Frister for lagring ved omlasting 97/78/EF

Kommisjonens gjennomføringsvedtak 2011/215/EU av 4. april 2011 om gjennomføring av Rådsdirektiv 97/78/EF om omlasting på grensekontrollstasjonen, hvor innførselen finner sted, av forsendelser av produkter som er beregnet på import til Unionen eller til tredjestater...

Commission Implementing Decision 2011/215/EU of 4 April 2011 implementing Council Directive 97/78/EC as regards transhipment at the border inspection post of introduction of consignments of products intended for import into the Union or for third countries...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 25.11.2011

Spesialutvalg: Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 01.12.2011

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fiskeri- og kystdepartementet / Helse- og omsorgsdepartementet / Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Kommisjonens gjennomføringsvedtak 2011/215/EU ble vedtatt 4. april 2011. Vedtaket ble publisert i Official Journal 6. april 2011 og trådte i kraft 1. mai 2011.

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten, vedtak 2011/215/EU, gjennomfører en utdypning av reglene om omlasting og tidsfrister for omlasting gitt i direktiv 97/78/EF, art. 9 og 11. Disse artiklene åpner for at det kan gis utfyllende regler om minimums- og maksimumsperioden for hvor lenge forsendelser med animalske produkter, som skal videre til en annen grensekontrollstasjon i en medlemsstat eller skal videre til en tredjestat, kan stå for omlasting uten å måtte være gjenstand for importkontroll.

Utgangspunktet er direktiv 97/78/EF. Artikkel 9 i direktivet fastsetter at ved mottak av forsendelser, av animalsk opprinnelse, som skal omlastes og sendes videre til en annen grensekontrollstasjon innen Unionen skal identitets- og fysisk kontroll av forsendelsen gjøres på mottaksstasjonen på bestemmelsesstedet. Dokumentkontroll kan unngås ved direkte omlasting eller der omlastingsoppholdet på grensekontrollstasjonen varer mindre enn en bestemt minimumstid. Det er blant annet denne minimumstidens som rettsakten regulerer.

En tilsvarende regel har man i artikkel 11 i direktivet, der forsendelser som skal omlastes og sendes videre til en tredjestat med fly/skip slipper dokument- og identitetskontroll hvis man følger prinsippene i reglene gitt i art. 9.

I forhold til dagens regelverkskrav vil den nye rettsakten rydde opp i og tydeliggjøre forpliktelsene til importøren eller dennes medhjelper hva angår kravene til varsling. Dette kravet går frem av artikkel 1 i rettsakten.

Det nye varslingskravet krever at man skal varsle myndighetene ved grensekontrollstasjonen der omlastingen skal skje ved ankomst av forsendelsen og at varslet skal inneholde følgende punkter:

  • beregnet tid for ankomst av forsendelsen
  • grensekontrollstasjonen ved mottaksstedet innen Unionen/EØS eller tredjestat
  • hvor forsendelsen befinner seg, hvis den ikke lastes direkte om bord skip/fly
  • beregnet tid for lastingen av forsendelsen på fartøyet som skal til

For at forsendelsene som skal omlastes og sendes videre til en annen grensekontrollstasjon innen Unionen/EØS ikke skal bli omfattet av dokumentkontroll må forsendelsen enten omlastes direkte eller at lagringstiden i påvente på omlasting ikke overskrider en bestemt minimumstid. Tilsvarende gjelder for dokument- og fysisk kontroll, der en maksimumsfrist ikke må overskrides ellers skal forsendelsene gjennom en slik kontroll på stedet der de mellomlagres. Direktiv 97/78/EF art. 9 (2), jf. art. 9 (1) bokstav b (i), åpner for at det kan gis rettsakter som regulerer disse tidsfristene. Det er dette rettsakten art. 2 gjør. Her fastsettes det at minimumstiden for omlasting ved flyplasser skal være 12 timer, mens det for havner skal være 7 døgn. Maksimumstiden for flyplasser er satt til 48 timer, mens for havner er maksimumstiden satt til 20 døgn.

Dette er de samme tidsfristene som er gitt i dagens regelverk, men kommisjonen har ønsket å gi teksten en annen utforming for å sikre at brukerne skjønner kravene gitt på dette rettsområdet.

Når det gjelder dokument- og identitetskontroll av forsendelser som skal omlastes og sendes videre til en tredjestat (art. 11 forsendelser), kan dette unngås om de omlastes i tråd med reglene i art. 9 (1) bokstav a, jf. art. 11 (2) bokstav b. Minimumstiden for disse forsendelsene er regulert i rettsakten art. 3 (1). Her er minimumstiden satt til 12 timer for flyplasser og 7 døgn for havner. Dette er også i samsvar med dagens regler, men kommisjonen har presentert fristene på en mer oversiktlig og brukervennlig måte.

Artikkel 3 (2) åpner for at minimumstiden gitt i art. 3 (1) for havner kan utvides til 14 døgn. Forutsetningene for dette er:

  1. at forsendelsen kommer fra en tredjestat og skal direkte videre til en annen tredjestat, uten "mellomlanding",
  2. at omlastingen fra et skip til et annet skjer innenfor tollområdet på havnen,
  3. at medlemsstaten utarbeider en begrunnelse som viser at nødvendige tiltak for å hindre at forsendelsen sendes videre til en annen havn innen Unionen/EØS istedenfor å bli sendt direkte til en tredjestat.

Tiltakene etter art. 3 (2) skal også inneholde et overvåkningssystem som fanger opp tidsfristene som er varslet av importøren blir overholdt. Tiltakene skal også meddeles kommisjonen og de andre medlemsstatene i SCFCAH (Standing Committee on the Food Chain and Animal Health).

Norge har per tid ingen intensjoner om å benytte seg av denne utvidelsen til 14 døgn.

Artikkel 4 påpeker at når fristen er oversittet uten at forsendelsen er omlastet, skal forsendelsen være gjenstand for identitets- og fysiskkontroll på grensekontrollstasjonen, der den står, i samsvar med regelverket gitt i direktiv 97/78/EF. Dette er også samsvar med dagens regelverk.

Rettsakten opphever også vedtak 2000/25/EF som inneholder dagens krav til minimums- og maksimumsperioder i forbindelse med direktiv 97/78/EF art. 9 og 11. Dette er fastsatt artikkel 5.

Merknader

Rettslige konsekvenser:

Rettsakten krever endring i forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland. Det er også her at vedtak 2000/25/EF, som nå oppheves, er gjennomført.

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Den nye varslingsregelen for importøren eller dennes medhjelper vil kunne kreve et merarbeid i forhold til den tidligere varslingsregelen som ikke var så klar. Rettsakten gjennomfører ellers ingen nye krav som vil medføre nye utgifter for importørene eller deres medhjelpere.

Mattilsynet vurderes heller ikke til å få økte utgifter eller administrative byrder ved gjennomføring av denne rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er i hovedsak medfører en presisering av dagens regler som er gitt i vedtak 2000/25/EF, hvor reglene for minimums- og maksimumstidene for hvor lenge forsendelser som skal omlastes og sendes videre innen EU/EØS eller til tredjestat kan stå til lagring uten at det gjennomføres en form for kontroll med forsendelsen. Det eneste nye med tidene er at minimumstiden for forsendelser fra tredjestater som skal omlastes og videre til en annen tredjestat kan forlenges fra 7 døgn til 14 døgn. Vilkårene for forlengelsen er gjengitt ovenfor.

I tillegg gir rettsakten klarere regler for varsling av innkomst av slike forsendelser som skal omlastes og sendes videre.

Ettersom Norge ikke har en frihavn hvor forsendelser kan stå uten tollklarering eller at omlasting ikke skjer i stor grad på norske havner og flyplasser, vil denne rettsakten ikke medføre noen utfordringer for Mattilsynet. Ettersom Norge er en yttergrense i EU/EØS er det viktig at vi har de samme reglene som EU for å sikre enhetlig regelverk og hindre at Norge blir et dumpingland for uønskede varer.

Mattilsynet vil fortløpende vurdere behovet for en utvidelse av minimumsfristen til 14 døgn for forsendelser som skal videre til tredjestater, men vurderer per tid at det ikke er behov for en forlengelse av denne fristen.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2011/215/EU
Basis rettsaktnr.: 1997/78/EF
Celexnr.: 32011D0215

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 11.04.2011
Frist returnering standardskjema: 29.04.2011
Dato returnert standardskjema: 12.12.2011
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 30.04.2012
Nummer for EØS-komitebeslutning: 077/2012
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 01.05.2012
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker