ikke-diskrimineringsdirektivet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Forslag til rådsdirektiv om likebehandling uavhengig av religion eller tro, funksjonsevne, alder eller seksuell orientering...

Proposal for a COUNCIL DIRECTIVE on implementing the principle of equal treatment between persons irrespective of religion or belief, disability, age or sexual orientation ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 18.04.2010

Spesialutvalg: Personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 26.10.2009

Hovedansvarlig(e) departement(er): Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Europakommisjonen fremmet forslaget den 2. juli 2008. Hjemmel for direktivforslaget var opprinnelig EF-traktaten artikkel 13 hvor Kommisjonen kan fremme forslag som forhindrer diskriminering basert på blant annet kjønn, rase og religiøs oppfatning.  

Med Lisboa-traktaten, som trådte i kraft 1. desember 2009, er det innført noen nye bestemmelser om likestilling og ikke-diskriminering. Det følger av Lisboa-traktatens artikkel 3 (3) at det er et unionsformål å fremme likestilling mellom kvinner og menn. Ikke-diskrimineringsbestemmelsen som tidligere framgikk av EF-traktatens (TEF) artikkel 13 inngår nå i Lisboa-traktatens (TFEU) artikkel 19. Dette innebærer at EU-landene og EØS/EFTA-landene nå har ulike rettslig grunnlag for ikke-diskrimineringsbestemmelsene. Prinsippet om likebehandling i arbeid og like muligheter i arbeidslivet i EF-traktatens artikkel (TEF) 137, videreføres i Lisboa-traktatens (TFEU) artikkel 153.

Direktivet må vedtas enstemmig av Rådet. Europaparlamentet skal høres, men har ikke medbestemmelse. Forslaget var oppe til debatt under arbeids- og sosialråds møtet (EPSCO) 30. november 2009 uten at det resulerte i noen politisk enighet eller konklusjon knyttet til saken. Forslaget sto på dagsorden under det spanske EU formannskapet våren 2010 og står også på dagsorden under det belgiske EU formannskapet høsten 2010. Det belgiske EU formannskapet har planer om å legge fram en framdriftsrapport om arbeidet med direktivet 6. desember 2010.  

Sammendrag av innhold

Direktivet skal supplere gjeldende direktiver om ikke-diskriminering, og er bygget opp på samme måte. Direktivets formål er å gi et vern mot diskriminering på grunn av religion eller overbevisning, funksjonsevne, alder og seksuell orientering utenfor arbeidslivet. Direktivet supplerer rådsdirektiv 2000/78/EF om diskriminering på grunn av religion og overbevisning, funksjonsevne, alder og seksuell orientering i arbeidslivet.  Det følger av artikkel 3 at medlemslandene skal forby diskriminering på grunn av religion eller overbevisning, funksjonsevne, alder og seksuell orientering når det gjelder sosial beskyttelse, inkludert trygdeordninger og helsetjenester, sosiale goder, utdannelse og tilgang til varer og tjenester tilgjengelige for allmennheten, herunder bolig. Diskrimineringsforbudet skal omfatte direkte og indirekte diskriminering (dansk ”forskelsbehandling”, engelsk ”discrimination”), trakassering og instruks om å diskriminere. Direktivforslaget gir adgang – men ikke plikt - til positiv særbehandling som skal motvirke eller kompensere ulemper gruppene har. Videre skal medlemsstatene innføre vern mot gjengjeldelse for personer som fremmer klager over brudd på rettighetene etter direktivet. Det foreslås også regler om delt bevisbyrde, håndheving av rettigheter og krav til sanksjoner. Tilsvarende regler er tatt inn i de øvrige diskrimineringsdirektivene Forskjellsbehandling på grunn av alder utgjør ikke diskriminering dersom forskjellsbehandlingen har et saklig formål, og midlene som er valgt er egnede og nødvendige for å realisere formålet. Direktivet skal heller ikke være til hinder for aldersgrenser vedrørende tilgangen til trygdeytelser, utdanning og visse varer og tjenester, jf. artikkel 2 nr. 6. Diskrimineringsgrunnlagene alder og funksjonsevne stilles i en særstilling når det gjelder finansielle tjenester, jf. artikkel 2 nr. 7. Medlemsstatene kan tillate forskjellsbehandling for slike tjenester i tilfeller hvor alder eller funksjonsevne er en avgjørende faktor ved risikovurderingen, og risikovurderingen baseres på relevante og korrekte statistiske data. Tilsvarende adgang til forskjellsbehandling følger av direktiv 2004/113/EF om gjennomføring av prinsippet om likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med adgang til og levering av varer og tjenester artikkel 5.  For å sikre likebehandling for personer med nedsatt funksjonsevne skal det etter artikkel 4 være plikt til både generell og individuell tilrettelegging. Generell tilrettelegging skal sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser innen angitte samfunnsområder. Tilretteleggingsplikten omfatter ikke tiltak som medfører en uforholdsmessig byrde, som fordrer en vesentlig endring av varen eller tjenesten, og innebærer ikke krav om alternative varer eller tjenester. Individuell tilrettelegginger påkrevet med mindre det innebærer en uforholdsmessig byrde. Kriterier er virksomhetens størrelse og ressurser, antatte kostnader, varens eller tjenestens utskiftningstakt og mulig gevinst og økt tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging skal regnes som diskriminering, jf. artikkel 2 nr. 5.    Det understrekes i direktivforslaget artikkel 3 at det enkelte land selv skal kunne regulere: -          Ekteskapelig status, familiestatus og reproduktive rettigheter. -          Innholdet i og organiseringen av utdanning. Medlemsstatene skal stå fritt til å tillate eller forby bruk av religiøse symboler i skolen.-          Sekulariteten i statene, herunder for statens organer og innen utdanning, eller angående status og aktiviteter til kirker og andre religiøse organisasjoner.-          Ulik behandling basert på nasjonalitet og bestemmelser relatert til retten til opphold og bosted for tredjelandsborgere. Direktivet er et minimumsdirektiv. Det vil si at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene har nasjonal lovgivning som går lenger enn direktivet i å sikre likebehandling. Implementering av direktivet skal heller ikke medføre at eksisterende diskrimineringsvern etter nasjonal lovgivning - som går lenger enn direktivet - svekkes. 

Merknader

Direktivforslaget er en del av Kommisjonens nylig vedtatte ”Sosiale agenda” – kalt tilgang (til arbeidsmarkedet og sosiale tjenester), muligheter (for alle) og solidaritet (mellom generasjonene) – en tverrsektoriell pakke innenfor områdene arbeidsliv, sosial, likebehandling, helse, migrasjon og utdanning. Formålet med pakken er å utvikle EUs sosiale dimensjon i en tid med globalisering og endret sosial virkelighet og levemønstre. Direktivforslaget regnes som siste etappe i EUs diskrimineringslovgivning.   Direktivforslaget reiser spørsmål om EØS-relevans. Kommisjonen har merket direktivet som EØS-relevant. EF-traktaten artikkel 13 har imidlertid ikke noen parallell i EØS-avtalen. EU har tidligere vedtatt tre andre direktiver med hjemmel i traktatens artikkel 13. Dette er rådsdirektiv 2000/78/EF om diskriminering på grunn av religion og overbevisning, funksjonsevne, alder og seksuell orientering i arbeidslivet, rådsdirektiv 2000/43/EF om diskriminering på grunn av rase eller etnisitet samt rådsdirektiv 2004/113/EF om likebehandling av menn og kvinner ved adgang til og levering av varer og tjenester. De to førstnevnte direktivene erikke inntatt i EØS-avtalen. Norge var for innlemmelse, men Island og Liechtenstein var imot av økonomiske og prinsipielle grunner. Norge har likevel valgt gjennomført direktivene i norsk rett. EFTA-landene har derimot blitt enige om at direktiv 2004/113/EF er EØS-relevant. Det ble besluttet i statsråd 4. september 2009 at Norge går inn for å innlemme direktivet i EØS-avtalen. EØS-komiteen fatter eventuelt vedtak om innlemmelse i EØS-avtalen den 22. oktober 2009. Årsaken til at dette direktivet anses relevant er at likebehandling av kvinner og menn gjelder som en del av EØS-avtalen.   Direktivforslaget er omstridt blant EUs medlemsland. Striden står blant annet om hvorvidt det bør være EU-lovgivning eller nasjonal lovgivning som regulerer disse områdene, homofiles rettigheter, kostnadene ved bedre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse og bruk av religiøse symboler. Noen land frykter en sammenblanding mellom kirke og stat, eller at direktivet vil bane vei for kjønnsnøytrale ekteskap.  

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget var til tilbehandling i Spesialutvalget for fri bevelgelse av arbeidstakere, arbeidsrett og HMS den 26. oktober 2009. Det framkom ikke merknader til notatet.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Rådet
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2008)426
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker