Såvarer - prosedyre omsetning lav spireevne

Status

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 8. desember 2006 ved EØS-komiteens beslutning nr 143/2006.

Sammendrag av innholdet:

Rettsakten fastsetter en prosedyre der det raskere og enklere gis mulighet til å tillate midlertidig omsetning av såvarer med lavere spireevne enn de krav hoveddirektivene setter.

I henhold til direktivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF kan ikke såvarer omsettes dersom ikke kravene til minste tillatte spireevne, slik de er angitt i direktivene, er oppfylt. Direktivene åpner likevel for at Kommisjonen kan gi tillatelse til omsetning av såvarer med lavere spireevne, for en avgrenset periode og inntil et vissst kvantum, dersom det ikke finnes tilstrekkelige mengder med den aktuelle såvare i markedet.

Erfaringene viser imidlertid at dagens prosedyrer for å gi slike tillatelser tar for lang tid i forhold til det behovet markedet har når det først oppstår vansker med å skaffe tilstrekkelig såvare. Det fastsettes derfor i rettsakten en enklere prosedyre enn i dag for å kunne gi slike omsetningstillatelser, men samtidig sikre at Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene får nødvendige opplysninger for å kunne vurdere søknaden. 

Ved problemer med såvaretilgangen skal medlemsstaten sende søknad til Kommisjonen og en orientering direkte til de øvrige medlemsstatene. Nærmere beskrivelse av situasjon og behov skal gis.

Hovedhensikten med ordningen er å slippe fremleggelse i Den faste komitéen for frø og formeringsmateriale for dermed å kunne spare mye tid. I praksis innebærer dette at dersom det ikke er innsigelser fra Kommisjonen eller andre medlemsstater, vil Kommisjonen automatisk fatte den nødvendige beslutning. Dersom det likevel skulle komme innsigelser eller Kommisjonen krever det, vil søknaden bli lagt frem for Den faste komitéen for frø og formeringsmateriale.Beslutningen vil ha effekt for alle såvareleverandører i hele EØS-området. Alle aktører kan markedsføre under de samme betingelsene. Søkerlandet sørger for at maksimalkvantumet ikke overskrides. 

Som en del av prosedyren forutsettes det at hver medlemsstat etablerer et kontaktpunkt som er ansvarlig for kontakten til Kommisjonen og til de øvrige medlemsstatene i slike saker.

Merknader:

Rettsakten medfører egentlig ikke behov for regelverksendring, men som forordning må den gjennomføres som norsk forskrift. Det må gjøres endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer ved at det tas inn en henvisning til rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet oppfatter at rettsakten, med den forenklede prosedyren, vil være til klar fordel i et marked der det måtte oppstå problemer med å skaffe tilveie såvarer av ordinær kvalitet. I en slik situasjon er det av vesentlig betydning at en søknad kan behandles relativt raskt, og at ikke tillatelsen kommer etter at såingsperioden er over, slik man har opplevd i enkelte tilfeller. 

For Norges del vil det kontaktpunktet som nevnes i rettsakten, etableres ved Mattilsynet, Nasjonalt senter for planteproduksjon og vegetabilsk mat på Ås.

Selv om det ikke anses som aktuelt med forskriftsendring for gjennomføring av rettsakten vil det være hensiktsmessig å orientere såvarebransjen om de forenklinger som nå er fastsatt. Bransjen vil med den nye prosedyren trolig anse det som mer aktuelt å ta opp problemer med såvaretilgangen når det nå kan fattes raskere avgjørelser om anledning til å omsette såvarer med lavere krav enn ordinært.

Etter prosedyren i rettsakten skal medlemsstatene forholde seg direkte til Kommisjonen og Den faste komiteen. Etter det såkalte to-pilarsystemet skal imidlertid i utgangspunktet ikke Norge og de andre EFTA-landene forholde seg direkte til EU-organene og det kan derfor være grunnlag for å vurdere hvordan forordningen skal praktiseres i EØS-sammenheng. En slik direkte kontakt mellom Norge (EFTA-landene) og Kommisjonen er imidlertid i samsvar med den praksis man allerede har når det gjelder sortslistingen av plantesorter, iht. rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste for jordbruksvekster og rådsdirektiv 2002/55/EF om omsetning av grønnsaksfrø. Det er viktig også for Norge at ordningen innebærer en tidsmessig besparelse, og at den fungerer som en "forenklet prosedyre" som f.eks. for dyresykdommer der EFTA-landene opptrer som andre medlemsstater.

Hvorvidt det vil være nødvendig med tekniske tilpasningstekster for å avklare det ovennevnte bør eventuelt vurderes.

Konklusjon

Rettsakten anses relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	0217/2006
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32006R0217

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	10.03.2006
Frist returnering standardskjema:	21.04.2006
Dato returnert standardskjema:	19.04.2006
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	08.12.2006
Nummer for EØS-komitebeslutning:	143/2006
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	21.12.2006
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: