslo kommune skal rulleres i perioden.

Etne kommune 7 beskriver i sin planstrategi for 2016-2020 kommunens strategier for at alle innbyggere skal kunne bruke bygninger og omgivelser og kommunens oppfølging:

«Alle innbyggarar skal kunne nytte bygningar og omgjevnader. Dette gjeld særleg tettstadene Etnesjøen og Skånevik. Tettstadsanalysen ‘Etnesjøen 2020’ har peikt mot dårleg tilgjenge og utforming i Etnesjøen. Det er ikkje klart skilje mellom mjuke og harde trafikkantar. Det vart også foreslått utforming av miljøgate i sentrum. Dette kan verte enklare å implementere etter omlegging av europavegen.
Strategiar: Fullføre arbeidet med gang- og sykkelvegar i tettstadene; Greie ut moglegheitene for betre samspel mellom trafikkantar i tettstadene; Legga til rette for betre samspel mellom mjuke og harde trafikkantar i tettstadene; Gjere det innbydande, og enklare, å bruke gang og sykkel i tettstadene; Informasjon om, og frå, kommunen skal vere lett tilgjengeleg på kommunen sine heimesider.
Oppfølging: Samfunnsdel til kommuneplanen (ny); Arealdel til kommuneplanen (ny); Kommunedelplan Etnesjøen; Folkehelseoversikt; Trafikksikringsplan.»

Bergen kommune skriver i sin planstrategi (2019-2023):

«Alle treng ein stad å bu, og byrådet meiner det er viktig at kommunen tek eit særleg ansvar for å sikre at alle bergensarar har tilgang til ein bustad, i gode nabolag som førebygger einsemd og isolasjon. Universell utforming skal ligge til grunn for all byutvikling i byen.»

I Bergen kommunes drøfting av behovet for rullering av eksisterende planer og behov for nye planer skriver de:

«Universell utforming fremmar like moglegheiter for personar med nedsett funksjonsevne med tanke på samfunnsdeltaking og friheit i dagleglivet. Det blir lettare for alle å bevege seg, finne fram og forstå omgivnadane. Plan for universell utforming skal omhandle kommunen sitt arbeid med bygg, byrom og byutvikling, styrke kompetansen i eigen organisasjon og bidra til å auke den allmenne forståinga av universell utforming både i kommunen som organisasjon så vel som bysamfunnet. Planarbeidet blei starta opp av byrådet i oktober 2019 basert på planstrategi for perioden 2015–2019».

5.2 Kommunedelplaner, temaplaner og strategier

Mange kommuner velger å lage egne kommunedelplaner, temaplaner eller strategier for å øke oppmerksomheten om universell utforming. Dette er i tråd med § 11-1, tredje ledd som sier at «Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder».

Både kommunedelplaner, temaplaner og strategier kan være gode virkemiddler for å heve kunnskapen om og få økt fokus på universell utforming i kommunen. Mange opplever selve prosessen med utarbeidelsen av disse planene eller strategiene som nyttig. Det er viktig at det er samsvar mellom disse og de øvrige planprosessene, og at de løftes inn i arbeidet med samfunnsplanen. Slik kan de følges opp i handlingsdelen og økonomiplanen og bli en del av kommunenes prioritering av ressurser.

Av og til skjer utviklingen raskt, som da de nye sparkesyklene kom. Dersom kommunene opplever at de må møte endringene i samfunnet med nye tiltak utenom den normale fire-årlige rulleringen av kommuneplanen, kan utarbeidelse av temaplaner eller tematiske strategier være et godt verktøy.

5.3 Kommuneplanens samfunnsdel

I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen, herunder miljømessige utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Særlig viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, inkludering, integrering, næringspolitikk m.m. Utfordringer knyttet til universell utforming av kommunens tjenester, bygg og infrastruktur skal vektlegges.

Samfunnsdelen skal synliggjøre de strategiske valgene kommunen tar. Hensikten er å beskrive sammenhengen mellom de langsiktige mål og strategier som trekkes opp i samfunnsdelen og de fysiske konsekvensene. Dette utdypes i lovkommentaren til plan- og bygningsloven.

Det understrekes at det er i samfunnsdelen kommunen med utgangspunkt i vedtatt planstrategi og planprogram, beskriver hvilke mål og delmål som skal prioriteres videre. Dette vil så danne rammer for handlingsdelen og gi innspill til arealdelen.

Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 14-4 kan inngå i handlingsdelen. Se veileder Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen .

5.3.1 Aktuelle vurderinger - kommuneplanens samfunnsdel

Listen under er til refleksjon og til hjelp i drøftinger ved utarbeidelse av eller rullering av samfunnsdelen. Hvorvidt og om den utkvitteres skriftlig er opp til kommunen.

  • Hvordan skal universell utforming ivaretas i kommuneplanens samfunnsdel?
  • Hvordan er utviklingen i befolkningen når det gjelder flere eldre og grupper med behov for ekstra tilrettelegging?
  • Hvordan skal man jobbe med universell utforming på tvers av kommunens virksomheter?
  • Hvilke mål skal kommunen sette seg og hvilke tiltak må kommunen iverksette for å bidra til et mer universelt utformet og inkluderende samfunn? (særlig barn og unge, folkehelse, eldre, integrering og inkludering).
  • Hvilke arealmessige konsekvenser vil dette føre til?
  • Er kommunens bygg og anlegg universelt utformet? (barne- og ungdomskoler parker, publikumsområder, fortau, stier og kulturarenaer).
  • Er det spesielt behov for strakstiltak i noen områder?
  • Hvordan følges dette opp i handlingsdelen og økonomiplanen?

Veilederen Kommuneplanens samfunnsdel utdyper dette noe. Se også Barne- , ungdoms-, og familiedirektoratets hjemmeside om Veikart for nærskoler www.bufdir.no .

5.3.2 Eksempler: universell utforming i kommuneplanens samfunnsdel

Under gis noen flere eksempler på hvordan et utvalg kommuner har ivaretatt universell utforming i kommuneplanens samfunnsdel. Beskrivelsen av eksemplene er ikke en uttømmende liste:

Stange kommune 8 har i sin samfunnsdel for 2014-2026 blant annet lagt prinsippet om universell utforming til grunn for kommunens planarbeid, og påpeker også kommunens utfordringer knyttet til temaet:

«Tilgjengelighet for alle! Et viktig grunnlag for aktivitet, deltakelse og et inkluderende samfunn er universell utforming. Universell utforming bygger på prinsippet om at alle mennesker, så langt det lar seg gjøre, skal ha like muligheter til å benytte seg av produkter, bygg og uteområder. Hensynet til universell utforming skal ivaretas i alt kommunalt planarbeid. Tilbud og muligheter i kommunen skal synliggjøres både på nett og gjennom en god og tydelig skilting. Utfordringen for Stange kommune er at etterslepet i kommunale bygg er stort. Målet må likevel være å tenke tilgjengelighet for alle i alt vi gjør.»

Sortland kommune 9 vektlegger i sin samfunnsdel 2008-2020 at universell utforming er viktig både for dem som bor der og gjester:

«En inkluderende by – universelt utformet. Sortland som by, er en viktig ressurs for alle som bor i Vesterålen og for alle som besøker regionen. Det er derfor viktig at byen gir alle like muligheter for deltakelse. Universell utforming i byutvikling innebærer at bygg og uteområder formes og vedlikeholdes på en slik måte at flest mulig kan leve, bo og bruke byen uten spesiell tilrettelegging eller hjelp. Både innbyggere og gjester møtes med omsorg, omtanke og gjestfrihet.»

Ullensaker kommune 10 har i kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 universell utforming som en viktig føring for kommunens prioriteringer mot 2030:

«Det holdes et tydelig fokus på prinsippene om universell utforming i planlegging og utforming av bygninger, uteoppholdsarealer og friluftsområder. [Ullensaker kommunes oppgaver] Sørge for at kommunale bygg og øvrige publikumsbygg er tilgjengelige for alle og at universell utforming gjøres mer brukervennlig. God og aktiv brukermedvirkning er viktig for å oppnå gode og funksjonelle løsninger.»

Time kommune 11 sin kommuneplan 2015-2027 bygger videre på en fylkesdelplan for universell utforming og vektlegger universell utforming blant annet i omtale av helse og livskvalitet, samt under deltaking og aktivitet:

«Med stor byggjeaktivitet i kommunen er det viktig å verna og sikra grøntområde, møteplassar og leikeplassar. God planlegging og universell utforming av bygningar og uteområde verkar positivt inn på helse og livskvalitet og vernar mot risikofaktorar. […] I kommunen er universell utforming et prinsipp som vert tatt med i alle planprosessar og byggjeprosjekt slik at publikumsbygg, tur- og friområde, bustader, vegar og tiltak langs kollektivtransportaksane kan brukast av alle menneske utan spesiell tilpassing.»

Tidligere Fusa kommunes 12 samfunnsdel har tre hovedsatsingsområder:

  • Berekraftige lokalsamfunn
  • Treffsikre kommunale tenester
  • Samhandling og samarbeid

De skriver der:

«Innanfor satsingsområdet ‘berekraftige lokalsamfunn’ skal hovudfokus vera på Fusa som naturkommune, bukommune og arbeidskommune. Omgrepet ‘berekraft’ har òg ein sosial og kulturell dimensjon. Vi vil at innbyggjarane våre skal oppleva livskvalitet. Vi vil at Fusa skal vera ein trygg og god bukommune.
Satsingsområde 1 Berekraftige lokalsamfunn, har som mål ‘Bukommunen Fusa – TRIVSEL FOR ALLE’. Under dette målet står det blant annet:
Vi satsar på eit variert fritidstilbod for alle og fleire sosiale møteplassar ved bla å: Satsa aktivt på universell utforming slik at alle har gode føresetnader for å ta del i fritidsaktivitetar, uavhengig av funksjonsevne.»

5.4 Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel skal bygge på samfunnsdelen og følge opp mål og strategier som er vedtatt der. Arealdelen er kommunens viktigste verktøy for styring av arealbruken i tråd med målene for kommunens utvikling i samfunnsdelen. Kommunen skal ha en arealdel for hele kommunen, men det kan også lages kommunedelplaner for deler av kommunen, for eksempel for et tettsted, kystsonen eller et fjellområde. Veilederen om kommuneplanens arealdel har mer informasjon om planprosess og utforming av kommune­planens arealdel, se www.planlegging.no .

Arealdelen er en vesentlig del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og framtidig arealbruk. I arealdelen legges grunnlaget for utforming og utvikling av det fysiske miljøet. Det er kommunen selv som fatter vedtak om bindende arealplan og som gjennom denne planen kan sikre kvaliteter og verdier i det fysiske miljøet som må hensyntas ved utbygging.

For alle kommuneplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram jf. § 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosess med frister og deltagere, behov for utredninger og opplegg for medvirkning, spesielt med tanke på grupper som antas å bli særlig berørt.

Planprogrammet skal også gjøre rede for planprosessen med fremdriftsplan og opplegg for medvirkning, spesielt overfor grupper som antas å bli spesielt berørt. Det er viktig å involvere grupper som råd for personer med funksjonsnedsettelser og eldrerådet i prosessen, og slik kan rådet avtale med kommunen når i planprosessen det skal trekkes inn og avgi høringsuttalelser.

Alle forslag til planer etter loven skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området jf. § 4-2. Planbeskrivelsen, bør omtale hvordan man skal ivareta universell utforming i planforslaget, og eventuelt i påfølgende byggesak.

5.4.1 Bestemmelser i kommuneplanens arealdel

Kommunene kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav, herunder om universell utforming jf. § 11-9 punkt 5.

I tråd med dette kan universell utforming legges til grunn for alle arealformålene som er listet opp i §11-7, særlig viktige blir nr. 1, 2 og 3 som omhandler henholdsvis bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og grønnstruktur.

For disse arealformålene kan kommunen etter § 11-10 punktene 2 og 3 gi bestemmelser om fysisk utforming av anlegg, og hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.

Det som fastsettes i kommuneplanens arealdel angår hele befolkningen, og det er derfor viktig at kommunen jobber aktivt med involvering av ulike grupper gjennom hele planprosessen. Kommunens planleggere bør i den innledende fasen av planarbeidet lage et opplegg for hvordan man skal involvere grupper med særskilte behov for tilrettelegging, som råd for personer med funksjonsnedsettelse, eldreråd og barn og unge. Medvirkningsopplegget skal beskrives i forslag til planprogram. Gjennom god medvirkning fra ulike grupper vil man ved utarbeidelse av planforslaget kunne få nødvendige innspill og synspunkter på hva som er viktig for å få til universelle løsninger i det fysiske miljøet og hvilke hensyn som blir særlig viktig i neste fase med reguleringsplan og som bør fastsettes i arealdelen.

Kommunen kan i henhold til § 11-9 nr. 8 gi bestemmelse om forhold som skal avklares og belyses i det videre reguleringsarbeidet. Når det gjelder universell utforming, kan kommunen bestemme at det i reguleringsplanen skal avklares og belyses hvordan universell utforming er ivaretatt i utearealer, gangveier, fellesområder, lekeplasser mv. og hvilke vurderinger som er tatt.

Dersom kommunen ønsker å gi føringer om løsninger eller beskrivelser, bør kommunene bruke de juridiske virkemidlene.

5.4.2 Utbyggingsavtaler

Plan og bygningsloven § 11-9 nr. 2 gir kommunen mulighet for å gi bestemmelser til kommuneplanens arealdel om utbyggingsavtaler etter § 17-2. Det er bestemmelsene om utbyggingsavtaler som gir rammene for hva som kan tas inn i vedtaket og bestemmelsene. Utbyggingsavtale vil vanligvis være knyttet til reguleringsplaner som legger til rette for privat utbygging av vanlige byggeformål som bolig, næring, hytter, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur samt grønnstruktur.

I den grad det i kommuneplanens arealdel gis bestemmelser om universell utforming for reguleringsplaner jf. § 12-7 nr. 4 (funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal), kan en utbyggingsavtale omhandle universell utforming.

5.4.3 Aktuelle vurderinger: kommuneplanens arealdel

Listen under er til refleksjon og til hjelp i drøftinger ved utarbeidelse av arealdelen. Hvorvidt og om den utkvitteres skriftlig er opp til kommunen.

  • Hvordan skal samfunnsdelens og arealstrategiens føringer for universell utforming opp i arealdelen?
  • Er gjeldende bestemmelser i arealdelen hensiktsmessig for å ivareta hensynet til universell utforming?
  • Ønsker kommunen for eksempel å styre plassering og utforming av viktige fellesfunksjoner som lekeplasser, parker og/eller parkeringsplasser for å oppnå at disse blir universelt utformet og tilgjengelig for alle?
  • Er det hensiktsmessig med en bestemmelse om utbyggingsavtaler i kommuneplanens arealdel, for å sikre at universell utforming blir ivaretatt i reguleringsplaner?

5.4.4 Eksempler: universell utforming i kommuneplanens arealdel

Under gis noen eksempler på hvordan noen kommuner har ivaretatt universell utforming i kommuneplanens arealdel. Eksemplene er ikke uttømmende mht. hvordan universell utforming kan ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel, men gir et inntrykk av ulike måter kommunene kan vurdere å hensynta ambisjonene for universell utforming.

Eksempel 1: Bergen kommune

Bergen kommune har generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel, og retningslinjer som inneholder «målsettinger og veiledning ved bruk av bestemmelsene». Av generelle bestemmelser er for eksempel den innledende bestemmelsen.

Utdrag:

§ 1 Formål ( pbl § 11-5, jf. §§ 3-1 og 1-1)

Kommuneplanens arealdel skal bidra til å oppnå målene som er stilt i kommuneplanens samfunnsdel. Det pekes spesielt på at vi må:

  • sørge for en grønn, bærekraftig og klimanøytral byutvikling
  • fremme inkludering, likeverd og utjevne levekårsforskjeller
  • fremme folkehelse og forebygge sykdom
  • sikre gode oppvekstmiljø for barn og unge

[…]

§ 7 Levekår ( pbl § 3-1 første ledd, bokstav e og f)

  • 7.1 Folkehelseplanen og kunnskap om levekår skal legges til grunn for all planlegging. Planforslag skal redegjøre for hvordan planen vil bidra til å oppnå kommunens mål for folkehelse og levekår.
  • 7.2 Spesielt for levekårssoner: - 10 soner med høyest indeks: Tiltak som kan ha negativ effekt på levekår bør ikke tillates - 10 soner med høyest barneutflytting: Det skal legges spesiell vekt på gode kvaliteter for barnefamilier Byutviklingen skal bidra til å fremme god folkehelse, og til reduksjon av sosiale forskjeller

§ 8 Arkitektur og byform ( pbl § 11-9 nr 6, jf. § 29-2)

  • 8.2.3 Ny byutvikling skal planlegges i en menneskelig skala, med et finmasket byromsforløp der menneskets opplevelse fra gateplan gir premisser for bygningsutformingen
  • 8.2.6 Det skal sikres kvalitet i arkitektur og byromsutforming . Det skal legges vekt på nytenking, universell utforming og innovasjon for bygninger og byrom med viktige allmenne funksjoner.

§ 15 Universell utforming ( pbl § 11-9 nr 5)

Reguleringsplaner skal redegjøre for universell utforming både internt i planområdet og i sammenheng med omgivelsene. Der det kan oppstå konflikt mellom ulike hensyn skal planarbeidet avveie alternative løsninger basert på prinsippet om inkludering og likeverd.

Bergen kommune har følgende retningslinjer som inneholder «målsettinger og veiledning ved bruk av bestemmelsene» knyttet til dette punktet: «Nye boliger skal plasseres og utformes slik at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Nye boliger bør tilrettelegges for at alle hovedfunksjoner kan være på boligens inngangsplan, særlig i sone 2 og sone 3. Trinnfri adkomst bør være hovedprinsipp. Bygninger og byrom skal utformes på en slik måte at flest mulig kan bruke disse på en likeverdig måte.»

§ 16 Mobilitet ( pbl §§ 11-9 nr 3)

16.1 Gående, syklende og kollektivtransport skal prioriteres ved planlegging av transportsystemet. 16.2 Ved regulering av tiltak etter §§ 26 og 27 (bebyggelse og anlegg) større enn 5000 m2 BRA, eller som beregnes å gi mer enn 50 arbeidsplasser skal det utarbeides mobilitetsplan.

Retningslinjer som inneholder «målsettinger og veiledning ved bruk av bestemmelsene»:

Mobilitetsplan skal blant annet redegjøre for (utdrag):

  • Hvordan det legges til rette for å begrense transportbehovet, fremme miljøvennlig transport og sikre trygg varelevering, parkering og tilkomst for alle
  • Universell tilgjengelighet

Eksempel 2: Tidligere Os kommune, nå Bjørnafjorden

Tidligere Os kommune (nå Bjørnafjorden kommune) sa i sin Planbeskrivelse til kommuneplanens arealdel (2012-2023) at universell utforming skal være et grunnprinsipp for sin stedsutvikling (se 2.1 under). Følgende sies i relasjon til universell utforming (utdrag):

2 RAMMER OG FØRESETNADER FOR PLANARBEIDET

I utarbeiding av kommuneplanens arealdel skal ein legge til grunn føringer som for eksempel lovverk, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og fylkesplanar. Os kommune har også eigne planar og utgreiingar som skal vere grunnlag for planlegginga.

2.1 OVERORDNA FØRINGAR

Universell utforming

Universell utforming har stort fokus i nasjonale strategiar, for å bidra til eit lett tilgjengeleg samfunn for alle og hindre diskriminering. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold fremjar like moglegheiter til samfunnsdeltaking. Ny teknisk forskrift (Forskrift om krav til byggverk, heimla i byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov), konkretiserar prinsippet om universell utforming.

I tillegg set Fylkesdelplan Deltaking for alle – Universell utforming 2006–2009 som mål at universell utforming skal vere ein premiss i kommuneplaner og reguleringsplanar.

I samband med tettstadsutvikling og fokus på forsterking av tettstadsstrukturen i Os kommune, vil universell utforming vere eit grunnprinsipp.

Arealdelen til kommuneplanen for Os 2012 – 2023 .

5 FØRESEGNER OG RETNINGSLINJER TIL AREALDELEN

Planen er heimla i PBL § 5.

Føresegnene til arealplanen er ein del av planen, og har juridisk verknad på lik linje med plankartet. Desse er skrivne som nummererte kulepunkt.

Retningslinjene er ikkje juridisk bindande, men er retningsgjevande og gjev utfyllande opplysningar til føresegnene.

5.3.1 GENERELLE RETNINGSLINJER

[…]

5. Ved utbygging og gjennomføring av tiltak bør det i størst mogeleg grad sikrast god tilgjenge for alle, til dømes rørslehemma, orienteringshemma og miljøhemma (universell utforming). Bygningar og anlegg skal gjevast universell utforming slik at dei kan brukast på like vilkår av så stor del av innbuarane som mogeleg.

Eksempel 3: Trondheim kommune:

I veilederen «Krav til uterom» knyttet til kommuneplanes arealdel 2012–2024, setter kommunen krav om universell utforming av uterom (utdrag):

« Krav til uterom - veileder Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 16 ».

Retningslinjer og bestemmelser KPA 12-24 30.

Uterom for bolig

§ 30.1 Uterom skal være mest mulig sammenhengende, ha gode solforhold, tilfredsstillende støynivå og være skjermet mot motorisert trafikk og forurensing.

§ 30.2 Uterom for felles bruk skal utformes etter prinsippene om universell utforming. Uterommet skal være godt egnet som sosial møteplass for alle aldersgrupper og utformes slik at det kan brukes til alle årstider.

Eksempel 4: Trondheim kommune

I Trondheim kommunes Kommunedelplan Lade, Rotvoll, Leangen, gir kommunen bestemmelser om dokumentasjon og beskrivelser knyttet til hensynet til universell utforming.

Utdrag fra bestemmelsene:

3 SPESIELLE KRAV TIL DOKUMENTASJON I PLAN- OG BYGGESAKER

3.3 Tilgjengelighet

Ved all planlegging og utbygging i området skal det dokumenteres hvordan det er tatt hensyn til tilgjengelighet for alle og universell utforming.

7 UTFORMING AV UTEROM

7.1 Innenfor hvert byggeområde skal det avsettes nok ubebygd areal til å få gode uterom og uterom med tilstrekkelig oppholdsareal, vrimleareal og møteplasser og eventuell bakkeparkering. Uterom bør tilrettelegges for alle brukergrupper og opparbeides med grøntanlegg, benker, lekeapparater, ha gode solforhold og være belyst.

8. UTFORMING OG BRUK AV FRIOMRÅDER

8.1 Framtidig bydelspark, F1 (Lade) Området skal opparbeides som bydelspark. Minimum 8 daa av området skal opparbeides som bymessig park med parkbeplantning, benker, lekeapparater og kunstnerisk utsmykking. Øvrige deler av parken skal opparbeides som robust lek-, aktivitets- og oppholdsområde; med balløkke, lekeapparater, akemuligheter og slitasjesterk naturlig vegetasjon. I sonen langs Jarlevegen, Lade allé og Haakon VII’s gate skal det etableres en flersjiktet vegetasjonssone, eventuelt kombinert med støyskjermer/støyvoller. Bydelsparken bør ha belysning.

Ladeparken, omtalt i rapporten: « Ladeparken – universell utforming Vedlegg til årsrapport 2011 ressurskommune i universell utforming. »

5.5 Reguleringsplaner

Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser og beskrivelse som angir bruk, vern og utforming av areal og fysiske omgivelser, jf. plan- og bygningsloven § 12-1. Reguleringsplanen skal følge opp føringer gitt i arealdelen til kommuneplanen. Loven stiller krav om reguleringsplan for store tiltak. I tillegg kan kommunen stille krav om reguleringsplan i kommuneplanens arealdel.

Det er to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Områderegulering skal gi detaljerte områdevise avklaringer der kommunen ser behov for dette, mens detaljregulering er en plan for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern. Detaljregulering skal brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og områderegulering.

Regler om oppstartfasen er gitt i plan- og bygningsloven § 12-8. Kongen har fastsatt en egen forskrift om behandlingen av private planforslag, jf. forskrift 8. desember 2017 nr. 1950 om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven . Det er naturlig at forslagsstiller i denne fasen også innhenter relevant og nødvendig planinformasjon fra kommunen og for øvrig avklarer hvilke juridiske rammer og skranker som det er nødvendig å forholde seg til ved en utbygging av eiendommen. Dette vil f.eks. kunne omfatte eiendomsinformasjon, innholdet i overordnede arealplaner, krav til reguleringsplan, samt retningslinjer og føringer som ellers måtte gjelde for området eller eiendommen fra myndighetenes side. Mer informasjon finnes i departementets veileder om reguleringsplan .

5.5.1 Planprogram

Det skal etter § 4-1 utarbeides planprogram dersom reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Som ledd i varsling av planoppstart skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet.

Planprogrammet skal gjøre rede for målet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

5.5.2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Alle forslag til planer skal ha en planbeskrivelse som forteller hva formålet med planen er, hovedinnholdet og virkninger og planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.

Reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal i planbeskrivelsen gi en egen vurdering og konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn.

5.5.3 Bestemmelser til bruk i reguleringsplaner

Etter § 12-7 kan kommunen gi bestemmelser som bidrar til å skape universelt utformede områder.

Etter § 12-7 nr. 4 kan det det gis bestemmelser om:

funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal.

Etter § 12-7 nr. 5 kan det blant annet relatert til et område gis bestemmelser om nærmere krav til tilgjengelighet og om boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov.

Etter § 12-7 nr. 10 gis bestemmelser med krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som (utdrag) transport, vegnett, friområder er tilstrekkelig etablert.

Etter § 12-7 nr. 11 også gi bestemmelser om krav om detaljregulering for deler av et planområde og eller bestemte typer at tiltak og retningslinjer for slik plan.

Etter § 12-7 nr. 12 kan kommunen gi bestemmelser om nærmere undersøkelser før gjennomføringa av planen, samt undersøkelser med sikte på å (…) og klargjøre virkninger for miljø,(….) og tilgjengelighet for alle (….) ved gjennomføring av planene og enkeltvedtak i den.

Og i nr. 14. bestemme hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.

Bestemmelser gitt i reguleringsplaner skal etterleves i byggesaken, samtidig som tekniske krav til universell utforming i bygg og uteareal reguleres gjennom byggeteknisk forskrift (TEK).

5.5.4 Aktuelle vurderingstema – reguleringsplaner

Spørsmålene under er til refleksjon og til hjelp i drøftinger ved utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner:

  • Hvilke bestemmelser, rekkefølgekrav og retningslinjer finnes i kommunens overordnede planer (samfunnsdel, arealdel og evt kommunedelplan) for det aktuelle området?
  • Hvordan skal disse følges opp i reguleringsplanen og i planprosessen, blant annet i opplegg for medvirkning?

5.5.5 Eksempler: universell utforming i reguleringsplaner

Hamaren aktivitetspark, Fyresdal

Spektakulær natur med høye fjell, dype fjorder og kupert terreng er ikke tilgjengelig for alle, selv om de bor i umiddelbar nærhet. Eldre, småbarnsfamilier, personer med nedsatt funksjonsevne og fremmedkulturelle uten kunnskap om tøff natur, har derfor store problemer med å bruke naturen til helsefremmende fysisk aktivitet og sanseopplevelser. Dette ønsket Fyresdal kommune å gjøre noe med, ved å tilby en sentrumsnær universelt utformet aktivitetspark. 

Parken er i umiddelbar nærhet til barnehage, skole og eldre- og sykehjem. Fysisk aktivitet i naturen er et effektivt virkemiddel for å bedre folkehelsen. Parken er også blitt et sosialt samlingspunkt for alle innbyggerne uansett etnisitet, alder eller funksjonsevne, noe som øker trivselen for alle.

Hele turvegen er universelt utforma og passer for alle brukergrupper. Total lengde ca. 2,4 km i lett terreng, og de mest brukte stiene er skilta og merka av på kartet.

Aktivitetsparken vant innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien landskaps­arkitektur i 2017.

Kilde: Foto: Fyresdal Kommune.

Les mer om prosjektet:

Schandorffs plass, Oslo

Schandorffs plass er en tidligere gate omregulert til friområde (park/plass) sentralt i Oslo. Gata endte tidligere i en bevaringsverdig mur og var kun mulig å krysse via trapper, med en høydeforskjell på syv meter. Ved omregulering og prosjektering ble det valgt å gjøre universell utforming til et hovedmotiv for parkens utforming. (Kilde:  Schandorffs plass | DOGA )

Reguleringsplanen omfattet et større bygg, friområdet som utgjør plassen samt noe tilgrensende gateareal. Universell utforming av friområdet er sikret i reguleringsplanen gjennom følgende bestemmelse:

«§ 6. Friområde: Park/plass i Schandorffs gate opparbeides med steinbelegg og beplantning med utgangpunkt i illustrasjonsplan og krav til universell utforming. Utformingen av parken skal skje i samarbeid med Friluftsetaten og Byantikvaren. Parken skal være ferdig opparbeidet ved utgang av påfølgende sommer etter at midlertidig brukstillatelse for nybygg er gitt.» (Kilde: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showregbest.asp?planid=91052263 )

Plassen vant innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien landskapsarkitektur i 2011.

Schandorffs plass sto ferdig i 2009 og ble tegnet av landskapsarkitektene Østengen & Bergo AS.

Kilde: Foto: Østengen & Bergo.

Schandorffs plass sto ferdig i 2009 og ble tegnet av landskapsarkitektene Østengen & Bergo AS.

Kilde: Foto: Østengen & Bergo.

Les mer om prosjektet:

Fotnoter

4.

4 Eksempler – lenker til viste eksempler i veilederen. Meløy kommune: Oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel 2020–2030

5.

5 Oppdal Kommune: Planstrategi for Oppdal Kommune 2020–2023

6.

6 Oslo Kommune: Planstrategi for Oslo 2020–2023

7.

7 Etne Kommune: Kommunal planstrategi Etne kommune 2020–2024

8.

8 Stange kommunes samfunnsdel vedtatt 2014: Kommuneplan – Samfunnsdel 2014–2026)

9.

9 Sortland kommune: Kommuneplan for Sortland 2008 –2020

10.

10 Ullensaker kommune: Kommuneplan for Ullensaker Samfunnsdelen 2020-2030

11.

11 Time kommune: Kommuneplan for Time 2015 - 2027 Samfunnsdelen

12.

12 Fusa kommune: Samfunnsdelen til kommuneplan 2011-2023
Til dokumentets forside