Fase II-gjenvinning av bensindamp (Stage II petrol vapour recovery)

Status

Direktivet ble vedtatt den 24. oktober 2009. Direktivet ble publisert i Official Journal den 31. oktober 2009.

Direktivet ble konkludert med som EØS-relevant og akseptabelt i SU-miljø den 16. juni 2010.

Direktivet har vært på høring høsten 2010.

Direktivet er tatt inn i norsk rett 27. juli 2011 gjennom endringer i forskrift av 2. oktober 1999 nr 206 om reduksjon av utslipp av bensindamp fra lagring og distribusjon av bensin.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-02-10-206?q=reduksjon+av+utslipp+av+bensindamp

Sammendrag av innhold

Direktiv 2009/126/EF (heretter rettsakten) gjelder gjenvinning av bensindamp for å redusere utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) ved påfylling av bensin på motorkjøretøy. Rettsakten representerer EUs 2. fase for gjenvinning av bensindamp. Fase I omfattet reduksjon av utslipp av bensindamp ved lagring og distribusjon av bensin (direktiv 94/63/EF). Direktiv 94/63 var første ledd i en planlagt regulering av utslipp av bensindamp i hele distribusjonskjeden frem til forbruker.

Formålet med både fase I og II er å redusere utslipp av bensindamp som bidrar til både lokal og regional luftforurensning. VOC i bensindamp bidrar til økte nivåer av benzen og bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

Rettsakten innebærer at det må installeres teknologi for gjenvinning av bensindamp, såkalt Stage II Petrol Vapour Recovery (PVR) system, på alle bensinpumper (ikke diesel) på nye bensinstasjoner med faktisk eller planlagt årlig omsetning på mer enn 500 m bensin, samt på alle bensinstasjoner som har en omsetning på over 100 m og er lokalisert ved permanente bolig- eller arbeidsområder.

Utstyr for gjenvinning av bensindamp må installeres når bensinstasjoner gjennomgår større ombygginger. Det stilles også krav om at alle stasjoner som har en omsetning på mer enn 3000 m bensin i året skal installere Stage II PVR-system senest 31. desember 2018.

Effektiviteten på gjenvinningssystemene skal være minst 85 %, men dette skal revurderes i 2014. Effektiviteten for det enkelte system skal verifiseres gjennom en årlig test.

Merknader

Rettsakten er hjemlet i EF-traktatens artikkel 175.

Direktiv 94/63/EF om begrensning av utslipp av VOC som stammer fra lagring av bensin og distribusjon av bensin fra terminaler til bensinstasjoner (fase 1) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Norge gjennom forskrift om reduksjon av bensindamputslipp fra lagring og distribusjon av bensin.

Forskriften regulerer hvordan anlegg, bensinstasjoner og mobile enheter skal konstrueres og drives for å minimere utslipp av bensindamp, mens bensinen er lagret på terminal. I tillegg reguleres nødvendige laste- og losseoperasjoner når bensin flyttes mellom terminaler eller fra terminal til bensinstasjon. Forskriften gjelder kun distribusjonen på land (vei og jernbane) og omfatter ikke påfylling av bensin fra bensinpumper til motorkjøretøy som rettsakten vil regulere. Rettsakten vil derfor måtte implementeres i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Implementering av rettsakten vil medføre kostnader knyttet til installering og ombygging av bensinpumper på bensinstasjoner. Direktivet legger opp til å minimalisere kostnadene ved at krav til gjenvinning av bensindamp utløses ved nybygging eller større ombygginger (med unntak for stasjoner med årlig omsetning over 3000 m bensin).

Det er gjennomført enkle kostnadsberegninger for gjennomføring av direktivets krav, basert på installering av to ulike systemer for gjenvinning av bensindampen. Beregningene er basert på kostnader og antagelser gjort i kommisjonens konsekvensvurdering som igjen er basert på tall fra Department for Environment, Food and Rural Affairs (Storbrittania).

Klima- og forurensningsdirektoratet anslår at den totale kostnaden for innføring av PVR Stage II-utstyr på alle aktuelle pumper i Norge vil ligge mellom 133 og 163 mill. NOK over en 20-års periode, avhengig av teknologivalg. I tillegg kommer årlige vedlikeholdsutgifter som ikke er teknologiavhengige. Disse vil ligge i underkant av 5 mill. NOK per år når alle stasjonene har installert gjenvinningsteknologi.

En del av bensindampen som gjenvinnes vil kunne brukes på nytt som bensin. En bensinstasjon med en årlig omsetning på for eksempel 3000 m bensin kan spare rundt 40 000 NOK årlig på gjenvinning av bensindamp, mens kostnaden for installering vil ligge rundt 300 000 NOK.

Gevinster av direktivet vil være knyttet til bedre helse gjennom redusert eksponering for benzen (som er kreftfremkallende) og reduserte bidrag til dannelse av bakkenær ozon (helse, klima, jordbruk og vegetasjon).

I EU har man estimert kostnader for bakkenær ozon knyttet til helse og jordbruksvekster ved å bruke en skadekostnadsfunksjon som gir 8300-24 000 NOK per tonn VOC som slippes ut i atmosfæren. Det årlige utslippet av VOC ved fylling av bensin på biler beregnes til rundt 2 400 tonn/år. Dette tilsvarer en kostnad på mellom 20 mill. og 58 mill. kroner knyttet til virkninger på helse og jordbruksvekster i Norge.

Tiltakene som forespeiles gjennomført i direktivet vil på sikt kunne redusere utslippene med minst 85 % og gi en potensiell gevinst på mellom 17 og 49 mill. NOK per år. Beregningen er beheftet med stor usikkerhet.

Direktivet ventes ikke å gi vesentlige administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens forslag (Kom(2008)812) har vært på høring høsten 2010. Det kom inn 5 høringsuttalelser og ingen er av vesentlig betydning for saken. Bransjen har signalisert at direktivet er akseptabelt for dem og har heller ikke funnet det nødvendig å avgi høringsuttalelse.

Vurdering

Rettsakten er en videreføring av eksisterende krav til bensindampgjenvinning fra lagring av bensin og distribusjon av bensin fra terminaler til bensinstasjoner. Direktivet vil medføre at VOC-utslippene som oppstår ved påfylling av bensin blir betydelig redusert. Benzeneksponeringen ved bensinstasjoner vil bli redusert med minst 85 %.

Kostnadene knyttet til implementering av direktivet er beregnet til å koste mellom 133 og 163 mill. NOK for eierne av stasjonene.

Klima- og forurensningsdirektoratet har vurdert nytten av tiltaket som så stor at kostnadene vurderes som akseptable. Forslaget til direktiv (tilnærmet likt endelig direktiv) er også akseptert av petroleumsnæringen, både i Norge og Europa.

Direktivet er konkludert som EØS-relevant og akseptabelt for Norge.

Andre opplysninger

Tekniske begrensninger i notatbasen gir feil datoer:

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 15. mars 2013 (ikke 2014), og regelverket som gjennomfører bestemmelsene trådte i kraft 1. april 2012.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2008)812
Rettsaktnr.:	2009/126/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32009L0126

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	11.06.2010
Frist returnering standardskjema:	23.07.2010
Dato returnert standardskjema:	18.06.2010
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	15.03.2014
Nummer for EØS-komitebeslutning:	45/2013
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	04.10.2010
Høringsfrist:	04.01.2011
Frist for gjennomføring:	01.04.2014
Dato for faktisk gjennomføring:	01.04.2014
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	05.05.2014

Lenker

• Kommisjonens forslag