EUs hvitbok om transport

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Veikart til et sammenhengende europeisk transportområde: Hvitbok om konkurransedyktig og bærekraftig transport...

Roadmap to a single european transport area -white paper on competitive and sustainable transport...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 22.03.2011

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Hvitboken ble lagt frem av EU Kommisjonen/DG Move 28. mars 2011. Videre har den blitt diskutert på Transportrådsmøtet den 16.juni 2011, og ble ønsket velkommen som et viktig policydokument av alle medlemsstater. Transportkomiteen i Europaparlamentet (TRAN) hadde en meningsutveksling om Hvitboken i sitt møte den 21.ds. Europaparlamentets rapport om Hvitboken forventes vedtatt i TRAN den 22.november og i plenum 16.januar 2012.

Sammendrag av innhold

EUs Hvitbok om transport gir styringssignalene for EUs transportpolitikk frem mot 2020, og inneholder et veikart for utviklingen frem mot 2050. Målet for neste tiåret er å opprette et enhetlig europeisk transportområde ved å eliminere gjenværende barrierer mellom transportformene og de nasjonale systemene. Dekarbonisering av transportsektoren, med tallfestete mål er overgripende, i tillegg til at en fremtidig politikk på området skal fremme en effektiv og konkurransedyktig transportsektor. Klimagassutslippene skal reduseres med 60 pst innen 2050, med et mellomliggende mål på 20 pst reduksjon innen 2030 sammenlignet med 2008 nivå. I tillegg trekker Kommisjonen frem innovasjon som et vesentlig komponent for å nå nevnte mål.

Bakgrunn

Bakgrunnen for disse målene er den betydningen transport har hatt for EUs økonomi, og fremvekst av arbeidsplasser. Uten gode transportnettverk hadde fremvekst av det indre markedet vært vanskelig. Et godt transportsystem fremmer økonomisk vekst, skaper inntekter, fremmer handel, geografisk tilgjengelighet og menneskers mobilitet. Markedsintegrasjon, økonomisk vekst og transportaktivitet er sterkt knyttet til hverandre. EU har etter hver utvidelse av antall medlemsland opplevd en sterk vekst i transportaktiviteten. Denne koblingen har vært anerkjent fra tidlige faser av europeisk integrasjon. Transportpolitikk har vært inkludert i både Romatraktaten og Maastricht traktaten for å bidra til at EU når sitt mål om et indre marked og sosial likhet/utjevning.  Denne hvitboken, som er den tredje i rekken fra EU Kommisjonen (den siste fra 2001), tar utgangspunkt i globale utfordringene som transportsektoren må møte i fremtiden. Nye utfordringer som identifiseres er det store antallet mennesker (500 mill innbyggere) og arealer som EU nå omfatter, å bygge seg ut av en av verdens dypeste og mest alvorlige finansielle kriser siden 1930 tallet, olje som en ikke fornybar og stadig knappere ressurs, og verdenssamfunnets behov for å redusere klimagassutslippene gjennom å etablere en mer ressurseffektiv økonomi. Transportsektoren slapp ut 34 prosent mer klimagasser i 2008 enn i 1990, og forblir en av de største kildene til støy, og redusert lokal luftkvalitet. Hvitboken konkretiserer hva som må gjøres i transportsektoren dels for å nå målet om energieffektivisering/besparelser og dels for å nå målet om radikale kutt i CO2 utslippene fra transport i årene framover. Et av effektivitetstiltakene er innføring av nye avanserte trafikkstyringssystemer i alle trafikkslag (SES, ERMTS, ITS), store investeringer (TEN-T), fullføring av det indre transportmarkedet, innføring av bruksavgifter som fanger opp miljøkostnader (internalisering av eksterne kostnader), samt nye standarder og tiltak for innovasjon i utviklingen av neste generasjons transportmidler.

"Benchmarks" for å nå reduksjonsmålet for klimagasser

Kommisjonen skisserer 10 delmål eller såkalte "benchmarks" som vil bidra til å nå målet om 60 prosent reduksjon av CO2 utslipp innen 2050

  1. SESAR utviklet innen 2020. Utvikling av andre trafikkhåndteringssystemer for andre transportformer (ERTMS for jernbane, ITS for vei og indre vannveier).
  2. Utvikle av et rammeverk for integrerte mulitimodale transportsystemer (informasjon, billettkjøp og betaling) innen 2020.
  3. Halvere bruken av kjøretøy med konvensjonelt i bytransport innen 2030, med full utfasing innen 2050. CO2 fri bylogistikk innen 2030
  4. Utvikle et operativt mulitimodalt trans-Europeiske kjernenettverk (TEN-T) innen 2030.
  5. Fullføre det europeiske høyhastighets jernbanenett innen 2050. Hoveddelen av mellomdistanse reiser for persontransport skal innen 2050 foretas med jernbanen.
  6. Overføre 30 prosent av godstransporten til andre transportformer, som jernbane og indre vannveier, innen 2030 og for avstander på over 300 kilometer (50 prosent i 2050).
  7. Terminaler for luftfart og sjøtransport knyttet til jernbanenettet innen 2050.
  8. 40 prosent lavkarbon drivstoff i luftfartssektoren innen 2050, og 40 prosent reduksjon av CO2 utslipp for maritimt drivstoff innen 2050.
  9. Gå i retning av full bruk av "bruker-betaler" og "forurenser-betaler" prinsipper i alle transportformer, og større grad av forpliktende engasjement fra privat sektor for å eliminere skjevheter, generere inntekter og sikre finansiering av fremtidige transport investeringer.
  10. Halvering av antall drepte i vegtransporten innen 2020, og en reduksjon av antall drepte til nær null innen 2050. Et nivå av trygghet og sikkerhet i luftfart, jernbane og maritim transport som gjør Europa ledende i verden på området.

40 Initiativ 

Hvitboken konkretiserer hva som må gjøres i transportsektoren dels for å nå mål om energieffektivisering/besparelser og dels for å nå mål om radikale kutt i CO2 utslippene fra transport i årene framover. I annex 1 lister EU Kommisjonen opp 40 initiativ som vil legge til rette for overgangen til et nytt transportsystem og mobilitetsmønster.  EU Kommisjonen vil forberede og legge frem forslag til regelverk i løpet av de neste 10 årene, innenfor det mandatet og handlingsrommet denne hvitboken gir.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Hvitboken har vært på bred høring i Norge etter at Hvitboken ble lagt frem av EU Kommisjonen. Det har kommet uttalelser fra bl.a. berørte departement, underliggende etater, nærings- og arbeidstakerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner mv. (se SDs hjemmeside for høringsuttalelser). Her påpekes både viktigheten av å fjerne barrierer og etablere et enhetlig transportmarked, men også behovet for å ha nasjonal handlefrihet til å ta hensyn til særegne norske forhold. Fra bl.a. arbeidstakersiden er det påpekt utfordringene som er knyttet til den sosiale dimensjonen og betydningen av at EU tar et selvstendig ansvar for disse og ikke bare overlater ansvaret til partene i arbeidslivet. Det påpekes at økt konkurranse bl.a. i havnene, på jernbaneområdet og fjerning av restriksjoner på kabotasje, kan gjøre det mer utfordrende å ivareta denne dimensjonen. Behovet for like rammevilkår understrekes.Videre har interesseorganisasjoner for funksjonshemmede fremhevet behovet for tilfredsstillende forhold for alle brukere av EUs fremtidige transportsystem, også for mennesker med nedsatt mobilitet. Dette behovet vil forsterkes i fremtiden i lys av de demografiske utviklingstrekkene med en økende andel eldre i befolkningen. Dette ivaretas best gjennom bruk av prinsippene for universell utforming, en tilnærming som vil øke mobiliteten og bidra til et moderne og effektivt transportsystem i Europa.Det er tilslutning til høyt ambisjonsnivå i miljø/klimapolitikken, men at dette vil være krevende å få til hvis mobiliteten skal ivaretas. Naturvernforbundet kunne ønsket å gå enda lenger og at ambisjonsnivået er høyere tidlig i perioden. På samme måte er det tilslutning til et høyt nivå på trafikksikkerhet.

Det har blitt etterlyst et større konkretiseringsnivå for virkemiddelbruken for å nå målene i hvitboka.    

Vurdering

Hvitboken vil ha betydning for Norge ved at den vil legge premissene for utformingen av EØS-relevant regelverk på transportområdet i årene framover. Norge støtter de overordnede målene i EUs Hvitbok om transport om å opprette et enhetlig europeisk transportområde ved å eliminere gjenværende barrierer mellom transportformene og de nasjonale systemene. EU-Kommisjonen har satt ambisiøse klimamål med fokus på effektivt og konkurransedyktig transportsystem. Samtidig legges det ikke opp til begrensninger i mobiliteten. Det er positivt at EU i stor grad legger opp til å ta i bruk økonomiske virkemidler som f.eks. avgifter for å nå miljømålene. Det legges også opp til en betydelig satsing på utvikling og bruk av ny teknologi, noe som er i samsvar med norsk politikk. Fra norsk side er det i tillegg viktig at ny EU-lovgivning på transportsektoren reflekterer og tar hensyn til behovet for regionale tilpasninger. Nye policyinstrumenter må være fleksible nok uten at de medfører uønskede konkurransevridninger i det indre marked. Forslag til rettsakter eller andre relevante initiativer fra EU Kommisjonen vil håndteres på vanlig måte av ansvarlig departement.

Det er ikke forventet at det påtroppende polske formannskapet vil prioritere å få vedtatt rådskonklusjoner om Hvitboken.

Andre opplysninger

Norsk kommentar til EUs Hvitbok om transport er utformet på basis av høringsinnspillene, og oversendt den norske EU delegasjonen i Brussel 10. juni 2011 for videreformidling til EU Parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

Nøkkelinformasjon

Type sak Politiske dokumenter
KOM-nr.: KOM(2011)144
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker