ETAP

Forordning om verifikasjonssystem i EU for miljøteknologi...

...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 20.05.2009

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 04.06.2009

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonen planlegger å legge frem et forslag til forordning. Sannsynligvis blir denne lagt frem i løpet av høsten 2009.

Forslag til verifiseringssystem har vært lagt ut to ganger til høring på ETAPs hjemmesider. Resultatene av høringen er positive med enkelte forslag til endringer samt at det har kommet innspill vedrørende kostnader. Det har ikke kommet norske uttalelser til høringene.

Det pågår diskusjoner mellom Kommisjonen og myndighetene i USA og Canada om en gjensidig aksept av verifikasjonene. Det er også tatt initiativ til å utvikle et globalt verifikasjonssystem, men dette vil antakelig ta tid.

 

Sammendrag av innhold

Kommisjonens meddelelse KOM(2007)162 ligger til grunn for arbeidet med å utvikle et verifikasjonssystem for miljøteknologi i EU.

Utvikling av miljøteknologi er sentralt for å løse miljøutfordringene verden står overfor. ETAP (Environmental Technologies Action Plan) har siden 2004 vært rammen for EUs satsning for å stimulere utvikling og bruk av miljøteknologi, og er en viktig del av oppfølgingen av Lisboa erklæringen. Et av ETAPs 28 satsningsområder er å etablere europeiske nettverk for testing av miljøteknologi, verifisering av teknologiers ytelse og standardisering.

Bakgrunnen for å etablere en verifiseringsordning er at leverandører av ny miljøteknologi ofte møter utfordringer i å overbevise deres første kunder, konkurrenter og investorer om teknologiens ytelse. Likeledes er det for potensielle kunder ofte utfordrende å etterprøve leverandørers opplysninger om ytelse. Myndighetene har også behov for objektiv informasjon i politikkutforming, forvaltning og som kunde. Et virkemiddel er i så måte å tilby pålitelig og uavhengig informasjon om teknologiers påståtte ytelse. Canada har et system hvor leverandørenes fremlagte dokumentasjon om ytelse blir verifisert av nøytrale verifikasjonssentre. USA har et system hvor miljøteknologier blir testet og vurdert gjennom verifikasjonssentre og hvor systemet har et sterkere fokus på å være støtte til bedriftenes markedsføring. EU har jobbet med pilotprosjekter over flere år og Kommisjonen planlegger å fremme et forslag til forordning for et verifikasjonssystem i EU.

Gjennom et slikt system vil leverandørene av miljøteknologi få tilbud om en frivillig verifiseringsordning. Prestasjonskriterier og testresultater bedriften har fått dokumentert fremlegges for en verifiseringsinstitusjon som tar stilling til om kriteriene er fullstendige og om testene er av tiltrekkelig kvalitet. Ved behov utføres ytterligere tester etter avtale med bedriften. Teknologien vil deretter kunne få status som verifisert. Kunden av teknologien må i tillegg til informasjonen om verifisering, selv sørge for nødvendig vurdering om hvordan teknologien vil yte i det systemet kunden skal integrere teknologien i, samt besørge vurdering av teknologier opp mot hverandre. Når teknologien er verifisert er hensikten at alle land i EU og EØS skal akseptere beslutningen. Derfor vil regelverket foreslås som en forordning.

Systemet skal ikke erstatte eksisterende regelverk knyttet til utslippskrav, men være et supplement.

Det ligger an til at EUs verifikasjonssystem vil bestå av et fåtall verifikasjonssentre på forskjellige teknologiområder, og at disse igjen benytter forskningsinstitusjoner ved behov for testing. Valget av verifikasjonssentre vil skje på bakgrunn av offentlig utlysning. Et sentralt lite sekretariat under ledelse av Kommisjonen skal sikre helheten i systemet. Potensielle teknologiområder i første omgang er miljøovervåking, drikkevann og avløp, fornybar energi og energieffektivisering, luft (inkl. klimagasser) og renere teknologi (Cleantech) inkl. resirkulering av avfall og ressurser.

Estimerte kostnader for sentral drift av systemet er € 2-3 millioner pr år. Kostnad for verifisering anslås til € 66.000-84.000 pr. sak. Gjennomsnittlig testkostnad anslås til € 45.000. EU vurderer ulike måter å støtte leverandørene på gjennom sentrale og nasjonale ordninger, samt gjennom de normale støtteordningene.

Merknader

Norge, ved SFT/MD, deltar i arbeidsgruppen under ETAP hvor blant annet verifikasjon av miljøteknologi diskuteres.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble orientert om forslaget på møtet i Referansegruppen for miljø 13.02.2009. Forslaget er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 04.06.2009.

Vurdering

Verifiserte miljøteknologier og systemer vil kunne få et konkurransefortrinn på det europeiske og også det globale markedet gjennom en slik tredjepartsvurdering. Norske virksomheter som produserer og/eller selger miljøteknologi vil kunne være interessert i verifisering i EUs system og også i systemer utenfor Europa.

Foreløpige forslag til system legger også opp til at nasjonale myndigheter skal legge verifikasjoner til grunn der det er relevant, for eksempel i forbindelse med offentlige innkjøp.

Det antas at Norge kan bli spurt om et grunntilskudd til ordningen dersom Norge tilslutter seg, og at Norge da kan ha interesse av å forhandle om tilskuddet. Det er åpent hvorvidt Norge kan benytte seg av mulige sentrale tilskuddsordninger, og hvorvidt Norge må basere seg på nasjonale tilskudd til verifisering og testing. Det er også åpent hvorvidt eventuelle norske virksomheter kan få benytte seg av tilbudet om verifisering uten at Norge har tilsluttet seg ordningen. Norske bedrifter står imidlertid fritt til å søke om verifisering av miljøteknologier i USA og Canada.

Dersom Kommisjonen ser for seg at verifikasjonssentre kan legges til EFTA/EØS land, kan det være interessant for norske institusjoner som Veritas, Sintef og andre å vurdere deltakelse i anbudskonkurransen. Testing skal skje gjennom etablerte forskningsinstitusjoner og være basert på for eksempel teststandarder eller akkreditering. Det anses som sannsynlig at Kommisjonen vil prioritere institusjonsbygging i nye EU-land ved tildeling av verifikasjonssentre. Norge bør følge vedtaksprosessen for å sikre at EFTA/EØS forblir likestilt i anbudskonkurransen.

Vedrørende andre lands holdninger til forordningen, har Sverige som eneste land stilt spørsmål ved behovet for et slikt system. Flere land (spesielt Spania, Portugal, Italia og Frankrike) har imidlertid reist spørsmål om forholdet til annet regelverk og da spesielt standardiseringsregelverket.

Norge bør i utgangspunktet stille seg positiv til verifikasjonssystemet for miljøteknologi. Det er viktig at norske virksomheter får delta på lik linje med virksomheter i EU-land. Videre er det ønskelig at norsk kompetanse vurderes ved utlysning av anbud for verifikasjonssentrene. Når forslag til forordning er fremlagt bør eventuelle uklarheter om finansiering fra EFTA/EØS-siden avklares. Spørsmålet om relevans og akseptabilitet av rettsakten vil da kunne tas stilling til.

Andre opplysninger

"Environmental Technologies Verification Systems", European Commision Joint Research Centre 10/2007. Full rapport og executive summary på http://ipts.jrc.ec.europa.eu/publications/pub.cfm?id=1504

"Boosting Eco-Technologies through Verification", ETAP konferanse 26-27 november 2007. Presentasjoner fra konferansen ligger på http://ec.europa.eu/environment/ecoinnovation2007/2nd_forum/index_en.htm

ETAPs hjemmesider

http://ec.europa.eu/environment/etap/index_en.html

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.: KOM(2007)162
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen