Miljørapportering/SEIS

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Revisjon av rådsdirektiv 91/692/EØF som ledd i utviklingen av et felles miljøinformasjonssystem for Europa (SEIS)...

Revision of the standardised reporting directive a step towards a "Shared Environmental Information System" (SEIS)...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 13.02.2008

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 09.12.2010

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: I. Generelt

Status

Prosessen i EU: Rettsakten er en videreføring av arbeidet EU-kommisjonen nedla i perioden 2002-2003 i utviklingen av et utkast til en helt ny rettsakt som skulle oppheve og erstatte direktiv 91/692/EØF. Rettsakten ble lansert i EU-kommisjonens melding i januar 2008 om etableringen av det felles-europeiske miljøinformasjonssystemet, SEIS (COM (2008) 46). Kommisjonen tok i utgangspunktet sikte på å ha et utkast til endret direktivtekst ferdig formulert innen 2008, men prosessen er lagt på vent. Prosessen i Norge: I forrige runde (da det var snakk om å utarbeide en helt ny rettsakt som skulle oppheve og erstatte direktiv 91/692/EØF) ble saken lagt fram for spesialutvalget for miljøsaker, den 10. desember 2003. I sin nåværende form forventes rettsakten å behandles i spesialutvalget ultimo 2010.     Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har, gjennom sin funksjon som nasjonalt knutepunkt for norsk deltakelse i samarbeidet under Det europeiske miljøbyrået, EEA, og i kraft av sitt ansvar for rapporteringen iht. de aller fleste miljørettsaktene i EØS-avtalen, fulgt saken på nært hold. Saken ses også i lys av Klifs redaksjonsansvar for nettstedet Miljøstatus i Norge. Gjennom sin funksjon som nasjonalt knutepunkt for samarbeidet med EEA har etaten bidratt i diskusjoner som har ledet fram til utvikling og utprøving av IT-verktøy som vil stå sentralt i overgangen fra papirbasert til elektronisk basert rapportering. 

Det har foreløpig ikke vært noen høring ifm arbeidet med rettsakten.

Rettsaktens innhold og formål 

EU har så langt vedtatt om lag ca. 250 rettsakter. Til disse rettsaktene er det tilknyttet mer enn 100 rapporteringsforpliktelser. Rettsakten, som EU-kommisjonen skisserer i sin kommunikasjon fra 2008, har til hensikt å modernisere miljørapporteringen, gjøre den elektronisk basert og mer oversiktelig. EU-kommisjonen tar i kommunikasjonen initiativ til å utvikle et felles miljøinformasjonssystem for Europa (jf. COM (2008) 46 - Towards a Shared Environment Information System, SEIS). SEIS skal forbedre rapporteringen mellom myndighetsnivåer og mellom myndigheter og allmennhet på miljøområdet. Hensikten med direktiv 91/692/EØF var i sin tid å forenkle og forbedre rapporteringen og publiseringen av informasjon knyttet til miljødirektiver. Dette papirbaserte rapporteringsregimet oppleves i økende grad som avleggs, og har ført til at rapporteringsopplegget i nyere miljødirektiver ofte ikke er blitt knyttet til de generelle kravene i direktiv 91/692/EØF.     Rettsakten er lansert som en av flere pilarer i etableringen av SEIS. Ifølge SEIS-konseptet vil miljørelaterte data og informasjon bli lagret i virtuelt sammenknyttede og kompatible elektroniske databaser i Europa. SEIS er således et desentralisert, men integrert digitalt informasjonssystem basert på et nettverk av offentlige informasjonsprodusenter. Systemet skal bygges med utgangspunkt i eksisterende infrastruktur, systemer og tjenester på nasjonalt og europeisk nivå.  Andre viktige pilarer i dette miljøinformasjonssystemet er INSPIRE-direktivet for etablering av en felles-europeisk infrastruktur for geografisk informasjon og GMES-initiativet (GMES - Global Monitoring for Environment and Security) for etablering av en felles-europeisk overvåkingskapasitet for miljø og sikkerhet bl.a. ved bruk av satellitt-teknologi.  Ettersom en viktig hensikt med rettsakten er å legge til rette for SEIS, er det en klar og uttalt kobling mellom rettsakten og oppfølgingen av krav og intensjoner i Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århus-konvensjonen). Medlemslandene skal i større grad gjøre relevant informasjon om miljøutviklingen og miljøtiltak allment tilgjengelig heller enn å rapportere slik informasjon eksklusivt til EU-institusjonene. Merknader Rapporteringsforpliktelser som følge av rettsakten? / Får rettsakten administrative konsekvenser for Norge?Den mest umiddelbare konsekvensen av rettsakten er overgang til elektronisk rapportering. Den norske rapporteringen til ESA iht miljødirektivene skjer allerede i all hovedsak på elektronisk format. Dessuten er en av hensiktene med rettsakten å rydde opp i gjeldene rapporteringsforpliktelser, dvs fase ut forpliktelser som det ikke lenger er behov for å samordne, og forenkle eksisterende forpliktelser. Dette vil medføre en redusert rapporteringsbyrde totalt sett. Er rettsakten oppfølgning av internasjonale avtaler?Direktiv 91/692/EØF og de aller fleste rettsaktene dette direktivet referer til, inngår i EØS-avtalen. Økonomiske konsekvenser Rettsakten bygger også opp om en utvikling bort fra eksklusiv rapportering til EU-kommisjonen (ESA i Norges tilfelle) og mot en mer generell tilgjengeliggjøring av relevante miljødata og miljøinformasjon. Dvs. at EU-kommisjonen (ESA) og allmennheten skal gis felles tilgang til data og informasjon. Denne utviklingen og kostnadene den innebærer må i hovedsak sees i sammenheng med implementeringskravene som allerede utvikles knyttet til de såkalte rammedirektivene på miljøområdet (vanndirektivet, luftrammedirektivet, støyramme-direktivet osv.). Implementering av det såkalte INSPIRE-direktivet er også en sentral komponent i dette bildet. Rettsakten vil ikke innebære vesentlige kostnader utover kostnadene som oppfølgingen av disse direktiver vil påføre.

Vurdering

EØS-relevans og akseptabilitet Direktiv 91/692/EØF og de aller fleste av rettsaktene dette direktivet refererer til, inngår i EØS-avtalen. Norges rapporteringsforpliktelser iht. disse direktivene er med andre ord identiske til EU landenes forpliktelser. Miljøverndepartementet og Klif stiller seg positive til rettsakten både med tanke på forventede effekter på rapporteringsbyrden og fordi konseptet samsvarer godt med retning og ambisjoner i relatert utviklingsarbeid nasjonalt, bl.a. når det gjelder videreutviklingen av det norske, nasjonale miljøinformasjonssystemet Miljøstatus i Norge.  Rettsakten antas derfor å være foreløpig EØS-relevant og akseptabel.  Hvordan påvirker saken norske interesser? Rettsakten vil til en viss grad innebære en legitimering av endringer i gjeldende praksis som allerede er i gang, selv om det er grunn til å anta at denne utviklingen vil bli forsterket når forslaget fra EU-kommisjonen foreligger og ytterligere etter fram mot den endelige implementeringsfristen.    Den mest umiddelbare konsekvensen av rettsakten er overgangen til elektronisk rapportering. Den norske miljørapporteringen til ESA skjer allerede i all hovedsak på elektronisk format. Dette skjer via det såkalte Reportnet-systemet som har lagt mye av det teknologiske grunnlaget for rettsakten.   

Et sentralt siktemål med rettsakten er videre å rydde opp i gjeldende rapporteringsforpliktelser, dvs. å fase ut forpliktelser og samordne og forenkle eksisterende og nye forpliktelser der dette er mulig. Dette kan føre til reduserte rapporteringskostnader for landene.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.: KOM(2008)46
Basis rettsaktnr.: 1991/0692/EØF

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker