Eksport-import

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 304/2003 av 28. januar 2003 om eksport og import av visse farlige kjemikalier - endret ved Kommisjonsforordning nr. 1213/2003, Kommisjonsbeslutning nr. 2003/508 og Kommisjonsforordning 775/2004...

Regulation (EC) No 304/2003 of The European Parliament and of the Council of 28 January 2004 concerning the export and import of dangerous chemicals amended by Commission Regulation No 1213/2003, Commission Decision No 2003/503 and Commission Regulation No 775/2004...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 01.11.2005

Spesialutvalg: Handelsforenklinger

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 07.11.2005

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XV. Farlige stoffer

Status

Det ble våren 2005 avholdt et møte i EFTAs kjemikaliegruppe om saken hvor også Kommisjonen var invitert for uformelt å informere om arbeidet under forordningen.

Følgende fire rettsakter omtales:

  • EP- og rådsforordning (EF) nr. 304/2003 av 28. januar 2003 om eksport og import av farlige kjemikalier.
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 1213/2003 av 7. juli 2003 om vedlegg til Anneks I til forordning 304/2003.
  • Kommisjonsbeslutning 2003/508 av 7. juli 2003 om vedtak av importbeslutninger for visse kjemikalier i tilknytning til forordning 304/2003.
  • Kommisjonsforordning (EF) nr. 775/2004 av 26. april 2004 om vedlegg til Anneks I til forordning 304/2003

Sammendrag av innholdet

I 1998 undertegnet Fellesskapet Rotterdam-konvensjonen om forhåndsgodkjenning av eksport og import av farlige kjemikalier (The Rotterdam Convention on the Prior Informed Consent Procedure for Certain Dangerous Chemicals and Pesticides in International Trade (PIC)). EU ratifiserte konvensjonen i 2002. Forordning (EF) nr. 304/2003 av 28. januar 2003 er i hovedsak en implementering av konvensjonen, men går på enkelte punkter lenger. Rotterdam-konvensjonen er en global UNEP/FAO-konvensjon som nedfeller et informasjons- og forhåndsgodkjenningssystem (prior informed consent - PIC) hvor formålet er å formidle kunnskap mellom partene om farlige industrielle kjemikalier og plantevernmidler som er forbudt eller strengt regulert i et bestemt antall land. Forordningen opphever og erstatter forordning (EØF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige stoffer som er en del av EØS-avtalen. Norge ratifiserte konvensjonen i 2001.

PIC-prosedyren innebærer i hovedsak at eksport og import av kjemikalier som står på den såkalte PIC-listen som blir fremforhandlet under konvensjonen (og nedfelt i forordningens anneks I del 3), ikke kan finne sted uten forhåndsamtykke fra importlandet. Konvensjonens hovedmekanisme er at alle parter skal notifisere de stoffer de har forbudt eller strengt regulert. Dersom et stoff blir notifisert av stater fra to ulike regioner skal dette stoffet vurderes for PIC-listen. Videre skal partene ved eksport av kjemikalier en selv har forbudt eller strengt regulert notifisere andre land om dette hvis de ønsker å eksportere. Disse stoffene fremgår av anneks I del 1 til forordningen.

Forordningen gjennomfører i hovedsak konvensjonens bestemmelser og er med andre ord en forordning som i stor grad regulerer mer prosessuelle spørsmål. Kommisjonen er gitt en helt sentral rolle i dette arbeidet, og opererer som såkalt "competent authority" for Fellesskapet under konvensjonen. Dette innebærer blant annet at Kommisjonen har ansvar for å notifisere til konvensjonssekretariatet de stoffer som fremgår av anneks I del 2 til forordningen og som lister bl.a. opp hvilke stoffer som er forbudt eller strengt regulert i EU. Dersom enkelte EU-land har vedtatt nasjonale regler som forbyr eller strengt regulerer et stoff skal landet gi Kommisjonen den relevante informasjonen. Kommisjonen forelegger dette for de andre medlemslandene som gis anledning til til å kommentere en eventuell PIC-notifikasjon. På bakgrunn av dette vurderer medlemslandet om Kommisjonen skal notifisere stoffet. 

Forordningen innebærer videre at en eksportør av et kjemikalie som er omfattet av anneks I del 1 skal notifisere medlemsstaten der vedkommende er etablert om den planlagte eksporten. Kompetent myndighet i medlemsstaten videresender deretter informasjonen til Kommisjonen som deretter sørger for å notifisere den importerende tredjestaten. Når det gjelder øvrige plikter ved eksport går forordningen forøvrig noe lenger enn det som følger av konvensjonen. Blant annet omfatter forordningen også eksport av faste bearbeidede produkter.

Regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om forbud i andre land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land. Forordningen skal også sikre at bestemmelser i hhv. direktivene 67/548/EØF (klassifisering og merking av farlige stoffer) og 1999/45/EF (klassifisering og merking av farlige stoffblandinger) skal gjelde for alle slike kjemikalier når de eksporteres fra medlemsstatene til andre land.

Anneks I til forordning 304/2003 består av tre deler som inneholder følgende lister:

  • listen over kjemikalier som er underlagt eksportnotifikasjonsprosedyren,
  • listen over kjemikalier som kvalifiserer til PIC-notifisering, og
  • listen over kjemikalier underlagt PIC-prosedyren i samsvar med Rotterdamkonvensjonen.

Gjennom kommisjonsforordningene 775/2004 og 1213/2003 innlemmes flere nye stoffer på de omtalte listene i anneks I til fororning 304/2003. gjennom kommisjonsbeslutning 2003/508/EF angis importbeslutninger for stoffene 2,4,5-T, chlorobenzilate, methyl parathion, monocrotophos og phossphamidon, noe som innebærer at disse erstatter tidligere importbeslutninger i beslutning 2000/657/EF.

Merknader:

Forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier av 24. oktober 1995 implementerer forordning 2455/92 og endringsforordningene 41/94 og 3135/94. Forskriften ble endret 27. juli 1999 for å implementere forordningene 1492/96, 1237/97 og 2247/98. Forskriften ble sist endret 31. mars 2003 for å implementere forordning 300/2002.

Sakkyndige instansers merknader:

Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling og vurdert til å ikke være relevante.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.2.c

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.2.c

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 0304/2003
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32003R0304

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 10.03.2003
Frist returnering standardskjema: 28.04.2003
Dato returnert standardskjema: 15.11.2005
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 28.09.2007
Nummer for EØS-komitebeslutning: 107/2007
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 29.09.2007
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker