Revisjon av TV-direktivet

Kommisjonens forslag om et europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 89/552/EØF om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene....

The Commission's proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council amending Council Directive 89/552/EEC on the coordination of certain provisions laid down by law, regulation or administrative action in Member States concerning the pursuit of television broadcasting activiti...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 18.09.2006

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kulturdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonens forslag til nytt direktiv ble stemt over i Europaparlamentet i desember 2006. Rådet vil stemme over forslaget i mai 2007.

Sammendrag av innhold
Nåværende direktiv er en del av EØS-avtalen og har som formål å sikre uendret videresending av fjernsynssendinger innenfor EU/EØS-området. Sendingene må være i samsvar med visse minimumskrav til bl.a. omfang av og innhold i reklame, sponsing i sendingene og beskyttelse av mindreårige mot programmer som inneholder pornografi eller vold i strid med nasjonale regler. Direktivet inneholder også kvotebestemmelser som skal sikre produksjon og distribusjon av europeiske program, samt en bestemmelse som skal sikre at en betydelig del av befolkningen får tilgang til viktige begivenheter. Det enkelte medlemsland kan fastsette mer detaljerte eller strengere regler for de kringkastingsselskap som hører under deres jurisdiksjon. 


Følgende endringer i direktivet er foreslått:

  • Utvide virkeområdet til alle typer audiovisuelle medietjenester uansett hvilken plattform de leveres fra. Det skal være en gradert regulering basert på en sondring mellom lineære (for eksempel tradisjonell kringkasting) og ikke-lineære tjenester (for eksempel on-demand-tjenester).
  • Et sett av minimumsregler som skal gjelde for alle typer audiovisuelle medietjenester. Disse vil omfatte kjerneområder i gjeldende tv-direktiv som beskyttelse av mindreårige, identifikasjon av medietjenestetilbyderen, identifikasjon av kommersielle budskap og kvalitative restriksjoner for kommersielle budskap.
  •  Rett for tilbydere av lineære tjenester til å sende korte nyhetsreportasjer om viktige begivenheter.
  • Et mer liberalt reklameregelverk i form av bl.a. mer fleksibelt regelverk for reklameavbrudd og legalisering av produktplassering i visse programmer.
  • Krav om at de nasjonale tilsynsmyndighetene skal være uavhengige.


Merknader
Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting med tilhørende forskrifter gjennomfører gjeldende direktiv. På enkelte områder har Norge benyttet muligheten til å ha strengere regler enn direktivet, for eksempel ved forbud mot alkoholreklame og reklame særlig rettet mot barn.
Hvis et nytt direktiv innlemmes i EØS-avtalen vil dette kreve endringer i kringkastingsloven med forskrifter. Dersom forslaget om å utvide direktivets virkeområde til å omfatte også ikke-lineære tjenester følges opp, kan dette få konsekvenser også for annen lovgivning, bl.a. ehandelsloven.


De norske interessene i forbindelse med revisjonen av tv-direktivet har vært fremmet ved flere anledninger, bl.a. i fire EFTA-uttalelser som Norge har tatt initiativet til. 

EFTA-uttalelsen i 2003 inneholdt bl.a. følgende hovedpunkter:

  • Viktig at direktivet fortsatt blir et minimumsdirektiv, dvs. at medlemslandene har adgang til å ha strengere nasjonal regulering.
  • Bestemmelsene om beskyttelse av mindreårige må ikke svekkes.
  • Reguleringen av reklame og sponsing bør i stor utstrekning beholdes.

EFTA-uttalelsen i 2005 inneholdt bl.a. følgende hovedpunkter:

  • Positiv til et nytt regelverk for ikke-lineære tjenester som inneholder de viktigste prinsippene fra tv-direktivet, særlig beskyttelse av mindreårige. Forholdet til andre EU-regelverk samt virkemidler og tilsyn ift. til de ulike tjenestene må utredes nærmere.
  • Det må tas hensyn til bekymringene mange medlemsland har uttrykt om sendinger fra et medlemsland rettet mot seerne i et annet, såkalte rettede sendinger.
  • Eksisterende regulering for reklame knyttet til alkohol, tobakk, legemidler og beskyttelse av mindreårige bør beholdes og utvides til ikke-lineære tjenester. Skepsis til en legalisering av produktplassering.

EFTA-uttalelsen fra juli 2006 inneholdt følgende uttalelser i tillegg til de som fremgår av tidligere uttalelser:

  • Pengespill bør unntas direktivets virkeområde.
  • Det er nødvendig å finne en egnet løsning for rettede sendinger. En mulig løsning kan være en tilsvarende bestemmelse som finnes i Europarådets fjernsynskonvensjon om at slike rettede sendinger skal følge mottakerlandets reklameregelverk.
  • Presisere at medlemsland har adgang til å ha strengere regulering enn minimumsreglene i direktivet selv på områder som også reguleres av direktivet om urimelig handelspraksis (UCP-direktivet 2005/29/EC).

EFTA-uttalelsen fra mars 2007 kommenterte utfallet av parlamentets avstemning. Kommentarene videreførte posisjonene fra tidligere uttalelser.

Sakkyndige instansers merknader
Kultur- og kirkedepartementet har behandlet forslaget til revisjon av TV-direktivet i samarbeid med berørte departementer. Det er arrangert to offentlige høringer. I 2005 ble et høringsmøte om fremlagte temanotater arrangert, og det ble innhentet skriftlige høringsuttalelser fra berørte parter. I 2006 har direktivforslaget til EU-Kommisjonen vært på høring med høringsfrist 10. mars. Det har innkommet en rekke høringsuttalelser bl.a. fra markedsaktører, medieforskere og berørte departementet og underliggende etater. Høringsuttalelsene har vært sprikende. Disse har blitt vurdert i forbindelse med utarbeidelse av EFTA-uttalelser. Siste EFTA-uttalelse ble også forelagt berørte departementer før den ble sendt ut. Revisjonsprosessen har også vært diskutert i spesialutvalg for kommunikasjoner en rekke ganger.

Vurdering

Direktivet er i utgangspunktet EØS-relevant. EU-kommisjonen har foreslått at direktivet opprettholdes som et minimumsdirektiv. Dette er et svært viktig prinsipp for Norge som på flere områder har valgt å innføre en strengere regulering enn direktivets minimumsregulering. Norge har dessuten gjennom EFTA-posisjonene stilt seg positiv til en utvidelse av TV-direktivets virkeområde ettersom dette vil føre til mer teknologinøytral regulering. Andre deler av Kommisjonens forslag er mer kontroversielle fra et norsk standpunkt. Dette gjelder særlig forslag om liberalisering av de kvantitative reklamereglene og forslag om å tillate produktplassering. Dersom kravet om at nasjonale tilsynsmyndigheter skal være uavhengige blir vedtatt, får dette konsekvenser for forholdet mellom Kultur- og kirkedepartementet og Medietilsynet.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2005)646
Basis rettsaktnr.: 1989/552/EØF

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker