Revisjon av SES - Luftromsforordningen

Status

Den 14. november 2009 ble revisjonen av regelverkspakken publisert som Regulation (EC) No 1070/2009 of the European Parliament and of the Council of 21 October 2009 amending Regulations (EC) No 549/2004, (EC) No 550/2004, (EC) No 551/2004 and (EC) No 552/2004 in order to improve the performance and sustainability of the European aviation system. Forordningen trådte i kraft 4. desember 2009. Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført ved FOR-2014-12-19-1846 (Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom)​. Ikraft 1.1.2015.

Innledning

Dette EØS-notatet omhandler den delen av Europaparlaments- og Rådsforordning nr 1070/2009 av 21. oktober 2009 som endrer Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) 551/2004 av 10. mars 2004 om organisering og bruk av Det felles europeiske luftrom (Luftromsforordningen). Dette EØS-notatet må leses sammen med de tre andre EØS-notatene som omhandler øvrige hovedrettsakter i lovgivingspakken om Det felles europeiske luftrom: Forordning (EF) 549/2004 (rammeforordningen), forordning (EF) 550/2004 (tjenesteyterforordningen) og forordning (EF) 552/2004 (samvirkeforordningen).

Sammendrag av innhold 

Det innføres en ny artikkel 3a om elektronisk luftfartsinformasjon, og artikkel 4 om luftromsklassifisering endres. Artikkel 6 om etablering av et europeisk rutenettverk er fullstendig omarbeidet og vesentlig utvidet. Artikkel 2 om skillet mellom nedre og øvre luftrom er strøket. Artikkel 5 er flyttet til forordning 550/2004 og vesentlig omarbeidet. Bestemmelsene i artikkel 9 om trafikkflytstyring er flyttet til artikkel 6.

Artikkel 1 i Luftromsforordningen fastslår at forordningen omhandler organisering og bruk av Det felles europeiske luftrommet innenfor virkeområdet av Rammeforordningen. Det er ikke gjort noen endringer i det geografiske virkeområdet.

Ny artikkel (Artikkel 3a) omhandler etablering av en database for luftfartsinformasjon som skal dekke hele EU-området. Innholdsmessig er denne bestemmelsen i stor grad flyttet fra artikkel 3, men med den forskjell at det ikke lenger er tale om å etablere en felles publikasjon for EU. Hensikten er nå å sikre at alle aktører innenfor flysikringsvirksomheten til enhver tid har oppdatert og rettidig kvalitetsinformasjon. Informasjonen som legges inn i databasen vil omfatte luftfartsinformasjon, meteorologisk informasjon og informasjon om trafikkflytledelse.

Iht. den reviderte artikkel 4 skal Kommisjonen vedta implementeringsregelverk basert på ICAO standarder og anbefalt praksis som omhandler "rules of the air" (trafikkregler for luftfarten), og som faller innenfor rammen av Luftroms­forordningen. Videre skal Kommisjonen vedta implementeringsregelverk som harmoniserer anvendelsen av ICAOs luftromsklassifikasjon innenfor virkeområdet til SES.

Artikkel 6 er helt omarbeidet og omfatter nå både nettverksstyring og utforming av nettverket (Air Traffic Management (ATM) Network) samt trafikkflytstyring (Air Traffic Flow Management - AFTM). Målsettingen er at nettverkstyring skal gi en optimal bruk av luftrommet og at brukerne kan benytte de ønskede ruteføringer. Videre skal man sikre maksimal tilgang til luftrommet og flysikringstjenester for brukerne.

For å oppnå disse målsettingene fastsettes det i forordingen at det skal etableres følgende sentraliserte funksjoner:

• - Utforming av et europeisk rutenettverk,
• - koordinering av bruken av luftrommet,
• - koordinering og allokering avbegrensede ressurser, spesielt når det gjelder radiofrekvenser og radartransponderkoder.
• - I tillegg kan det utføres tilleggsfunksjoner i 'ATM Network', spesielt systemomfattende formidling av informasjon.

Dette innebærer at disse oppgavene er omfattet av 'Fellesskapskompetansen' i EU; dvs. at de er underlagt EUs regelverkskompetanse.

Iht. forordningen skal Kommisjonen vedta implementeringsregelverk angående den konkrete gjennomføringen av disse bestemmelsene. Det skal bl.a. utarbeides regelverk angående harmonisert frekvensstyring og for etablering av en sentral funksjon for utnyttelse av frekvensbånd for å understøtte det europeiske luftfartsnettverk. Gjennomføringen av disse oppgavene må for øvrig koordineres med militære myndigheter iht. prinsippene for 'fleksibel bruk av luftrommet'. (Det er vedtatt et eget implementeringsregelverk for dette formålet, Kommisjonsforordning 2150/2005.)

Ifølge artikkel 6.2 kan EU gi EUROCONTROL - eller en annen kompetent og uavhengig instans - i oppdrag å utføre oppgavene knyttet til nettverkstyring og utforming etter å ha konsultert Single Sky-komitéen. På grunnlag av EUROCONTROLs ekspertise på dette saksområdet er det grunn til å tro at denne instansen får oppgaven. Inn- og utflygingsprosedyrer og luftromsorganisering rundt flyplasser forblir et nasjonalt / regionalt ansvar. Utøvelsen av disse oppgavene skal ta hensyn til trafikkbehov og kompleksitet etter konsultering av luftromsbrukere.

Artikkel 6.6 - 6.9 inneholder bestemmelser om trafikkflytledelse, som i stor grad inneholder det samme som tidligere artikkel 9. Et nytt element er at medlemsstatene skal tildele EUROCONTROL eller en annen kompetent instans oppgaven med å utføre europeisk trafikkflytledelse. Men det skal vedtas implementeringsregelverk som bl.a. skal sikre at dette foregår på en upartisk og kostnadseffektiv måte. (Det er allerede utarbeidet et første implementeringsregelverk for ATFM i samsvar med den reviderte artikkel 6. Det er vedtatt som Kommisjonsforordning 255/2010 av 25. mars 2010. Rettsakten vil bli omtalt i et eget EØS-notat.)

Merknader

De fire grunnleggende rettsaktene i lovgivingspakken om Det felles europeiske luftrom er tatt inn i EØS-avtalen. EØS-komitébeslutningen angående denne lovgivingspakken ble lagt frem for Stortinget ved Stortingsproposisjon nr. 87 for 2005-2006. Rettsaktene er implementert i norsk rett gjennom forskrift vedtatt av Samferdselsdepartementet 26. januar 2007, nr. 99. Forordning 1070/2009 kan tas inn i norsk rett ved å vedta en endringsforskrift.  Det er ikke identifisert elementer i endringsforordningen 1070/2009 som innebærer at man må gjennomføre lovendringer for å kunne implementere dem i norsk rett. Men saken er av en slik karakter at den vil bli lagt frem for Stortinget i form av en Stortingsproposisjon, på samme måte som den opprinnelige lovgivingspakken. Gjennomføringen av EØS-komitébeslutningen i norsk rett anses å være en sak av særlig viktighet fordi endringene i rettsaktene innebærer suverenitetsavståelse. Når det gjelder forordning 551/2004 dreier det seg om rollen til nettverksforvalteren og det tilhørende nettverkstyret.

Som følge av endringene i artikkel 6 (dvs. at EU overtar ansvaret for nettverksdesign og styring av begrensede ressurser, spesielt fordeling av frekvenser og radio transponderkoder) kan Norge miste noe av sin påvirkningsmulighet i slike spørsmål.

Det er så langt ikke identifisert vesentlige økonomiske konsekvenser for berørte parter i Norge. Målsettingen med endringene i forordning 551/2004 er å bidra til effektivisering, hvilket vil være positivt for luftromsbrukerne og for samfunnet som sådan. Endringer i utformingen av ruteføringer m.v. på europeisk nivå kan bl.a. få konsekvenser for ruteføringen på strekningen mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Dette kan gjøre det nødvendig med et tettere og mer formalisert samarbeid mellom norsk, svensk og finsk tjenesteutøver om denne trafikken. Det vises i den forbindelse til planene om en nordisk-baltisk funksjonell luftromsblokk (NEFAB), jfr. omtale i EØS-notat om revidert forordning 550/2004 (tjenesteyterforordningen).

Det synes imidlertid at det vil påløpe kostnader ifm etablering av elektroniske systemer for dataoverføring og datalagring. (Jfr. artikkel 3a.) Mer presis angivelse av konsekvensene kan vanskelig angis så lenge det ikke foreligger implementeringsregelverk. Det forutsettes at eventuelle adm./øk. konsekvenser for offentlige virksomheter dekkes innenfor deres gjeldende budsjettrammer.

I hht. den reviderte rettsakten skal EU-Kommisjonen utarbeide og vedta en rekke implementeringsregelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Luftfartstilsynet, som peker på at iht. ny artikkel 3a skal det etableres en elektronisk informasjonsinfrastruktur som skal sikre nøyaktig kvalitetsinformasjon til alle brukere, uten at det er gitt noen begrensninger om at dette kun gjelder øvre luftrom. Det er usikkert hvilke deler av den nasjonale AIP som vil bli "overtatt" av publikasjonen for luftroms­informasjon (AIP) for det felleseuropeiske området. Den nasjonale AIP vil imidlertid bestå og opplysningene som finnes der vil også kunne gjengis i den europeiske elektroniske portalen.

Avinor mener at konsekvensene av bestemmelsen om nettverksfunksjoner (artikkel 6) synes noe uklare ennå. Avinor utfører tjenester som kan bli påvirket av nye krav til effektivisering av luftrom og rutestruktur, koordinering og fordeling av radiofrekvenser og radartransponderkoder og rådgiving ifm. implementering og infrastruktur som følge av SESAR. Dette vil kunne utløse behov for investeringer, men det er ikke mulig å konkretisere dette i nåværende fase. Det antas at eventuelle slike konsekvenser blir klargjort når funksjonen som "Network manager" (jfr. artikkel 6.2) blir opprettet og implementeringsregelverk knyttet til denne oppgaven er utarbeidet.

En felles europeisk database for luftfartsinformasjon vil kunne overta det arbeidet som de nasjonale tjenesteyterne utfører, og således medføre en besparelse i arbeidsmengde. Likevel vil dataene uansett måtte samles og systematiseres nasjonalt før overføring til den europeiske databasen, så arbeid med dette vil de nasjonale tjenesteyterne fortsatt ha. I Norge ytes slik luftfarts­informasjon idag ved at tjenesteyter (Avinor) drifter AIP Norge (Aeronautical Information Publication), som er en publikasjon som inneholder praktiske opplysninger for flyging i Norge. En foreløpig vurdering hos Avinor tyder på dette ikke vil ha noen vesentlig administrative eller økonomiske konsekvenser for dem.

Forsvaret (Forsvarsstaben) har pekt på viktigheten av å forstå Forsvarets ulike behov for å kunne praktisere prinsippet om 'fleksibel bruk av luftrommet' på en effektiv og god måte. Enkelte av Forsvarets oppgaver krever at de av og til får prioritet over annen flytrafikk når det gjelder tilgang på tjenester og luftrom.

Post- og teletilsynet uttaler at for dem vil endringene ikke innebære omfattende konsekvenser, forutsatt at PT fortsatt vil stå for den endelige vurderingen av søknader og den formelle frekvenstildelingen nasjonalt.

Vurdering

De viktigste endringene i denne rettsakten er knyttet til artikkel 6. Endringene i artikkel 6 innebærer at Kommisjonen tar ansvaret både for nettverksdesign og styring av begrensede ressurser, spesielt fordelingen av radiofrekvenser og radartransponderkoder. I dag er det EUROCONTROL og ICAO i samarbeid med statene som fordeler disse ressursene. EUs overtakelse av disse oppgavene kan i ytterste konsekvens frata Norge noe av påvirknings­mulighetene ved fordelingen av disse ressursene. På den annen side vil dette bidra til at vi får en bedre harmonisering av disse ressursene i europeisk luftrom. Totalt sett vurderer derfor Luftfartstilsynet det som positivt at EU skal ha en aktiv rolle i fordeling av transponderkoder. Samferdselsdepartementet legger vekt på tilrådningen fra Luftfartstilsynet i dette spørsmålet. Når det gjelder mangelen på transponderkoder i Europa er det for øvrig utviklet et system i regi av EUROCONTROL som vil utnytte ressursene på en bedre måte. Luftfartstilsynet tar sikte på å melde inn Norge som deltager i denne ordningen.

EUs initiativ til å harmonisere anvendelsen av ICAOs luftromsklassifikasjon i Europa vil bidra til en sømløs yting av flysikringstjenester innenfor rammen av Det felles europeiske luftrom. Det har ikke fremkommet bemerkninger fra berørte norske instanser som tyder på det vil medføre spesielle problemer for Norge å ta del i en slik harmonisering. Norges deltagelse i en større luftroms­blokk gjør det nødvendig at vi også deltar i nevnte harmonisering.

For Norges del antas det at en felles europeisk region for det øvre luftrommet kan åpne for mer direkte ruteføringer mellom Sør-Norge og Nord-Norge gjennom svensk og finsk luftrom. I dag benyttes dette i noen grad, men mangel på system for inntektsfordeling gjør at Avinor taper inntekter på slike ruter. Endringene i lovgivingspakken - ikke minst angående funksjonelle luftromsblokker (jfr. omtale i EØS-notat om tjenesteyterforordningen) - kan gi grunnlag for et tettere, forpliktende samarbeid mellom Avinor og den svenske tjenesteutøveren som sikrer en bedre økonomisk ramme for grensekryssende tjenesteutøving.

Samlet sett innebærer revisjonen av forordning 551/2004 en ytterligere overføring av formell myndighet fra medlemsstatene til EU, men dette vil som nevnt legge grunnlaget for mer rasjonell og effektiv organisering av den berørte virksomheten samtidig som kravet til flysikkerhet bibeholdes.

Konklusjon: Endringene i forordning 551/2004 er EØS-relevante og akseptable, og det anbefales at Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1070/2009 tas inn i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger. Saken forelegges Stortinget.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2008)388
Rettsaktnr.:	1070/2009
Basis rettsaktnr.:	0551/2004
Celexnr.:	32009R1070

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	18.11.2009
Frist returnering standardskjema:	04.01.2010
Dato returnert standardskjema:	01.01.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	01.01.2014
Nummer for EØS-komitebeslutning:	228/2013
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	30.10.2014
Høringsfrist:	15.12.2014
Frist for gjennomføring:	01.01.2015
Dato for faktisk gjennomføring:	01.01.2015
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	13.01.2015

Lenker

• Kommisjonens forslag