EUs eksterne energirelasjoner

Meddelelse om EUs eksterne energirelasjoner...

EUs exernal energy relations "On security of energy supply and international cooperation ?The EU Energy Policy: Engaging with Partners beyond Our Borders?....

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 16.08.2011

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

En meddelelse om EUs eksterne energipolitikk og relasjoner ble presentert av Kommisjonen allerede 7.september 2011.

EUs regjeringer vil inviteres til å komme med synspunkter på det uformelle energiministermøtet i Litauen den 19.-20. september 2013.  

Fra norsk side holdes vi løpende orientert om disse prosesser gjennom deltakelse på det uformelle energiministermøtet og de nordisk-baltiske formøter til EUs energiministermøter.

På rådsmøtet 7 juni under det irske formannskap 1. halvdel 2013 ble det avgitt en statusrapport.

Det litauiske EU formannskapet høsten 2013 tar sikte på at det gjennomføres en "review" av EUs eksterne energipolitikk.

Sakens hovedinnhold

I EUs arbeid med en mer helhetlig energistrategi inngår også EUs internasjonale energirelasjoner/ekstern energipolitikk. I arbeidet med "Energy Strategy 2020"  dokumentet var eksterne energirelasjoner ett av fem prioriterte områder. Den 7. september 2011 ble det lagt frem en meddelse om " Security of supply and international cooperation. - The EU Energy Policy: Engaging with partners beyond our Borders".  Dette passet den gang i prioriteringene til det polske formannskap for EU, hvor de eksterne energirelasjoner ble drøftet på det uformelle energiministermøtet den 19.-20. september 2011 i Wroclaw.

På energirådsmøte i Luxemburg den 7. juni 2013 var igjen internasjonale energirelasjoner på dagsorden og det ble produsert rådskonklusjoner som gjorde opp status. I Luxemburg tok energiministrene notis av det brede spekter av internasjonalel energirelasjoner som EU har etablert gjennom diverse dialoger og forholdet til OPEC USA, Nord Afrika, sørlig korridor (naturgass) og andre arenaer som IRENA (International Renewable Energy Agency), Clean Energy Ministerial (CEM), toppmøtet med Japan og  toppmøtet med Russland.

I Energy Strategy 2020 var den internasjonale dimensjon ved energipolitikken en av fem topp-prioriteringer og EU-kommisjonen er opptatt av at den eksterne enegipolitikken bidrar til å oppfylle EUs interne energipolitiske mål om forsyningssikkerhet, effektive markeder og reduserte klimautslipp. Styrking av den eksterne dimensjon av EUs energipolitikk skal blant annet ha som mål å integrere energimarkeder og regelverk med EUs naboland. Energifelleskapet (Energy Community) med landene på Balkan/sør-øst-Europa skal blant annet utvides. I tillegg har målet vært å lage partnerskap med land som har en nøkkelposisjon som transitt- eller leverandørland. Globalt har den uttalte ambisjon  vært fra Kommisjonen og medlemslandene at EU skal spille en sentral rolle i den globale utvikling av en karbon-fattig fremtid.  

Kommisjonen gjennomførte tidlig 2011 en offentlig konsultasjonsrunde om ekstern energipolitikk.

En link til denne er heftet inn under og viser hvilke typer spørsmål en er opptatt av.

http://ec.europa.eu/energy/international/consultations/20110221_external_dimension_en.htm

Forholdet til Russland har for EU vært spesielt viktig som følge av gassrelasjonen med Ukraina i 2009. Den mer formelle energidialogen mellom EU og Russland har pågått i over 10 år. Det er etablert samarbeid på men lang rekke felt blant annet innen forsyningssikkerhet, åpning av energimarkeder og energieffektivisering. Under følger en link til samarbeidet med Russland på energiområdet.

http://ec.europa.eu/energy/international/russia/russia_en.htm

Energy Community  (energifellesskapet med land som grenser inn til EU i sør-øst Europa) ble etablert gjennom en avtale mellom EU og disse landene og trådte i kraft 1.1.2006. I dette forpliktende samarbeidet tas det inn relevant EU/energy Community regelverk inn i avtalen. Norge er som EØS-land observatører i de prosesser som omfatter Energy Community. Under er det en link til informasjon om Energy Community. Både lovgivning knyttet til indre energimarked, fornybar energi og energieffektivisering blir løpende vurdert og tatt inn i den nasjonale lovgivning og politikk i Energy Community landene. Medlemmer av Energy Community avtalen med EU er Albania, Bosnia-Herzegovina, Kroatia, FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia), Serbia, Moldova, Montenegro, Ukraina og FNs interimadministrasjon for Kosovo.  

http://www.energy-community.org/portal/page/portal/ENC_HOME

Hovedinnhold

Meddelelsen av den 7.9.2011 som er den beste helhetlige oversikt over EUs eksterne energipolitikk har følgende hovedinnhold:

  • Medlemsland skal dele informasjon om mellomstatlige energiavtaler med tredjeland. Kommisjonen har lagt fram et forslag til vedtak om dette.
  • Energiavtaler med tredjeland skal om nødvendig også kunne forhandles på EU-nivå dersom avtalene vil få store konsekvenser for EUs energipolitikk (som avtalen med Aserbajdsjan og Turkmenistan om transkaspisk rør).
  • Det foreslås utvidet samarbeid mellom EU og både store produsentland og viktige konsumentland. Det blir lagt stor vekt på framtidig samarbeid med Russland. Norge blir beskrevet som en meget viktig energipartner (“essential partner”) for EU og partnerskapet har potensial for å bli styrket og utvidet.
  • Kommisjonen legger til grunn at EU skal snakke med en stemme i internasjonale energiorganisasjoner.
  • EU vil i sin bistandspolitikk legge større vekt på at utviklingsland får bedre tilgang til bærekraftig energi.
  • EU vil arbeide for høye globale standarder for sikkerhet innen atomkraft og offshore olje- og gassvirksomhet .

    Vedtak om informasjonsutveksling 

    Sammen med meddelelsen la Kommisjonen fram et forslag til vedtak om informasjonsutveksling knyttet til mellomstatlige energiavtaler ("Intergovernmental Agreements" -IGAer)  mellom medlemsland og tredjeland. Dette ble vedtatt av Rådet og Parlamentet. Endelig vedtak følger vedlagt. Vedtaket vil medføre en utfylling av varslingsprosedyren som allerede finns for gassavtaler og en utvidelse til å gjelde alle former for energi. Informasjonsutvekslingen gjelder både eksisterende og nye avtaler, og det foreslås informasjonsutveksling både før, under og etter forhandlinger med tredjeland. Kommisjonen vil også tilby juridisk assistanse til medlemsland som forhandler avtaler som direkte vil berøre EUs indre marked. Kommisjonen skal kunne ha rett til å delta i forhandlinger som observatør på invitasjon fra medlemslandene. Under er link til IGA vedtaket fra 25. oktober 2012. Siden dette er tredjelandsrelasjoner fra EU  er vedtaket utenfor EØS-avtalen.

     http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2012:299:0013:0017:EN:PDF

    Samarbeid med leverandørland og konsumentland 

    Partnerskap med de viktigste eksportland til EU skal inkludere tema som samarbeid innen regulering, energisikkerhet, FoU, energieffektivisering, markedstilgang, utnyttelse av energiressurser, og langsiktige utsikter for tilbud og etterspørsel. Partnerskap med store energikonsumenter skal fokusere på transparente og forutsigbare energimarkeder, energieffektivisering, lavkarbon og samarbeid om teknologi og innovasjon (f.eks. CCS). Tilgang til sjeldne råstoffer er viktig.

    Under overskriften Partnerskap med energileverandører står følgende om Norge: ”The long-standing EU-Norway Energy Dialogue at Ministerial level already aims at the coordination of energy policies in a wide sense. Norway, which is linked to the EU through the European Economic Area, is an essential partner for the Union in a broad variety of areas pertaining to energy policy at large and security of supply. This partnership has a potential for being further enhanced and extended.” I meddelelsen gås det ikke nærmere inn på hvordan partnerskapet kan styrkes og utvides. 

    EUs energisamarbeidet med Russland krever en ny og sterk juridisk basis. Den nye Partnerskapsavtalen med Russland skal ta opp tema som tilgang til energiressurser, infrastruktur og eksportmarkeder, vern av investeringer, kriseforebygging og samarbeid, og energipriser. Et samarbeid med Russland om energiveikart 2050 skal identifisere muligheter for langsiktig samarbeid. Dette kan være innenfor markedsreformer og bedre tilgang for EU-selskaper i Russland, bedre koordinering i diskusjon av større infrastrukturprosjekt, atomsikkerhet, samarbeid innen FoU og energieffektivisering. EU skal også arbeide for å få til en avtale mellom EU, Russland og Hviterussland om tekniske regler for elektrisitetsnettet i Baltikum.

    EU har mål om å få et integrert energimarked med alle European Neigbourhood Policy partnere. Dette er 16 land sør og øst for EU. Differensierte tilnærminger vil være nødvendig mot de ulike landene. Når det gjelder samarbeid med andre europeiske ikke-medlemsland så vises det i meddelelsen til at infrastrukturen for gass- og oljetransport i Ukraina (20 % av EUs gassforsyning går gjennom Ukraina) må oppgraderes og at det juridiske rammeverket må forbedres, videre trengs det trepartsamarbeid med Ukraina og Russland. EU bør bli mer involvert i utvikling av energiinfrastrukturen i Middelhavsregionen som blir stadig viktigere for energiforsyningen. EØS- landene ”including Norway” er allerede del av det indre markedet. Samarbeidet med Sveits skal forsterkes, særlig full integrasjon av elektrisitetsmarkedet. Tyrkia blir snart knyttet til EUs elektrisitetsnett og kan bli meget viktig for EUs gassforsyning. Forhandlinger om medlemskap i Energy Community og åpning av energikapitlet i medlemskapsforhandlinger med EU kan styrke samarbeidet med Tyrkia. Angående Energy Community Treaty så skal innholdet gradvis utvides og implementering og iverksettelse styrkes. Land som har eller kan få frihandelsavtale med EU kan bli medlemmer i Energy Community dersom de også viser evne til å implementere EU lovgivning. Kommisjonen vil vurdere å bedre betingelsene i fornybardirektivet når det gjelder fellesprosjekter med Energy Community medlemmer og andre tredjeland.

    Utenfor Europa så skal EU-USA dialogen videreutvikles. Det skal være fokus på globale, stabile og transparente energimarkeder og samarbeid innen ren og effektiv energiteknologi og smart grids. Kommisjonen ønsker nært samarbeid med Japan og USA innen FoU, teknologi og industrielt samarbeid. Det er generelt ønskelig med bedre samordning mellom EUs energi- og industripolitikk, og større involvering av industrisektoren i energidialoger. Som største energikonsument må samarbeid med Kina styrkes, bl.a. innen effektivitet, fornybar energi, ren kull, CCS, smart grids, og atomsikkerhet. Kommisjonen ønsker et energisamarbeid med Algerie som går videre enn olje og gass, særlig innenfor fornybar energi. Kommisjonen ønsker et fremtidig bredt energisamarbeid med Libya etter Gaddafi. EU vil også støtte europeiske selskaper som vil hjelpe Libya til å gjenreise sin olje- og gassproduksjon.

    En stemme i internasjonale energiorganisasjoner  Når det gjelder deltakelse i internasjonale organisasjoner og fora, så sier meddelelsen at EU og medlemslandene som en regel må snakke med en stemme. Særlig gjelder dette International Energy Agency (IEA), International Energy Forum (IEF), International Partnership for Energy Efficiency Cooperation (IPEEC) og International Renewable Energy Agency (IRENA). For å styrke samordningen av eksterne strategier i medlemslandene vil Kommisjonen etablere Strategic Group for International Energy Cooperation med representanter fra medlemsland og relevante EU tjenester. 

    Angående Energicharteret mener Kommisjonen at det bør skje en refokusering på kjerneområdene handel, transitt og  sikkerhet for investeringer. Videre bør det arbeides for utvidelse mot Nord-Afrika og Midtøsten og fullt medlemskap for Russland.

    Bedre tilgang til bærekraftig energi for utviklingsland 

    I meddelelsen ønskes det et forsterket samarbeid med Afrika for å nå EU-Afrika 2020 energimål om tilgang til moderne energitjenester, regional infrastruktur og fornybar energi. Kommisjonen ønsker også å bidra til at det etableres markedsbaserte løsninger som tiltrekker private investeringer og styrker regional krafthandel. Kommisjonen vil også bidra til at de fattigste landene får tilgang til klimafinansiering, særlig gjennom en ny Clean Development Mechanism (CDM) som er mer tilpasset behovet for tilgang til energi og bærekraftig utvikling.

    Sikkerhet innenfor atomkraft og offshore olje- og gassvirksomhet 

    Kommisjonen ønsker å utvide sikkerhetsvurderinger av atomkraft til sine naboland og å styrke internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet.

    EU skal gå foran når det gjelder utbredelse av beste praksis for offshore olje- og gassaktiviteter.  Kommisjonen vil arbeide for å høyne sikkerhetsstandarder, særlig gjennom G20, International Maritime Organisation (IMO), OPEC, og International Regulators’ Forum. EU skal jobbe for regionalt samarbeid etter mønster av North Sea Offshore Authorities

Vurdering

Fra norsk side følges prosessen med utvikling av EUs eksterne energipolitikk med henblikk på hvordan dette påvirker Norges rammebetingelser i EØS. På hvilken måte EU/EØS-regelverk vil anvendes på land utenfor EU/EØS-området står sentralt i EUs strategi i sine eksterne energirelasjoner (f.eks i energifellesskapet (Energy Community).

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.: KOM(2011)0539 final
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen