Tunnelsikkerhetsdirektivet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

TunnelsikkerhetsdirektivetEuropaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/54/EF ...

Directive of the European Parliament and of the Council on Road Tunnel Safety...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 10.10.2008

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 26.11.2004

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: II. Veitransport

Status

StatusDirektivet ble vedtatt i EU 29.04.04, og trådte i kraft for medlemslandene 30.04.06. EØS-komiteen besluttet 27.01.06 at rettsakten skulle innlemmes i EØS-avtalen. Beslutningen ble for Norges vedkommende tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Samtykkeproposisjon ((St.prp. nr. 63 (2005-2006)) ble fremmet 12.05.06 og behandlet 13.06.06. EØS-komiteens beslutning skulle tre i kraft 01.12.06. Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelsikkerhetsforskriften) ble vedtatt i kgl.res. 15.05.07 og trådte i kraft samme dato. Forskriften omfatter alle riksveger over 500 meter, og ikke bare TERN-vegene. Inspeksjoner, evalueringer og prøver utføres av Vegdirektoratet. Vegdirektoratet skal annethvert år utarbeide rapporter om branner i tunneler og om ulykker som i betydelig grad angår sikkerheten til trafikantene i tunneler. Rapportene skal sendes EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før utgangen av september året etter den perioden rapporten omfatter. Vegdirektoratet skal utarbeide en plan som inneholder en tidsplan for gradvis anvendelse av bestemmelsene i tunnelsikkerhetsforskriften på tunneler som allerede er i bruk. Planen skal oversendes ESA. Annethvert år skal Vegdirektoratet underrette ESA om status for gjennomføringen av planen og om ev. endringer i den.   

Sammendrag av innhold Europakommisjonens forslag av 30. desember 2002 til tunneldirektiv (COM(2002) 769 final), ble vedtatt 29. april 2004 som Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/54/EF.  Formålet er å sikre laveste tillatte sikkerhetsnivå for trafikanter i tunneler gjennom krav til å forebygge kritiske hendelser som kan sette menneskeliv, miljøet og tunnelanlegg i fare, samt å sørge for vern ved eventuelle ulykker.  Direktivet gjelder for tunneler over 500 meter på det transeuropeiske vegnettverket (Trans-European Road Network- TERN). TERN inngår i Trans-European Transport Network som ble en del av EØS-avtalen i 1999. Direktivets fortale oppfordrer imidlertid til å nytte samme sikkerhetskrav på tunneler som ikke omfattes direkte av direktivet.  Direktivet inneholder en rekke konkrete krav som stilles til både infrastrukturen og tunneldriften. Direktivet omfatter både organisatoriske og tekniske krav og skal gjelde både for eksisterende og nye tunneler. Dette omfatter blant annet antall løp, evakueringsruter, ventilasjon, nødutganger, havarilommer og stigningsgrad. Videre settes krav til diverse utstyr som belysning, brannslokkere, tilførsel av slokkevann, TV-overvåking, høyttalere.  I Statens vegvesens håndbok 021 Vegtunneler er det krav til sikkerhetsutrustning i ulike tunnelklasser avhengig av tunnellengde og trafikkvolumet. Selv om direktivets krav til klassifisering svarer til tenkemåten i de norske tunnelnormalene, er det likevel relativt stor forskjell mellom de to systemene. På noen punkter stilles det strengere krav i Norge, for eksempel mht. antall løp, belysning, avstander mellom gangbare gjennomganger og havarilommer. På den annen side stiller direktivet strengere krav til ventilasjon, evakueringsruter, TV-overvåking og stigningsgrad.  Ombygning/utrustning av eksisterende tunneler skal utføres i overensstemmelse med en plan som i utgangspunktet ikke må strekke seg over mer enn ti år. Tidsrommet kan forlenges med 50 % for land med en tunnelmasse som i forhold til TERN-vegnettet på sitt område er større enn gjennomsnittet i Europa. Norge kan påregne å bruke 15 år på en eventuell oppgradering. Når det gjelder strukturelle tiltak åpnes det imidlertid for å gjennomføre alternative sikkerhetstiltak i stedet for kostbare ombygninger. Det tas imidlertid forbehold i direktivet om at det gjennomføres risikoanalyser som viser at sikkerheten er tilfredsstillende. Direktivet søker å harmonisere medlemsstatenes organisering av sikkerheten ved at det i hvert land utpekes en eller flere administrative myndigheter som skal ha et generelt ansvar for å påse at tunnelsikkerheten blir ivaretatt, og særlig for at bestemmelsene i direktivet overholdes. Planene for nye tunneler skal sikkerhetsgodkjennes før bygging, og etter bygging skal tunnelen sikkerhetsgodkjennes før åpning. Tidsrommet mellom inspeksjonene skal ikke overstige seks år.  Tunnelforvalter og redningstjenestene skal i samarbeid med sikkerhetskontrolløren jevnlig arrangere felles øvelser.  Direktivet er relevant og for det meste akseptabelt.  For å kunne gjennomføre direktivet i norsk rett var det nødvendig å fastsette forskrifter i medhold av §§ 13 og 62 i vegloven av 21.06.1963 nr. 23. Merknader Norge har fått anledning til å komme med innspill til direktivforslaget. Flere av disse er det tatt hensyn til i den endelige utformingen, bl.a. når det gjelder stigningsgrad. Norge har fått gjennomslag for tilpasningstekst på ett punkt. Det gjelder kravet til nødutganger (pkt. 2.3.6 i vedlegg I i direktivet). Det er krav til nødutganger i nye tunneler når trafikkvolumet overstiger 2 000 kjøretøy per kjørefelt. Norge har fått unntak fra dette så lenge trafikkvolumet er under 4 000 kjøretøy per felt i tunneler under 10 km. Det er en forutsetning at sikkerheten blir minst like godt ivaretatt ved alternative sikkerhetstiltak. Dette kan for eksempel være ekstra kjørefelt, fartsreduksjon, videoovervåkning og kortere distanse mellom telefoner og brannslokningsapparater.  Av nye krav til utstyr er det videovervåking og evakueringslys som blir mest kostnadskrevende. Brannvesenet fører tilsyn med tunnelene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er overordnet forvaltningsmyndighet. Økningen i tilsyn/kontroll kan føre til økte utgifter. Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært til behandling i spesialutvalget for transport, der Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert.  Rammenotat ble behandlet i spesialutvalget for transport 24.03.03. Det ble foretatt endringer etter innspill fra daværende Arbeids- og administrasjonsdepartement. Revidert rammenotat ble godkjent i spesialutvalget 26.11.04.

Vurdering

Direktivet ble vurdert relevant og for det meste akseptabelt.  For å kunne gjennomføre direktivet i norsk rett var det nødvendig å fastsette forskrifter i medhold av §§ 13 og 62 i vegloven av 21.06.1963 nr. 23. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2004/54/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32004L0054

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 01.09.2004
Frist returnering standardskjema: 01.11.2004
Dato returnert standardskjema: 01.12.2004
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 27.01.2006
Nummer for EØS-komitebeslutning: 010/2006
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 01.12.2006
Dato for faktisk gjennomføring: 15.05.2007
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker