Veileder om barn og unge i plan og byggesak

Til innholdsfortegnelse

2 Lover og konvensjoner for barn og unges interesser

Det er flere konvensjoner, lover og retningslinjer som pålegger samfunnet å tilrettelegge for barn og unge. De viktigste beskrives her.

2.1 Barn og unge skal ivaretas – FNs bærekraftsmål

FNs 2030-agenda med de 17 bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015 og krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land. Agendaen søker gjennom de 17 målene bidra til bedre liv for alle mennesker, fjerne fattigdom, øke alle menneskers mulighet til utdanning, trygge liv, likestilling mellom kjønnene, gi ekstra støtte til utsatte, kvinner, barn, og unge jenter og mennesker med funksjonsnedsettelser. Samtidig er agendaens mål å redusere klimaendringer, redusere forurensning, forsøpling, styrke klimavennlig transport i alle former gjennom bærekrafitg utvikling innen alle tre dimensjonene; økonomisk, sosial og mijømessig.

Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates " Leave no one behind" . De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen. Agendaen hevder at muligheter for alle og friheten til å leve egne liv bare sikres gjennom et rettferdig og bærekraftig samfunn. I flere av målene for FNs 2030-agenda trekkes kvinner, barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelse spesielt frem.

Gjennom å ivareta barn og unges interesser i vår samfunns- og arealplanlegging bidrar vi til å nå intensjonene i bærekraftsmålene og i FNS Agenda 2030.

2.2 FNs konvensjon for barnets rettigheter - barnekonvensjonen

FNs Barnekonvensjon er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Barnekonvensjonen ble ratifisert i Norge i 1991 og den ble inkorporert i norsk lov i 2003. Barnekonvensjonen har to grunnleggende prinsipper som gjelder barn og unge og forholdet til plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder artikkel 3 og 12.

Artikkel 3 første ledd lyder som følger: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Artikkel 12 omhandler barns rett til å bli hørt, og sier at Partene skal garantere … barn retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2.3 Norges grunnlov

I 2014 ble barnas egne rettigheter tilføyd i Norges grunnlov i §104, som også ivaretar de grunnleggende prinsippene i Barnekonvensjonen:

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

2.4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling - plan- og bygningsloven

De overordnede prinsippene i Barnekonvensjonen og Grunnloven er integrert i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven . Dette pålegger alle som driver planlegging og byggesaksbehandling å ta hensyn til barn og unges oppvekstsvilkår. Videre pålegger plan- og bygningsloven alle som planlegger ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra barn og unge. Denne veilederen beskriver hva dette betyr.

2.5 Lov om kommuner og fylkeskommuner - kommuneloven

Ny kommunelov som trådde i kraft i 2019 slår fast at alle kommuner skal ha ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Veileder en for ungdomsråd gir tips om hvordan rådene kan arbeide.

2.6 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker- forvaltningsloven

I forvaltningslovens § 11 om veiledningsplikt står følgende: "Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte".

Videre omtaler § 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt: "Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes".

Dette er viktige forutsetninger å legge til grunn når barn og unges interesser skal ivaretas i planlegging og i den enkelte byggesak etter plan- og bygningsloven.

2.7 Lov om folkehelsearbeid - folkehelseloven

Hensynet til barn og unge i planlegging bør også ses i sammenheng med krav i lov om folkehelsearbeid, kalt folkehelseloven. Folkehelseloven pålegger alle forvaltningsnivåer og sektorer å legge folkehelseperspektivet til grunn for sin virksomhet og å vurdere konsekvenser for folkehelsen ved de planer og tiltak de iverksetter og den virksomhet de er ansvarlige for.

Koblingspunktene mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven er mange (se folkehelselovens §§ 1, 4, 5, 6, og 7). Blant annet skal kommunen i henhold til lov om folkehelsearbeid § 1 første ledd fremme befolkningens folkehelse, trivsel, sosiale og miljømessige forhold (utdrag). Videre pålegges kommunen i § 4 andre ledd å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging , forvaltning og tjenesteyting . På sin side krever plan- og bygningsloven at all planlegging skal fremme befolkningens helse (utdrag av § 3-1 punkt f).

Kommunene er gjennom folkehelselovens § 5 pålagt å ha en nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. § 6 sier: Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 . Denne oversikten innebærer også forhold som angår barn og unge og skal legges til grunn i all planlegging for og med disse gruppene.

Oversiktsarbeidet skal inngå som grunnlag for drøfting i kommunenes planstrategi og gi retning for kommunens systematiske folkehelsearbeid. Kommunene og fylkeskommunene er forpliktet til å jobbe systematisk med utfordringene. Det vil i praksis si at vurderinger og målsettinger som angår folkehelse og barn og unge skal sees som en rød tråd i plansystemet.

2.8 Planprosessens faser og kopling til folkehelseloven.

Figuren under viser fasene i planleggingen og forholdet mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven.

Modell for hvordan folkehelse kan kobles til ulike plannivå.

De ulike planfasene. Kopling til folkehelseloven. Kilde: www.kommunetorget.no


Til dokumentets forside