Batterier

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Europaparlaments og rådsdirektiv 2006/66/EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og brukte batterier og akkumulatorer...

Directive 2006/66/EC of the European Parliament and Council on batteries and accumulators and used batteries and accumulators...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 23.06.2006

Spesialutvalg: Handelsforenklinger

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 04.12.2006

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XV. Farlige stoffer

Status

Direktiv 2006/66/EF ble vedtatt 6. september 2006 og erstatter direktiv 91/157/EØF. Direktiv 2006/66/EF ble innlemmet i EØS-avtalen 26.10.2007 ved EØS-komitebeslutning nr. 141/2007.

Implementeringen av direktivet har følgende tidsplan:

  • direktiv 91/157/EØF oppheves fra 26. september 2008
  • nødvendige lov- og administrative bestemmelser skal settes i kraft innen 26. september 2008
  • sanksjonsformer skal meddeles Kommisjonen senest 26. september 2008
  • innsamlings- og gjenvinningsordningene skal være etablert senest 26. september 2009
  • innsamlingsgrad skal årlig beregnes, første gang etter fem år
  • gjenvinningsprosessene skal oppfylle effektivitetsmålene senest 26. september 2011 (i direktivteksten står 2010 oppført, men dette årstallet ble endret til 2011 ved senere korrigendum, ref. OJ L 311 10.11.2006)
  • minimum innsamlingsgrad er 25% innen 26. september 2012 og 45% innen 26. september 2016
  • rapport skal sendes kommisjonen hvert tredje år, første gang i 2012.

Sammendrag av innholdet:

Formålet med direktiv 2006/66/EF er å minimalisere både nye og brukte batteriers og akkumulatorers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen og derved medvirke til å beskytte, bevare og forbedre miljøet.Videre er det ønskelig å lage løsninger som bedre tar vare på råstoffer som finnes i brukte batterier. For å unngå å skape uklarheter overfor forbrukerne i forhold til de ulike kravene til avfallshåndtering som gjelder for forskjellige batterier omfatter direktivet nå alle batterier og akumulatorer som markedsføres i EU.

Direktiv 2006/66/EF erstatter direktiv 91/157/EØF (som setter begrensninger til innholdet av kvikksølv i visse typer batterier). Kravene og begrensningene fra direktiv 93/86/EF (krav til merking av tungmetallholdige batterier) og direktiv 98/101/EF (ytterligere begrensninger til innhold av kvikksølv i batterier) opprettholdes. Direktivene 91/157/EØF, 93/86/EF og 98/101 er inkludert i EØS-avtalen.

Følgende nye krav er kommet til:

  • det skal være enkelt å fjerne batterier og akkumulatorer fra apparater
  • batterier og akkumulatorer skal kapasitetsmerkes
  • bærbare nikkelkadmium batterier er forbudt med unntak av nød- og alarmsystemer, medisinsk utstyr og oppladbart verktøy
  • registreringsprosedyrene for produsenter/importører skal harmoniseres
  • det skal etableres system for gratis retur av alle typer batterier
  • innsamlings- og gjenvinningsgrad av de ulike typer batterier skal oppnå fastsatte mål
  • produsentene skal ha kostnadsdekning for innsamling og behandling av industribatterier og for behandling av bærbare batterier, og de skal stille garanti for finansiering av håndteringen ved deltakelse i innsamlingsordningen.

Merknader:

Rettsgrunnlaget er traktatens art. 175(1) og art. 95(1).

Batterier reguleres i følgende forskrifter:

  • Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
  • Forkrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallforskriften)

Implementering av direktivet vil medføre behov for endringer i det aktuelle regelverket. Nærmere gjennomgang av hvilke endringer som er nødvendig og konsekvenser omtales i pkt. om vurderinger.

Sakkyndige instansers merknader:

Direktiv 2006/66/EF ble behandle i spesialutvalget for handelsforenkling 4.12.2006 og funnet relevant og akseptabelt.

Norge deltar i EUs arbeidsgrupper for direktivet. Myndighetene er i kontakt med berørte parter. Statens forurensningstilsyn har avholdt møte med Batteriretur som mente at en implementering av de nye bestemmelsene i Norge skulle være uproblematisk. Utfordringen er å finne gode løsninger for innsamling og gjenvinning av de ikke-miljøskadelige batterierene.

Forslag til direktiv ble i sin tid sendt på en høring. I den forbindelse uttrykte noen importører skepsis til å bruke ressurser på innsamling av ikke-miljøskadelige batterier, og anså det som mest aktuelt at det integreres i øvrige returordninger. De stilte seg positive til opprettelsen av et produsent-/importørregister slik at man kan unngå gratispassasjerer og konkurransevridning.

Vurdering

Den største miljøpåvirkningen av batterier oppstår i forbindelse med produksjon og avfallshåndtering. Siden Norge ikke har egenproduksjon av batterier, vil det å minske miljøpåvirkningen ved avfallshåndtering være det viktige. Både metaller, plast og syrer fra de miljøskadelige batteriene som i dag samles inn blir gjenvunnet. Noe behandling foregår i Norge, og noen typer batterier sendes til England og Sverige for gjenvinning. De ikke-miljøskadelige batteriene kastes i dag sammen med restavfallet. Restavfall går enten til deponi eller forbrenningsanlegg. På forbrenningsanlegg vil metall ofte bli skilt ut. Årlig mengde ikke-miljøskadelige batterier i Norge er i størrelsesorden 2000 tonn. Denne mengden metaller er så liten at den ikke vil ha betydning som sekundær råstoffkilde.

Batteriimportørene etablerte AS Batteriretur i 1993 for å ta hånd om innsamling og gjenvinning av batterier med miljøfarlig innhold. Batteriforskriften påla importørene ansvaret for dette. Importørene ga denne oppgaven til returselskapet som de eier og kontrollerer. Da batteriforskriften ble utvidet til å omfatte små, oppladbare batterier ble Rebatt AS etablert etter samme modell som Batteriretur AS. Deltakelse i ordningen er basert på frivillighet. Den som importerer batterier står fritt til å løse oppgaven på individuell basis eller gjennom deltakelse i kollektiv ordning. Selskapene drives non-profit.

Følgende bestemmelser i det nye direktivet går lengre enn gjeldende forskrift:

Direktivet foreskriver gratis retur av alle batterier, mens forskriften krever gratis retur kun av miljøskadelige og oppladbare batterier;

Det må etableres innsamlings- og gjenvinningsordninger for ikke-miljøskadelige batterier, og det kan synes mest aktuelt å benytte eksisterende innsamlingskanaler.

Direktivet stiller krav til produsentene om mål for innsamlings- og gjenvinningsgrad for forskjellige typer batterier, mens den gjeldende forskriften kun har mål for innsamlingsgrad for blybatterier;

Forskriften har krav på 95% innsamling og gjenvinning av blybatterier. I dag innsamles og gjenvinnes blybatterier tilnærmet 100% i Norge. Gjenvinningsgraden er høy bl.a pga høye råvarepriser og lang tradisjon for innsamling og  gjenvinning. Forskriften har ingen prosentkrav for andre miljøsakadelige batterier. Innsamling og gjenvinning av disse bl.a. pga av lavere råvarepris, batteriene sitter ofte skjult i produkter, og det er lett å kaste disse sammen med vanlig avfall fordi de er små. Målene for innsamlingsgrad i direktivet er for Norge allerede nådd fordi mengden ikke-miljøskadelige batterier utgjør en liten vektandel av total mengde batterier. Det blir viktig å finne gode metoder for å sikre riktige tall for generert mengde batterier og for innsamlet og gjenvunnet mengde.

Direktivet stiller krav om at batterier som samles inn sammen med ee-avfall skal tas ut når ee-avfallet behandles;

Det eksistererer allerede krav om fjerning av batterier og at de skal følge materialstrømmene. Batteriene som er fjernet fra ee-avfallet omfattes da av batteriedirektivet og inngår i rapportert mengde batterier. Det må etableres rapporteringskanaler for dette.

Direktivet stiller krav om produsentansvar;

Dette vil ikke endre dagens praksis hvor vi har en ordning med kollektiv produsentansvar med åpning for individuelt produsentansvar. Det vil være opp til bransjen hvordan dette tilpasses.

Direktivet krever at produsentregistre må etableres;

Direktivets definisjon av produsent medfører at den som plasserer batterier ut på det norske markedet skal registrerer. Et norsk register vil anslagsvis omfatte omlag et par hundre aktører. Kostnadene ved et slikt register skal dekkes av produsentene. Batteriretur AS har god overikt over produsenter (importører) av batterier og vil kunne opprettholde og vedlikeholde et slikt register.

Det anses som uproblematisk for Norge å kunne følge innsamlingsplanen som direktivet fremstiller. Direktivet er et minimumsdirektiv, og for bly og nikkelkadmiumbatterier har Norge allerede strengere krav. Videre er innsamlinsmålene allerede nådd i Norge.

Direktivet anses som relevant og akseptabelt.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2003)732
Rettsaktnr.: 2006/66/EF
Basis rettsaktnr.: 1991/157/EF
Celexnr.: 32006L0066

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 02.10.2006
Frist returnering standardskjema: 13.11.2006
Dato returnert standardskjema: 04.12.2006
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 26.10.2007
Nummer for EØS-komitebeslutning: 141/2007
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 26.09.2008
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker