Revisjon ny mat forordningen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Forordning om ny mat som endrer forordning (EF) nr. 258/97...

Regulation on novel foods amending (EC) No 258/97 on novel foods...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 11.02.2008

Spesialutvalg: Ingen spesialutvalg

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 19.05.2011

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XII. Næringsmidler

Status

Rettsakten ble forkastet i slutten av mars 2011, da Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen i de siste forlikssamtalene mislyktes i forsøket på å bli enige om en revidert ny mat forordning. Hovedfokuset i forhandlingene var spørsmålet om bruk av klonede dyr og deres avkom i matproduksjon, og krav til merking av slik bruk. Det var også uenighet mht om Parlamentet skulle gis rett til å legge ned veto mot ny mat godkjenninger.

Siden det ikke ble funnet noe kompromiss faller hele forslaget til revidert ny mat forordning. Den eksisterende forordning ny mat forordningen (forordning (EF) nr. 258/97 om ny mat) fortsetter å gjelde.

Forordning (EF) nr. 258/97 om ny mat (ny mat forordningen) er ikke implementert i norsk regelverk enda.

Sammendrag av innhold

Forordningen vil regulere markedsføring av nye næringsmidler ("ny mat", "novel food"), og fastsetter bestemmelser om godkjenning, merking, bruk og overvåking. Den nye forordningen vil erstatte forordning (EF) nr. 258/97 om ny mat (ny mat forordningen) og forordning (EF) nr. 1852/2001 om fastsettelse av regler for offentliggjøring av informasjon til forbruker og beskyttelse av informasjon gitt i henhold til Europaparlaments- og Rådforordning (EF) nr. 258/97.

Hensikten med forslaget til ny forordning er å:

  • klargjøre definisjonen av ny mat og virkeområdet til forordningen
  • forenkle godkjenningsprosedyrene, herunder foreslås ny risikoanalyseprosedyre for matvarer fra tredjeland 
  • innføre et mer effektivt, åpent og anvendelig godkjenningssystem
  • sikre et godt og anvendelig regelverk Definisjonen av ny mat Den eksisterende definisjonen av ny mat erstattes av en henvisning til definisjonen av næringsmidler i Food Law (forordning (EF) nr. 178/2002). Nye foredlingsteknikker eller produksjonsprosesser er omfattet av definisjonen. Ikrafttredelsesdatoen for dagens forordning, 15. mai 1997, skal fortsatt definere tidsgrensen for når et næringsmiddel betraktes som nytt. Forslaget åpner for å fastsette en prosedyre for å samle informasjon som dokumenterer hvorvidt et næringsmiddel er nytt. Det kan avgjøres ved komitologiprosedyre om et næringsmiddel faller inn under virkeområdet.  Vilkår for godkjenning Godkjenning av ny mat forutsetter at næringsmidlet ikke utgjør helsefare og ikke villeder forbrukeren. Dersom næringsmidlet skal erstatte en annen matvare skal det i tillegg ikke være ernæringsmessig uheldig.  Godkjenningsprosedyre Det foreslås å innføre en sentralisert risikovurdering og godkjenning av ny mat, lik den som er foreslått for tilsetningsstoffer, enzymer og aroma (forordning om felles godkjenningsprosedyrer). Felles godkjenningsprosedyre innebærer at det kan sendes en enkelt søknad om godkjenning av næringsmidler som reguleres i ulike forordninger. Søknader om godkjenning skal sendes til EU-kommisjonen og risikovurderes av EFSA. Avgjørelser om godkjenning gjøres sentralt, og godkjente produkter føres opp i en liste (Community list).Forenklet risikovurdering av mat fra tredjelandFor tradisjonell mat fra tredjeland skal tidligere bruk uten at det er påvist helseskader (”history of safe use”) vektlegges i risikovurderingen. Dersom det kan dokumenteres at et produkt tradisjonelt er brukt som en del av det normale kostholdet uten helserisiko, kan produktene markedsføres i EU etter notifisering til Kommisjonen. Medlemslandene og EFSA kan innen 4 måneder legge fram en vitenskapelig dokumentert protest mot markedsføring. Dersom det ikke framlegges faglig innvending, kan produktet markedsføres 5 måneder etter notifisering. Beskyttelse av dataDet åpnes for at nyutviklet vitenskapelig kunnskap som legges fram ved søknad om godkjenning ikke skal kunne brukes av andre søkere i en begrenset periode (5 år), med mindre søkeren selv gir tillatelse til dette. Andre søkere kan imidlertid sende tilsvarende søknader basert på egen dokumentasjon. GodkjenningerI dag gis det invididuelle godkjenninger, dvs. at de bare gjelder for søkeren. Det foreslås at disse erstattes av generelle godkjenninger, og at dagens forenklede prosedyre utgår. Godkjenninger kan inneholde spesifikasjoner, betingelser for bruk, krav om merking og dersom hensiktsmessig, krav om markedsundersøkelser. Produsenter vil ha plikt til å informere kommisjonen om ny informasjon som kan påvirke risikovurderingen av produktet.  StraffMedlemslandene pålegges å lage regler om virkemiddelbruk/straff ved brudd på regelverket.

    Merknader

    Rettsakten vil kreve ny forskrift, eller endring i ny forskrift som vil implementere forordning (EF) nr. 258/97 om ny mat.

    Administrative og økonomiske konsekvenser 

    Ettersom norsk regelverk allerede omfatter bestemmelser om ny mat som er basert på EU’s regelverk, antas en implementering av forordningen ikke å innebære store administrative og økonomiske konsekvenser for bransjen. Dersom man i dag ønsker å markedsføre et produkt både i Norge og i EU må det i praksis søkes i to uavhengige systemer. Implementering av forordningen antas i så måte å representere en forenkling for bransjen.   

    Mattilsynet vil måtte følge godkjenningsprosessen til produktene som er under behandling i EU for å vurdere hvorvidt produktet er akseptabelt for Norge. Dette vil kreve et større fokus på området og medføre økt ressursbruk, både i Mattilsynet og VKM.

    Implementering av forordningen vil medføre flere ny mat produkter på det norske markedet og et økt behov for tilsyn/kontroll. Mattilsynet vil i henhold til bestemmelsene i forordningen måtte utforme regler om virkemiddelbruk/straff ved brudd på regelverket. Det vil bli nødvendig med utarbeidelse av informasjon og intern kompetanseheving på området.

    Sakkyndige instansers merknader/høringsuttalelser

    Forslaget har vært vurdert/er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

    Mattilsynet ba i juni 2006 om innspill fra interessenter i forbindelse med EU-kommisjonens internettkonsultasjon om revisjonen av ny mat forordningen. Det kom ingen innspill.

    Mattilsynet ba i juni 2008 om kommentarer til KOM(2007)872Final fra interessenter (kontaktgruppe ny mat), frist for innspill 15. august 2008. Det kom svar fra to norske bransjeaktører i tillegg til et dansk selskap. 

    Aktørene er opptatt av at:

    1. Produksjonsteknikker som medfører signifikante forandringer i næringsmidlet eller som medfører risiko bør omfattes av forordningen, men at det ikke bør kreves søknad når sammensetningen ikke forandres. Hensikten bør være å vurdere sikkerhetsaspektet til produktet, ikke selve produksjonsprosessen.
    2. Det bør settes tidsrammer for behandling av søknader.
    3. Støtter sentralisering av risikovurdering og godkjenning, samt at EFSA risikovurderer. EFSA må tilføres tilstrekkelige ressurser.
    4. Det bør utformes detaljerte retningslinjer for dokumentasjon.  Mattilsynets kommentarer:
      1. Innspillet om produksjonsteknikker er i tråd med intensjonene i forordningen. Nye produksjonsprosesser er bare omfattet av forordningen og skal bare vurderes dersom de medfører betydelige forandringer i næringsmidlets sammensetning etc. Dette gjelder uavhengig av om det er et allerede godkjent produkt eller ikke.
      2. Forslag til forordning om felles godkjenningsprosedyre (2006/0143 (COD)) ivaretar tidsrammer for behandling av søknader.
      3. Mattilsynet er enig i at EFSA må tilføres tilstrekkelige ressurser, og har spilt inn dette i tidligere høringer.
      4. Dette skal gjøres iht. forordningens art. 9

Vurdering

Kommentarer til forslaget

Mattilsynet har i innspill til kommisjonen støttet de grunnleggende endringene i den reviderte forordningen; klargjøring av ny mat definisjonen, effektivisering/sentralisering av risikovurderingen, generelle godkjenninger, forenklet risikovurdering for tradisjonell mat fra tredjeland.

I dag gjelder de samme kriteriene for risikovurdering av alle typer ny mat, fra matvarer som tradisjonelt brukes i tredjeland til nylig utviklet innovativ mat ("designmat"). Dokumentasjonskravene er følgelig ikke alltid proporsjonale i forhold til potensiell risiko. Dette medfører ekstra arbeid for bransje og myndigheter, og medfører unødvendige handelsbarrierer for mat fra tredjeland. På denne bakgrunnen anser vi en differensiert risikovurdering som hensiktsmessig, men det er svært viktig at sikkerhetsnivået samtidig opprettholdes.

Det foreslås fra Kommisjonen at ved risikovurdering av tradisjonell mat fra tredjeland skal tidligere bruk uten helseskader (”history of safe use”) vektlegges. Dersom det kan dokumenteres at et produkt tradisjonelt er brukt som en del av det normale kostholdet uten helserisiko, kan produktene markedsføres i EU etter en melding til Kommisjonen. Medlemslandene og EFSA kan innen 4 måneder legge fram vitenskapelig dokumentert protest mot markedsføring. Dersom det ikke framlegges faglig innvending, kan produktet markedsføres 5 måneder etter notifisering.  Tradisjonell mat fra tredjeland defineres som ny mat med "history of safe use" i opprinnelseslandet. Dette innebærer at næringsmidlet har vært en del av det normale kostholdet i minst 25 år i en stor andel av populasjonen i landet. Mattilsynet er bekymret for at definisjonen er for bred. Ny mat inkluderer også næringsmidler som kosttilskudd og funksjonell mat, dvs. mat som er designet for å ha spesielle ernæringsmessige eller fysiologiske effekter. Slike næringsmidler kan potensielt inneholde stoffer som er helsemessig uheldig, og bør derfor risikovurderes før omsetning. Definisjonen av tradisjonell mat bør begrenses på en måte som sikrer at kosttilskudd/funksjonelle næringsmidler ikke omfattes av den forenklede risikovurderingen.

Godkjenninger i EFTA Det må vurderes nærmere om hver enkelt kommisjonsavgjørelse skal vurderes i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalen som øvrige regelverksendringer, eller om disse avgjørelsene kan tenkes å bli direkte internrettslig bindende også i EFTA-statene uten at de tas inn i EØS-avtalen, slik ordningen er for visse andre individuelle godkjenninger (godkjenninger rettet direkte til søker).

EFTA-posisjon

Forslaget ble diskutert i EFTA Expert Group on Foodstuffs 24. juni 2008. En felles EFTA-posisjon er utarbeidet.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2007)872
Basis rettsaktnr.: 258/1997

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker