ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

ESAs retningslinjer for offentlig støtte til forskning og utvikling og innovasjon (FoUoI)...

ESA guidelines on state aid to research & development and innovation (R&D&I)...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.02.2007

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Nærings- og handelsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XV. Statsstøtte

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

ESA vedtok de nye retningslinjene 7. februar 2007. Norge godtok 30. april 2007 de nye retningslinjene retningslinene og ESAs forslag til formålstjenlige tiltak. Retningslinjene vil gjelde frem til 31. desember 2013 (se beskrivelse ovenfor).

Den generelle fristen for å utføre nødvendige tilpasninger til det nye regelverket i etablerte ordninger, er 12 måneder etter at det har trådd i kraft, dvs innen 7. februar 2008. Det finnes følgende unntak fra den generelle fristen:

  • Nytt tak for individuell notifisering av tiltak vil gjelde umiddelbart fra og med regelverket trer i kraft.
  • I de tilfeller det nye regelverket krever mer omfattende og detaljert rapportering i forbindelse med visse prosjekter, skal dette innføres i eksisterende ordninger i løpet av 6 måneder etter at regelverket er trådd i kraft, dvs fra og med 7. juli 2007. [I praksis vil dette først være aktuelt i forbindelse med utarbeiding av årsrapporter for 2007].
  • Innføring av nødvendige endringer vedrørende klart skille mellom finansiering av økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet i FoU-institusjoner må gjøres inne 24 måneder etter at regelverket er trådd i kraft, dvs 7. februar 2009.

Statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI). Hovedtrekk i EU-kommisjonens/ESAs nye retningslinjer 

Sammendrag, merkander og sakkyndige intsansers merkander

Saken gjelder ESAs nye retningslinjer for offentlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon. ESA vedtok de nye retningslinjene 7. februar 2007. Norge aksepterte de nye reglene og såkalte formålstjenlige tiltak 30. mars 2007. De nye reglene er ikke en rettsakt som skal implementeres i EØS-avtalen; reglene medfører dermed ikke endringer i norsk lovgivning. De nye retningslinjene erstatter ESAs tidligere retningslinjer for støtte til forskning og utvikling som utløp 31. desember 2006. 

Utkastet til nye regler ble behandlet i spesialutvalget for offentlig støtte 6. mars 2007. Berørte departementer er i hovedsak positive til de nye reglene. FAD har også forelagt utkastet til nye regler for referansegruppen for offentlig støtte. Det har ikke kommet innvendinger til utkastet. De nye retningslinjene kan imidlertid uløse notifikasjon av generelle støtteformer til næringsklynger som tidligere ble ansett som generell støtte infrastruktur. FAD arbeider med  åavklare dette spørsmålet.

Sett i forhold til de gamle retningslinjene for støtte til FoU, innfører de nye retningslinjene for støtte til FoUoI endringer langs fire dimensjoner:

  1. forbedret administrasjon av regelverket gjennom innføring av et klarere skille mellom statsstøtte som vurderes som uproblematisk (støtte til SMB som ikke overstiger fastsatte beløpsgrenser) og statsstøtte som vurderes som mer problematisk (støtte til store bedrifter og støtte som overstiger de fastsatte beløpsgrenser);
  2. orbedret metodologi for vurdering av lovligheten av støttetiltak som omfattes av regelverket;
  3. inkludering i regelverket av støtte til visse innovasjonsaktiviteter som adresserer klart definerte former for markedssvikt; og
  4. utvidet mulighet til å gi prosjektstøtte i henhold til regelverket, hovedsakelig i form av høyere tillatt støtteintensitet for små bedrifter og for samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner.

1. Forbedret administrasjon

De mest uproblematiske formene for FoUoI-støtte er tenkt dekket  av et fremtidig utvidet gruppeunntak for FoUoI.  De nye retningslinjene for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon vil anvendes for forsjellige typer støtteformer som er mer kompliserte å vurdere og derfor må notifiseres:

1. støtteformer som ikke faller inn under gruppeunntaket

2. støtte som må notifiseres individuelt ifølge gruppeunntaksreglene

3. støtte som blir notifisert av medlemslandene selv om den i utgangspunkt ville vært omfattet av gruppeunntaksreglene

4. ikke-notifisert støtte

2. Forbedret metodologi og nye innovasjonsaktiviteter

Lovligheten av tiltak som må notifiseres (jf. liste over) vil vurderes gjennom en "balansetest" i tre steg, der de to første stegene som adresserer de positive sidene ved statsstøtten[1] veies opp mot det siste steget som adresserer de negative konkurranse- og handelshemmende effektene. Hvor detaljert og grundig denne balansetesten tas i bruk, avhenger av type støttetiltak.

I kapittel 5 i retningslinjene identifiseres det forskjellige støttetiltak for SMB som generelt vil anses som å ha insentiveffekt og som a priori anses som å oppfylle balansetesten såfremt støtten er under et visst beløp og ikke gis etter at aktiviteten er påbegynt[2]. Denne kategorien tiltak består av dagens gruppeunntak for støtte til SMB i forbindelse med prosjekter og forstudier, samt SMB-støtte til fire former for innovasjonsaktiviteter og vil trolig utgjøre et fremtidig utvidet gruppeunntak for FoUoI-støtte til SMB:

2.1          støtte til prosjekter[3] og forstudier[4] der støttemottaker er en SMB og der støttebeløpet er under € 7,5 mill. per SMB (dagens gruppeunntak for SMBer der taket er økt fra € 5 mill.)

2.2          støtte til SMBers kostnader knyttet til industrielle rettigheter (i dag kun patenter)[5], med støtteintensitet som tilsvarer det den forutgående FoUoI-aktiviteten ville kvalifisert for, og der støtteberettigede kostnader er

  • alle kostnader forut for tildeling av rettighet i første rettslige jurisdiksjon
  • påløpte oversettelses- og andre kostnader knyttet til validering av rettigheter i andre rettslige jurisdiksjoner
  • påløpte kostnader til beskyttelse av rettighetenes validitet, selv om slike kostnader inntreffer etter at rettigheten er tildelt

2.3          støtte (også driftsstøtte) til unge innovative bedrifter (små bedrifter som har eksistert under 6 år)[6] på opptil € 1 mill. over 3 år, samt opptil 50 pst skattelette over en 5 års periode dersom[7]

  • støttemottaker enten kan bevise at produkter, tjenester eller produksjonsprosess er teknologisk nye eller vesentlig forbedret i forhold til nyeste teknologi innenfor relevant industri i EØS og innbærer en risiko for å mislykkes (teknologisk eller industrielt), eller hvor FoU-utgiftene utgjør minst 15 pst. av støttemottakerens samlede utgifter

2.4          støtte til SMBers kostnader knyttet til rådgivende tjenester og støttetjenester for innovasjon[8], på opptil € 200.000 over tre år[9], og der

  • rådgivende tjenester omfatter rådgivning vedrørende ledelse, teknisk assistanse, teknologioverføring, opplæring, overtakelse, beskyttelse og handel med immaterielle rettigheter, lisensieringsavtaler, bruk av standarder
  • støttetjenester for innovasjon omfatter tjenester knyttet til kontorlokaler, databaser, tekniske bibliotek, markedsundersøkelser, laboratoriebruk, kvalitetsmerking, testing og sertifisering

2.5          støtte til SMBers lån av høyt kvalifisert personell[10] med minst to års ansettelsesforhold i et universitet eller et stort foretak, med støtteintensitet på opptil 50 pst av de støtteberettigede kostnadene (som omfatter rekrutterings- og ansettelseskostnader), for inntil 3 år per bedrift og per lånt person

2.6          For alle andre tiltak krever retningslinjnene at insentiveffekten demonstreres. Nasjonale myndigheter må demonstrere dette gjennom å vurdere tiltakene opp mot fastsatte kvalitative[11] og kvantitative [12] kriterier for insentiveffekt, på bakgrunn av en ex-ante sammenlikning av en situasjon med og uten støtte (kapittel 6).

Dette gjelder blant annet følgende innovasjonsrettede tiltak som det nye regelverket omfatter:

2.6.1 drifts- og investeringsstøtte til (foretak som driver) innovative klynger[13], der

  • driftsstøtte omfatter personell- og administrative kostnader i forbindelse med: markedsføring i forbindelse med rekruttering av nye bedrifter, administrasjon av klyngens allment tilgjengelige fasiliteter, organisering av opplæringsprogrammer, workshops og konferanser for fremme av nettverksdannelse og kunnskapsdeling mellom deltakerne i klyngen. Støtten kan gis i 5 år med en støtteintensitet som enten er lineært minskende fra 100 pst. til 0 pst. ved utgangen av siste år, eller fast på 50 pst. Det åpnes i tillegg for å kunne gi støtte utover 5 år og i inntil 10 år, dersom det presenteres tilstrekkelig dokumentasjon på at dette er nødvendig
  • investeringsstøtte omfatter støtte til investeringer i grunn, bygninger, maskineri og utstyr (trenings- og forskningssenter, laboratorier, testlokaler, bredbåndsnettverk) med støtteintensitet på 15 pst, pluss bonus for støtte til små bedrifter på 20 pst og for støtte til mellomstore bedrifter 10 pst

2.6.2 støtte til prosess- og organisasjonsinnovasjon i tjenester[14] under visse kriterier[15] med inntil 35 pst støtteintensitet for små bedrifter, 25 pst for   mellomstore bedrifter og 15 pst for store bedrifter (kun støtte til store bedrifter dersom samarbeid med en SMB, hvis andel av de totale støtteberettigede kostnadene utgjør minst 30 pst), og der:

  • prosessinnovasjon omfatter implementering av ny eller signifikant forbedret produksjons- eller leveringsmetoder (inkludert endringer i teknikker, utstyr og/eller software)
  • organisasjonsinnovasjon omfatter implementering av en ny organisasjonsmetode for bedriftens forretningspraksis, organisering av arbeidsplassen eller eksterne relasjoner

2.7  Noen typer støtte vurderes som å medføre en spesielt stor risiko for konkurranse- og handelsvridning, og vil derfor gjøres gjenstand for en detaljert individuell økonomisk vurdering (kapittel 7):

2.7.1 støtte som må notifiseres som følge av en notifiseringsforpliktelse i det planlagte gruppeunntaket for FoUoI

1. støtte som overstiger et bestemt beløp, dette gjelder

a. prosjektstøtte og forstudier (over € 20 mill. dersom prosjektet hovedsakelig omfatter grunnforskning, € 10 mill. dersom hovedsakelig industriell forskning, og € 7,5 mill. for alle andre prosjekter)

b. prosess- og organisasjonsinnovasjon i tjenester (over € 5 mill.)

c. innovative klynger (over € 5 mill.)

2. støtte til formål som faller inn under andre sektorregler som henviser til dette regelverket

2.8  I forhold til disse typer støtte vil balansetesten anvendes mye mer detaljert og grundig.

Kommisjonen/ESA vil avveie de følgende aspektene mot hverandre:

  • Positive støtteeffekter
  1. bestående markedssvikt
  2. egnet tiltak
  3. støttens insentiveffekt og nødvendighet
  4. støttens forholdsmessighet
  • Analyse av konkurranse- og handelsvridning
  1. Vridning av dynamiske insentiver
  2. Dannelse av en sterk markedsstilling
  3. Opprettholdelse av ineffektive markedsstrukturer

3. Utvidede muligheter for prosjektstøtte

Kommisjonen/ESA vurderer det som hensiktsmessig å opprettholde atskilte faser av FoUoI-aktiviteter, selv om en interaktiv innovasjonsmodell i praksis kan være mer dekkende for aktivitetene enn en lineær modell.

Fasene grunnforskning og industriell forskning opprettholdes i det nye regelverket. Den tidligere fasen utvikling før konkurransestadiet erstattes av den nye fasen eksperimentell utvikling som også omfatter innovasjonsaktiviteter som er nærmere kommersialiseringsfasen[1].

Nytt er også at det legges opp til ulik støtteintensitet for små og mellomstore bedrifter. I utgangspunktet er brutto støtteintensitet for de tre forskjellige fasene som følger:

  1. grunnforskning: 100 pst
  2. industriell forskning: 50 pst
  3. eksperimentell utvikling: 25 pst

3.1   For fasene industriell forskning og eksperimentell utvikling kan støtteintensiteten økes ytterlige ved anvendelse av følgende "top-ups":

3.1.1   Støtte til SMB

a. Små bedrifter (mindre enn 50 ansatte): 20 pst, dermed øker støtteintensiteten både i stadiet nærmest markedet og for industriell forskning med 10 prosentpoeng, til henholdsvis 45 pst og 70 pst for denne type bedrifter.

b. Mellomstore bedrifter (mindre enn 250 ansatte): 10 pst, dermed opprettholdes støtteintensiteten både i stadiet nærmest markedet og for industriell forskning på henholdsvis 35 pst og 60 pst for denne type bedrifter.

3.1.2.   Andre vilkår, som medfører at støtteintensiteten kan økes ytterligere 15 pst:

  1. Den støtteberettigede aktiviteten innebærer effektivt samarbeid mellom foretak[2]. For store foretak må samarbeidet med andre foretak omfatte minst én SMB eller et foretak fra et annet medlemsland.
  2. Den støtteberettigede aktiviteten innebærer effektivt samarbeid med en offentlig forskningsinstitusjon[3].
  3. Kun for industriell forskning kan støtteintensiteten også økes dersom aktiviteten innebærer spredning av forskningsresultater. Det nye regelverket gir således åpning for betydelig økt støtte også til industriell forskning.

Dersom disse betingelsene er oppfylt er tillatt støtteintensitet for eksperimentell utvikling på henholdsvis 60 pst, 50 pst og 40 pst for små bedrifter, mellomstore bedrifter og store bedrifter. Tilsvarende er tillatt støtteintensitet for industriell utvikling under disse betingelsene på henholdsvis 80 pst (maksimalt tillatt støtteintesitet), 75 pst og 65 pst, mens det i dagens regelverk ikke er tillatt å overstige 75 pst for dette stadiet.

De overnevnte takene for tillatt støtteintensitet kan illustreres som i følgende tabell:

Små bedrifter

Mellomstore bedrifter

Store bedrifter

Grunnforskning

100 pst

100 pst

100 pst

Industriell forskning

70 pst

60 pst

50 pst

Industriell forskning gjenstand for:

-          samarbeid mellom foretak

eller

-          samarbeid med en off. forskningsinstitusjon

eller

 spredning av resultater

80 pst

75 pst

65 pst

Eksperimentell utvikling

45 pst

35 pst

25 pst

Eksperimentell utvikling gjenstand for:

-          samarbeid mellom foretak

eller

 samarbeid med en off. forskningsinstitusjon

60 pst

50 pst

40 pst

For tekniske forstudier som forberedelse til henholdsvis industriell forskning eller eksperimentell utvikling, er støtteintensiteten for SMBer 75 pst og 50 pst. Tilsvarende støtteintensitet for store bedrifter er 65 pst og 40 pst.

I tillegg åpnes det for å gi høyere støtte dersom tilsvarende prosjekter eller programmer i konkurrerende land utenfor EØS har mottatt (i løpet av de siste tre år)  eller vil motta, støtte av en sammenliknbar intensitet for den samme type forskning. Det åpnes også for høyere støtte til prosjekter av allmenn europeisk interesse.

4. Støtteform

Kommisjonen/ESA fastslår at prosjektstøtte kan gis i alle former. Kommisjonen/ESA fastslår videre at ved tildeling av lån som skal tilbakebetales, kan støtten dekke opptil henholdsvis 40 pst og 60 pst av et prosjekts støtteberettigede kostnader i forbindelse med eksperimentell utvikling og industriell forskning. De fastsatte bonuser for små og mellomstore bedrifter og samarbeid etc. kommer i tillegg til disse grensene.

Kommisjonen/ESA vil normalt kreve at lånet tilbakebetales proporsjonelt med graden av suksess for prosjektet. For tilfeller der prosjektet mer enn oppfyller fastsatte kriterier for suksess (i et støttetiltak), åpner retningslinjene for at innbetalinger kan kreves selv etter at lånet med fastsatt rente er tilbakebetalt. 

5. Kumulasjon av forskjellige støttetyper

Støtte som gis under FoUoI-regelverket kan ikke kumuleres med bagatelmessig støtte (deminimis) for de samme støtteberettigede kostnadene.

6. Strengere årlige rapporteringskrav for etablert støtte

Generelt er det noe høyere krav til nasjonale myndigheters årlige rapporteringer om etablert støtte. Årsrapporter for FoUoI-støttetiltak skal for hvert tiltak, inkludert tildeling av støtte under en godkjent ordning, inneholde følgende informasjon:

  • støttemottakers navn
  • navn på prosjektet/tiltaket som mottok støtte
  • støttebeløp per mottaker, eller ved støtte til innovasjonsklynger, per klynge
  • støtteintensiteten

I forbindelse med støtte til klynger må rapporten også inneholde en kort beskrivelse av aktiviteten i klyngen og dennes evne til å tiltrekke seg FoUoI-aktivitet. For all støtte under en godkjent ordning som tildeles store bedrifter, må medlemslandene forklare i rapporteringen hvordan insentiveffekten er ivaretatt for støtte til slike bedrifter. Kommisjonen/ESA vil publisere mottatte årsrapporter på sine Internettsider.

7. Regional støtte

Utkastet til nytt regelverk åpner ikke for en regional FoUoI-bonus.

8. Statsstøtte til og gjennom offentlige forskningsorganisasjoner

Aktivitet som utføres av offentlige forskningsorganisasjoner kan innebære både direkte og indirekte statsstøtte.

8.1 Direkte statsstøtte:

Offentlig støtte til en offentlig forskningsorganisasjon utgjør direkte statsstøtte i henhold til regelverket, dersom den offentlige forskningsorganisasjon kan klassifiseres som et foretak.

Hvorvidt den offentlige forskningsorganisasjonen kan klassifiseres som et foretak, avhenger ikke av dens rettslige status, dvs. om den er kommersiell eller ikke-kommersiell. Det som er avgjørende er hvorvidt den offentlige forskningsorganisasjonen utfører en økonomisk aktivitet, som består i å tilby varer og tjenester i det åpne markedet. Den generelle regelen er således at offentlig støtte til økonomiske aktiviteter utgjør statsstøtte.

I tilfeller der samme offentlige forskningsorganisasjon utfører både økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter, så vil offentlig støtte til den ikke-økonomiske aktiviteten ikke utgjøre statsstøtte såfremt den økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteten, samt finansieringen av disse aktivitetene, kan skilles klart fra hverandre. Den offentlige forskningsorganisasjonen må også være i stand til å fordele kostnader (atskilte regnskap) til hver av disse aktivitetene, slik at det ikke er noe kryssubsidiering av den økonomiske aktiviteten. Medlemslandene må vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Hovedaktiviteten til offentlige forskningsorganisasjoner (uavhengig forskning og spredning av resultater) vurderes som å være av en ikke-økonomisk karakter. Utleie av infrastruktur, tilbud av tjenester til bedrifter eller kontraktsforskning vurderes generelt som økonomisk aktivitet og offentlig støtte til slik aktivitet utgjør dermed statsstøtte som er underlagt bestemmelsene i statsstøtteregelverket. Dersom støtte til slik økonomisk aktivitet beviselig og i sin helhet videreformidles til sluttmottaker, defineres imidlertid ikke støtten som statsstøtte til forskningsorganisasjonen.

8.2          Indirekte statsstøtte:

Oppdragsforsking som utføres av en offentlig forskningsorganisasjon på vegne av et foretak kan innebære indirekte statsstøtte til foretaket. Det samme gjelder for tilfeller der en offentlig forskningsorganisasjon deltar i et felles forskningsprosjekt med et foretak.

Oppdragsforsking innebærer ikke slik indirekte statsstøtte dersom: tjenestene utføres til en markedspris, eller dersom ingen markedspris, tjenestene tilbys til en pris som reflekterer alle kostnadene pluss en rimelig margin.

Felles samarbeidsprosjekter innebærer ikke indirekte statsstøtte til foretaket i tilfeller der:

  • foretaket bærer alle prosjektkostnadene, eller
  • det er bred spredning av resultatene som ikke gir opphav til immaterielle rettigheter og der eventuelle immaterielle rettigheter knyttet til resultater fra aktivitet utført av den offentlige forskningsorganisasjonen i sin helhet tilfaller denne, eller
  • den offentlige forskningsorganisasjonen mottar kompensasjon fra de deltakende foretak som tilsvarer markedsprisen for de immaterielle rettighetene som utgår fra resultater av aktivitet utført av den offentlige forskningsorganisasjonen og som overføres til de deltakende foretak, eller
  • det i kontrakten mellom partene fremgår at eventuelle immaterielle rettigheter fra resultatene samt tilgangsrett til resultatene fordeles til de ulike parter forholdsmessig i forhold til partenes respektive bidrag til prosjektet.

Det kan dessuten slås fast at slike aktiviteter ikke innebærer statsstøtte på grunnlag av en konkret vurdering av hvert tilfelle. Dersom overnevnte forhold ikke er oppfylt, vil hele verdien av bidraget fra den offentlige forskningsinstitusjonen til prosjektet, klassifiseres som statsstøtte (til de deltakende foretakene) som er underlagt bestemmelsene i statsstøtteregelverket.

Vurdering

Reglene kan innebære noe økende administrative byrder som f.eks økte rapporteringskrav, og økte krav til regnskapsmessig skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk virksomhet. Norske myndigheter og er i hovedtrekk positive til de nye reglene. EU-landene er også overveiende positive til de nye reglene. Se ellers kulepunktene nedenfor.

  • Utkastet åpner for muligheter til å gi støtte til nye innovasjonsaktiviteter utover det som tillates innenfor dagens regelverk. Utkastet åpner også for økt støtte til små bedrifter samt samarbeidsprosjekter innefor etablerte støtteordninger. Hvorvidt den enkelte etablerte støtteordning (for eksempel Skattefunnordningen) skal endres for å ta høyde for det utvidete mulighetsrommet, må gjøres gjenstand for en nærmere individuell vurdering.
  • Utkastet til nytt regelverk vil innebære en noe større administrativ byrde for myndighetene samt for støttemottakere i forhold til dokumentasjon og rapportering av insentiveffekt i forbindelse med støtte til større bedrifter.
  • Det kan ikke opereres med regionale bonuser i generelle støtteordninger for forskning, utvikling og innovasjon.
  • Kommisjonen/ESAs vektlegging av et klart skille mellom forsknings-organisasjoners økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter for at offentlig støtte til slike organisasjoner ikke skal utgjøre statsstøtte, vil trolig innebære en økt administrativ byrde for myndighetene knyttet til kontroll og dokumentasjon av skillet mellom ulike aktiviteter innenfor forskningsinstituttene.
  • Kommisjonen/ESAs betingelser for at samarbeidsprosjekt mellom forskningsorganisasjoner og bedrifter ikke skal omfatte statsstøtte vil få konsekvenser for utforming av støtteordninger som stimulerer til slikt samarbeid (for eksempel Sentre for forskningsdrevet innovasjon), blant annet i forhold til bestemmelser for fordeling av immaterielle rettigheter.
  • Tiltaket for driftsstøtte til næringsklynger der støttevarighet i utgangspunktet er begrenset til 5 år, men der det åpnes for støtte i inntil 10 år dersom særskilt behov kan dokumenteres, vil innebære skjerpede dokumentasjonskrav i forhold til støttens insentiveffekt og behov for omformulering av støtteperioder i Norwegian Centres of Expertise. 

Andre opplysninger

ESAs nye retningslinjer ble diskutert i spesialutvalget for offentlig støtte 6. mars 2007.

[1] Eksperimentell utvikling omfatter det å skaffe til veie, kombinere, forme og bruke eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter for å produsere planer og tiltak og design for nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Utvikling av kommersiell utnyttbar prototyp og andre pilotprosjekter, samt eksperimentell produksjon og testing av produkter, prosesser og tjenester er også inkludert.

[2] Her er det et kriterium at ikke ett foretak skal bære mer enn 70 pst av kostnadene i prosjektet.

[3] Her er det et kriterium at forskningsinstitusjonen bærer minst 10 pst av kostnadene og har rett til resultatene fra egenutført forskning (dvs. ikke alle resultatene som i dag).

[1] Er støtten rettet mot en veldefinert målsetning av felles interesse (vekst, sysselsetting, felleskap, miljø)? Er støtten egnet til å oppnå den fastsatte målsetningen av felles interesse (adresserer den markedssvikt, oppfyller den krav til insentiveffekt og proporsjonalitet)?

[2] Kommisjonen/ESA understreker at statsstøtte vurderes som ikke å ha insentiveffekt dersom FoUoI-aktiviteten allerede har startet før støttemottakeren har sendt inn søknad om støtte til nasjonale myndigheter. (Dette prinsippet gjelder imidlertid ikke skatteinsentivordninger, og berører derfor ikke Skattefunnordningen).

[3] Prosjektstøtte adresserer positive eksternaliteter (kunnskapsspredning).

[4] Støtte til tekniske forstudier adresserer imperfekt og asymmetrisk informasjon.

[5] Støtte til SMBers kostnader knyttet til industrielle rettigheter adresserer positive eksternaliteter.

[6] Støtte til små innovative bedrifter adresserer imperfekt og asymmetrisk informasjon.

[7] Støtten kan kumuleres med annen støtte under statsstøtteregelverket for FoUoI, samt med støtte etter gruppeunntaksreglene for FoU samt statsstøtteregelverket for risikokapital. Støttemottaker kan kun motta annen offentlig støtte 3 år etter tildeling av denne støtten.

[8] Støtte til SMBers kostnader knyttet til innovasjonstjenester adresserer utilstrekkelig spredning av informasjon, eksternaliteter og mangel på koordinasjon.

[9] Tilbyderens tjenester må være sertifisert på nasjonalt eller europeisk nivå. Dersom dette ikke er tilfelle, kan ikke støtten utgjøre mer enn 75 pst. av de støtteberettigede kostnadene.

[10] Støtte til SMBers lån av høyt kvalifisert personell adresserer imperfekt informasjon i arbeidsmarkedet.

[11] Kvalitative indikatorer for økt nivå på FoUoI-aktiviteten: økning i omfang (ambisjonsnivå og risiko) og gjennomføringshastighet.

[12] Kvantitative indikatorer for økt nivå på FoUoI-aktiviteten: økning i prosjektstørrelse (prosjektkostnader, antall FoU-personell) og FoUoI-investeringer (totalt for støttemottaker, i prosjektet, og i andelen av støttemottakers totale omsetning).

[13] Drifts- og investeringsstøtte til innovative klynger adresserer markedssvikt knyttet til koordinasjonsproblemer som hemmer utviklingen av klynger eller begrenser samhandling og kunnskapsstrømmer innad i klynger. "Innovasjonsklynger" beskrives av Kommisjonen/ESA som grupper av uavhengige foretak - innovative start-ups, små, mellomstore og store foretak så vel som universiteter eller forskningsinstitusjoner - som  opererer i en bestemt sektor og region og som er utformet for å stimulere innovasjonsaktiviteter gjennom å fremme intensive samhandlinger, dele fasiliteter og utveksle kunnskap og ekspertise og gjennom å bidra effektivt til teknologioverføring, nettverksdannelse og spredning av informasjon mellom medlemmene i klyngen.

[14] Støtte til prosess- og organisasjonsinnovasjon i tjenester adresserer markedssvikt knyttet til imperfekt informasjon og positive eksternaliteter.

[15] Organisasjonsinnovasjon må alltid være relatert til utnyttelse av IKT; innovasjonen skal være formulert som et prosjekt med en identifisert og kvalifisert prosjektleder samt identifiserte prosjektkostnader; prosjektet som har mottatt støtte skal resultere i utviklingen av en standard, en forretningsmodell, metodologi eller konsept, som kan reproduseres systematisk og som muligens kan sertifiseres og patenteres; prosess- eller organisasjonsinnovasjonen skal være ny eller betydelig forbedret sett i forhold til 'state of the art' i relevant industri i EØS-området; prosess- eller organisasjonsinnovasjonsprosjektet skal omfatte en vesentlig grad av risiko.

Nøkkelinformasjon

Type sak Annet
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker