Jordbeskyttelsesdirektivet

Forslag til rammedirektiv om jordbeskyttelse...

Proposal for a Directive of the European Parliament and the Council establishing a framework for the protection of soil ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 22.02.2005

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 04.06.2009

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: I. Generelt

Status

Arbeidet med strategien startet med en meddelelse fra EU-Kommisjonen april 2002 (Communication: ”Towards a thematic strategy for soil protection”). Her ble de åtte truslene mot jord identifisert: erosjon, tap av organisk innhold, forurensning, nedbygging, jordpakking, tap av biodiversitet, forsaltning og flom/skred. Det har vært nedsatt ulike arbeidsgrupper som har sett på disse temaene, samt forskningsbehov og andre tverrgående tema.   "Towards"-meddelelsen ble behandlet av Rådet i juni 2002 og i Europaparlamentet i mars og oktober 2003. De sluttet seg til at det var behov for egnete EU-initiativer for jordbeskyttelse og sikre bærekraftig bruk /utnyttelse av jord, og ba Kommisjonen legge frem et ferdig forslag til jordstrategi innen juli 2004. Arbeidsgruppenes forberedende arbeid for å få frem underlagsdokumentasjon ble avsluttet i 2004, og arbeidsgruppenes sluttrapporter ble levert Kommisjonen og gjort offentlig tilgjengelig. Det ble avholdt en formannskapskonferanse VITAL SOIL i Den Hague i november 2004, under NLs formannskap, hvor medlemslandene ga sin tilslutning til at jordstrategien skulle ta utgangspunkt i en overordnet tilnærming (framework approach).  Forslaget til rammedirektiv for jordbeskyttelse av 22.09.06 har vært ute på alminnelig høring i Norge. Tilbakemeldingene fra høringen var i all hovedsak positive. Det pekes imidlertid på behovet for mer ressurser/kompetanse i forvaltningen og ytterligere forskning på området. Forslaget har imidlertid ikke fått tilstrekkelig tilslutning i EU og det har i flere år vært et blokkerende mindretall mot forslaget. Direktivet ble sist satt på Rådets agenda av Spania i 2010, men man oppnådde heller ikke da enighet. Uenigheten går i korte trekk ut på hvor omfattende og bindende direktivet skal være. Det blokkerende mindretallet mener at direktivet er for omfattende og gir lite rom for fleksibilitet. 

Sammendrag av innholdet

EUs sjette miljøhandlingsprogram fra juli 2002 forutsetter at det skal utvikles syv tematiske strategier, herunder en strategi for beskyttelse av jordsmonnet. Kommisjonen presenterte sitt forslag til en slik strategi 25. september 2006 (Thematic Strategy on Soil Protection). Det ble innledningsvis identifisert åtte trusler mot jord: erosjon, tap av organisk innhold, forurensning, nedbygging, jordpakking, tap av biodiversitet, forsaltning og flom/skred. Med jord forstås i denne sammenhengen den jorden som utgjør det øverste laget av jordskorpen mellom berggrunnen og overflaten, med unntak av grunnvann. Jordstrategien består av tre deler: 1) En meddelelse (communication) med prinsipper for EU Soil Protection Policy, 2) et rammedirektiv for beskyttelse av jord og 3) en konsekvensutredning med miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Rammedirektivet, som omtales her, framsetter konkrete krav/bestemmelser for syv av de åtte identifiserte truslene, i tillegg til forsuring. Tap av biodiversitet inngår ikke eksplisitt i rettsakten, da det er behov for økt forskning/kunnskap på dette området, og fordi hensynet til biodiversitet ivaretas dersom de andre truslene håndteres. I rettsakten foreslås det at forurensning og nedbygging håndteres på nasjonalt/regionalt nivå, mens de resterende truslene håndteres på prioritert område-nivå.   Rammedirektivet har blitt endret en del siden Kommisjonen presenterte sitt forslag til strategi 25. september 2006, bl.a. under Tsjekkias formannskap. Innholdet i forslaget av 22. april 2009 utarbeidet av Tsjekkia, er beskrevet under.  

Erosjon, tap av organisk innhold, forsaltning, jordpakking, skred, forsuring

For disse prosessene innebærer direktivforslaget at medlemsstatene må kartlegge prioriterte områder med behov for spesiell beskyttelse mot prosesser som skader jord. Blant disse inkluderes erosjon, tap av organisk innhold, jordpakking, forsalting, skred og forsuring. Det skal evalueres om det er sannsynlig at disse prosessene vil inntreffe i nær fremtid. Evalueringen skal baseres på parametrene i den indikative oversikten i vedlegg 1 til direktivet. Det skal etableres nivåer som er akseptable for risiko, og områder som overskrider disse nivåene skal identifiseres. De identifiserte områdene skal gjøres offentlige og oversikten skal oppdateres hvert tiende år.  

Nedbygging For å bevare flest mulig av jordfunksjonene, må medlemslandene treffe egnede tiltak for å begrense forsegling eller, når forsegling gjennomføres, avbøte virkningene av den. Det skal utarbeides en handlingsplan for å motvirke skade på jord. Minimumsinnholdet i handlingsplanen skal være risikoreduksjons mål, metoder for å nå målene, en tidstabell for implementering av målene og et estimat på tildeling av finansielle ressurser. Handlingsplanen skal ta hensyn til sosiale og økonomiske konsekvenser, kost-nytte og teknisk gjennomførbarhet, samt eksisterende planer og metoder. Handlingsplanen skal beskrive hvordan metodene skal implementeres, og hvordan de vil bidra til å nå målene. Handlingsplanen skal være skissert innen ni år fra gjennomføringsdato, og implementert innen ti år. Planen skal gjøres offentlig tilgjengelig, og skal oppdateres hvert tiende år.  

Forurensning Dette er den prosessen der direktivet inneholder flest oppfølgingspunkter:

- Identifikasjon og register over forurensede lokaliteter. Medlemslandene skal vedta og offentliggjøre en liste over potensielt jordforurensende virksomhet, basert på vedlegg 2 til direktivet som inneholder en indikativ liste over virksomhet som kan forårsake forurenset grunn. Innen syv år fra gjennomføringsdato skal lokaliteter hvor virksomhet som kan forårsake forurenset grunn finner sted eller tidligere har funnet sted, identifiseres. Disse lokalitetene skal sammenstilles i et register som skal oppdateres hvert femte år. Lokalitetene skal vurderes gjennom en identifikasjonsprosedyre beskrevet i direktivet, for å avgjøre om de er forurenset eller ikke. For lokaliteter der det er mistanke om forurenset grunn skal konsentrasjonen av miljøgifter måles, eller det skal gjennomføres en stedspesifikk risikovurdering. Medlemsstatene skal etablere en metodikk for måling av konsentrasjoner av miljøgifter, samt en metodikk for å gjennomføre en stedspesifikk risikovurdering.  Medlemslandene skal identifisere forurensede lokaliteter gjennom identifikasjonsprosedyren, dvs. eiendommer der det er dokumentert tilstedeværelse av farlige stoffer i konsentrasjoner som medfører en signifikant risiko for menneskers helse eller miljøet. Landene skal opprette et nasjonalt register over slike forurensede lokaliteter. Registeret skal være ferdigstilt innen 25 år fra gjennomføringsdato, og skal oppdateres kontinuerlig. Registeret skal være offentlig og skal revideres hvert femte år.  Lokaliteter der det er mistanke om forurenset grunn skal gjennomgå identifikasjonsprosedyren med basis i en prioritering bestemt av medlemslandene. Prioriteringen skal bestemmes innen fem år fra gjennomføringsdato. Identifikasjonsprosedyren skal gjennomføres på minst 10 % av lokalitetene i registeret innen syv år fra gjennomføringsdato, og innen 15 år for minst 60 % av lokalitetene i registeret.

- Rapport om jordlagets tilstand. For lokaliteter der potensielt jordforurensede virksomhet har funnet sted skal en rapport om jordlagets tilstand forelegges den kompetente myndighet, av eieren eller den potensielle kjøperen når en eiendom skal selges, eller av eier eller relevant tredjepart ved endring i arealbruk som medlemsstatene finner relevant. Rapporten skal utarbeides av en person eller et organ som utpekt og godkjent av medlemsstaten. Innholdet i rapportene skal bestemmes av medlemsstatene, minimumsinnholdet er spesifisert i direktivet. Medlemsstatene skal bruke rapportene til å identifisere forurensede lokaliteter. Eksisterende informasjon om lokaliteten skal gjøres tilgjenglig for eier, den potensielle kjøper eller relevant tredjepart ved forespørsel. Medlemsstatene skal bestemme en gyldighetsperiode for rapporten, denne perioden kan ikke overstige 10 år. Innenfor perioden kan samme rapport benyttes dersom det ikke har inntruffet hendelser som har kunnet påvirke jordlagets tilstand.

- Opprydningstiltak. Medlemsstatene skal sørge for at de dokumentert forurensede lokalitetene blir ryddet opp med bakgrunn i en opprydningsstrategi. Opprydningsstrategien skal ta hensyn til sosial, økonomisk og miljømessig påvirkning, samt kost-nytte og teknisk gjennomførbarhet. I de tilfeller der opprydning ikke er teknisk gjennomførbart eller tilgjenglig kun ved uforholdsmessig høye kostnader i forhold til miljøfordelene, kan tiltak skje ved å redusere risiko for human helse og miljø. Dette inkluderer restriksjon av tilgang til lokaliteten, eller endring av arealbruk til en mindre sensitiv bruk. I slike tilfeller skal risiko for human helse og miljø overvåkes. Landene må etablere egnede finansieringsmekanismer for opprydning av forurensede lokaliteter der ingen kan holdes som ansvarlig iht. lovverket. Landene kan der de finner det hensiktsmessig, bestrebe å få dekket kostnader knyttet til undersøkelser og opprydningstiltak.

 - Opprydningsstrategi Medlemslandene skal innen ni år fra gjennomføringsdato utarbeide nasjonale opprydningsstrategier med spesifisert minimumsinnhold, bl.a. en liste i prioritert rekkefølge over de forurensede lokaliteter som skal ryddes opp, en tidstabell og finansielle ressurser. Strategien skal gjøres offentlig, og være i kraft innen ti år fra gjennomføringsdato og skal revideres minst hvert femte år.     

Felles tiltak for alle prosesser

- Folkeopplysning Medlemslandene skal treffe tiltak for å øke befolkningens kunnskap om jords betydning for menneskers, biodiversiteten og økosystemets overlevelse, om forebyggende tiltak for å bevare jordas funksjoner og om kunnskap vedrørende bærekraftig utnyttelse av jord. - Offentlig deltakelse Medlemsstatene skal sørge for at det offentlige tidlig gis effektive muligheter for å delta i forberedelser, endringer og revisjoner av handlingsplanen for å motvirke skade på jord, listen over potensielt jordforurensede virksomhet, prioriteringen av lokaliteter som skal gjennomgå identifikasjonsprosedyren, og opprydningsstrategien.   - Rapportering Medlemslandene skal innen ti år fra gjennomføringsdato og hvert femte år rapportere fremdriften til Kommisjonen.

Merknader Direktivforslaget er gitt med hjemmel i EF-traktatens miljøbestemmelse (art. 175) og merket ”EØS-relevant”. Rammedirektiv er et minimumsdirektiv, med frihet for det enkelte medlemsland til selv å bestemme mål, kriterier, kartleggingsomfang, tiltak, virkemidler m.m. Fokus er på overvåkning, definisjoner og å skaffe rimelig sammenlignbar informasjon.  På forurensningsområdet, hvor direktivet stiller flest krav, har Norge allerede i flere år jobbet systematisk og en rekke ulike virkemidler er allerede utarbeidet. Siden forslaget til direktiv ble fremmet av kommisjonen 25. september 2006 har det vært mye diskusjon og uenighet rundt direktivet, og det er fortsatt stor usikkerhet hvordan dette vil bli seende ut til slutt. 

Sakkyndige instansers merknader Faktanotater om jordstrategien, herunder rammedirektivet for jord, har vært behandlet på flere møter i EØS-spesialutvalget for miljø – sist 04.06.2009. Det har vært begrensede merknader fra sakkyndige instanser.

Norge har ikke vært representert i styringsgruppen (advisory forum) i forbindelse med arbeidet med jordstrategien. Norske fagmiljøer har vært involvert i konsultasjonsfasen for jordstrategien, på arbeidsgruppenivå. Dette arbeidet ble avsluttet i 2004. Innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområder, er det særlig forholdet mellom jordstrategien og regelverket på avfall/slam og forurensning/forurenset grunn som er av interesse. I forhold til Landbruks- og matdepartementets ansvarsområder, er beskyttelse mot nedbygging av produktive jordbruksarealer det viktigste. Andre forhold som f.eks. forsaltning er mindre relevant. Det er derfor viktig at overvåkning og kartlegging blir tilpasset nasjonale forhold og de aktuelle trusler.

Vurdering

Rammedirektivet for jord gir en helhetlig og systematisk beskyttelse av jordsmonn som ressurs noe som er viktig og i samsvar med norsk politikk. Rammedirektivet er særlig detaljert mht. forurensning. PÅ dette området har Norge gjennom flere år arbeidet systematisk, forurensede lokaliteter kartlegges fortløpende og informasjon om forekomster av forurensninger i grunnen fremgår av et eget register over eiendommer med forurenset grunn. Direktivet forventes ikke å medføre vesentlige konsekvenser for Norge. Direktivet anses foreløpig relevant og akseptabelt.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2006)232
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen