Christopher Hornsrud

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Statsminister 1928.

Christopher Hornsrud. Foto: Scanpix

Christopher Andersen Hornsrud var gårdbruker og politiker.

Statsminister 28. januar-15. februar 1928, også sjef for Finansdepartementet.

 

Født i Øvre Eiker i Buskerud 15. november 1859, sønn av gårdbruker Anders Christophersen Horsrud (1830-1860) og Gunhild Dorthea Jellum (1831-1919).
Gift i Norderhov i 1880 med Mathea Eriksdatter Nøkleby (1858-1947), datter av gårdbruker og snekker Erik Olsen Nøkleby (f. 1830) og Anne-Pauline Thorsdatter Sand-Sæther.
Død i Oslo 12. desember 1960. Gravlagt på Heggen kirkegård i Modum i Buskerud.

Christopher Hornsrud vokste opp på gården Horsrud ved Skotselv i Øve Eiker. I voksen alder endret han gårdsnavnet til Hornsrud. Etter folkeskolen ble han handelsbetjent og drev senere egen forretning på Hønefoss og på Vikersund. I 1891 kjøpte han morfarens eiendom Åmot i Modum. Etter å ha vært bosatt i egen bygård i Kristiania (Oslo) noen år fra 1902, flyttet han i 1909 igjen til gården i Modum.

Hornsrud ble tidlig politisk aktiv i Venstre, og arbeidet kompromissløst for alminnelig stemmerett for menn og kvinner. I 1880 var han med på å stifte Buskerud Amts Venstreforening, senere flere lokale arbeiderforeninger og i 1888 Buskerud Amts Arbeiderforening. Hornsrud var medlem av Modum herredsstyre 1882-1902.

Fordi han tilhørte den radikale fløyen i Venstre, fikk Hornsrud nær kontakt med sosialdemokratene i Kristiania. Fra begynnelsen av 1890-årene regnet han seg som sosialist og deltok aktivt på Arbeiderpartiets landsmøter. Han markerte seg ved å støtte valgsamarbeid med Venstre og ved sin positive holdning til jordbruket. Etter å ha holdt seg borte fra partiarbeid noen år, ble Hornsrud på Arbeiderpartiets landsmøte i 1901 valgt til å delta i arbeidet med partiets jordprogram.

Hornsrud er i ettertid kjent som dette jordprogrammets far. Programmet er et kompromiss mellom sosialistisk teori og bøndene ønske om egen jord. Dette var et praktisk syn på bøndenes stilling, og åpnet for økt oppslutning om Arbeiderpartiet på bygdene. Hornsrud var den første norske sosialist som ikke hadde håndverker- eller akademikerbakgrunn.

Året etter at han hadde flyttet til Kristiania på grunn av barnas skolegang, ble Hornsrud i 1903 valgt til formann i Arbeiderpartiet. Valget var omstridt, da Hornsrud både på grunn av jordspørsmålet og på grunn av sin åpenhet overfor Venstre, ble sett på som høyreavviker av de mer radikale. Hans styrke som formann var at han kunne forene det langsiktige og det kortsiktige.

Siden han ofte var plaget av hodepine, holdt han få offentlige taler. Han takket nei til gjenvalg i 1906. Som partiformann var Hornsrud i en periode også redaktør for partiavisen Social-Demokraten (senere Arbeiderbladet og Dagsavisen).

Allerede før han gikk av som partiformann, pendlet Hornsrud mellom Kristiania og Modum. 1907-1908 vikarierte han som redaktør i avisen Fremtiden i Drammen, og i 1909 flyttet han tilbake til Modum. Her var han nå ordfører inntil han i 1912 ble valgt inn på Stortinget for Ringerike krets i Buskerud.

Hornsrud satt på Stortinget sammenhengende til 1936, og var visepresident fra 1928 til 1933. Han engasjerte seg først og fremst i økonomiske saker. Blant annet talte han mot innføring av omsetningsavgift og tok tidlig til orde for en form for motkonjunkturpolitikk for å få bukt med den økonomiske krisen i 1920-årene.

Hornsrud ble værende i Arbeiderpartiet gjennom splittelsen i 1920-årene, og var redaktør av bladet Arbeiderbonden fra 1921 til 1922. Etter valgseieren i 1927, da Arbeiderpartiet ble landets største parti, var det til slutt han som ble bedt om å danne partiets første regjering, som tiltrådte 28. januar 1928. Han kombinerte statsministeransvaret med å være finansminister.

Allerede etter 18 dager ble regjeringen Hornsrud felt, på et mistillitsforslag som Venstre stilte på basis av tiltredelseserklæringen. Blant annet pekte Venstre på at regjeringen nektet å garantere for bankene under den økonomiske uroen i kjølvannet av regjeringsdannelsen.

Da den neste arbeiderpartiregjeringen ble dannet, Johan Nygaardsvolds i 1935, var Hornsrud skeptisk til kriseforliket med Bondepartiet. Han ønsket i stedet regjeringssamarbeid med Venstre.

Etter andre verdenskrig markerte Hornsrud seg som motstander av alliansepolitikken og var kritisk til begge stormaktene USA og Sovjetunionen. 94 år gammel var han i 1953 en av initiativtagerne til avisen Orientering, som senere ble utbryterpartiet Sosialistisk Folkepartis avis. Han holdt konsekvent fast på gamle sosialdemokratiske standpunkter da den kalde krigen og materiell vekst preget arbeiderbevegelsen.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Modum kirke