TSI energi

Kommisjonsvedtak av 26. april 2011 om en teknisk spesifikasjon vedrørende delsystemet energi i det transeuropeiske jernbanenesystemet for konvensjonelle tog...

Commission decision og 26 April 2011 concerning a technical specification for interoperability relating to the «energy» subsystem og the trans-European conventional rail system...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 21.09.2011

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 12.04.2012

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: III. Transport med jernbane

Status

Kommisjonsvedtak 2011/274/EU om tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet ved­rør­ende delsystemet energi i det transeuropeiske jernbanesystemet for konven­sjonelle tog ble vedtatt 26. april 2011 og ble publisert i Official Journal 14. mai 2011. Vedtaket trådte i kraft i EU 1. juni 2011.

Kommisjonsvedtaket ble gjennomført i norsk rett 19. juli 2012 i forskrift om gjennomføring av TSI energi på det nasjonale jernbanenettet for konvensjonelle tog (nr. 759).

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2011/274/EU om tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet ved­rørende delsystemet energi i det transeuropeiske jernbanesystemet for konven­sjo­nelle tog (heretter omtalt «vedtaket», «TSI energi» eller «TSIen») ble vedtatt 26. april 2011 og ble publisert i Official Journal 14. mai 2011, og trådte i kraft i EU 1. juni 2011, jf. artikkel 9. Vedtaket omfatter en fortale, åtte artikler og selve TSIen i et vedlegg som igjen har ti vedlegg og fastsetter tekniske krav strømforsyningsanleggene for togframføring og vedlikeholdet av dette. TSIen inneholder også regler for driften av delsystemet.

Artikkel 1 slår fast at vedlegget til vedtaket utgjør TSIen. Artikkel 2 fastsetter at TSIen gjelder for nybygging, fornyelse og oppgradering av infrastruktur. Artikkel 3 viser til at samsvarsvurderinger i henhold til kapittel 6 i TSIen skal gjennom­føres i basert på vedtak 2010/713/EC om framgangsmåter for vurdering av samsvar, bruksegnethet og EF-verifisering, fastsatt ved forskrift av SJT 30. september 2011. Artikkel 4 gir overgangsbestemmelser for anvendelse av TSIen for ti år fra TSIen trer i kraft. TSIens pkt 6.3 setter vilkår for å utstede en samsvarserklæring for delsystemet energi selv om ikke anlegget/komponenter ikke er i samsvar med TSIens krav. Produksjon, oppgradering og fornying av anlegg/komponenter som ikke samsvarer med TSIen skal avsluttes/fullføres i løpet av overgangsperioden.   Artikkel 5 viser til at TSIens kapittel 7 angir en overgangsstrategi for full samtrafikkevne for delsystemet «energi». Art 20 i samtrafikkdirektivet 2008/57/EC gir prinsippene for hvordan TSIen skal anvendes ved oppgradering og fornyelse av eksisterende anlegg. Medlemslandene skal innen 3 år rapportere til kommisjonen hvordan art. 20 i samtrafikkdirektivet implementeres (andvendes) (i forhold til TSIen). Artikkel 6 viser til de nasjonale særtilfellene som er fastsatt i kapittel 7 i TSIen, og medlems­landene skal notifisere nasjonale regler som gjelder disse særtilfellene, prose­dyrer for samsvarserklæring, samt hvilke organer som har ansvare for verifisering av samsvarserklæringer mm.  Artikkel 7 gjelder ikrafttredelse fra 1. juni 2011. Artikkel 8 adresserer vedtaket til medlemslandene.

TSIens virkeområde er det transeuropeiske jernbanenettet (TEN-nettet), men den vil likevel gjelde for hele det nasjonale jernbanenettet i Norge, jf. samtrafikkforskriften § 7. Delsystemet energi er i samtrafikkforskriften vedlegg II punkt 2.2 definert som «elektri­si­tets­forsyningssystemet, herunder luftledninger og deler av utstyret for måling av elektri­si­tetsforbruket om bord». Vedtaket fastsetter tekniske krav til delsystemet energi (strøm­for­syning til togframføring). I tilegg til tekniske krav til utforming og funksjon, inne­hol­der TSIen bestemmelser om drift og vedlikehold av delsystemet.  TSIen regulerer alle de faste like- og vekselsstrømanleggene som er nødvendig for å for­syne tog med elektrisitet til togframføring. Videre regulerer også TSIen en definisjon av samspillet mellom strømavtaker på tog og kjøreledningssystemet, samt kvalitetskriterier for dette samspillet. TSIen skal benyttes ved nybygging, oppgradering og fornyelse av alle infrastrukturanlegg for strømforsyning på det nasjonale jernbanenettet etter at TSIen er trådt i kraft. TSIen setter krav til alle de faste (infrastruktur-)anleggene som er nød­vendig for å forsyne tog med kjørestrøm. TSIen regulerer også samspillet mellom strømavtaker på toget og kjøreledningssystemet, samt kriterier for dimensjonering av dette samspillet, men ikke selve strømavtaker/pantograf da denne omfattes av TSI for rullende materiell (kommisjonsvedtak 2011/291/EU (TSI LOC&PAS)). 

TSIen er til dels svært detaljert og regulerer mer enn gjeldende nasjonale regler på området.  TSIen har grensesnitt mot følgende andre delsystemer (TSIer): a) rullende materiell (LOC & PAS), b) infrastruktur (INF) og c) styring, kontroll og signal (CCS). Grensesnittet mellom energi og de nevnte delsystemene er regulert i punkt 2.2 i TSI energi. Den detaljerte beskrivelsen av de funksjonelle og de tekniske spesifikasjonene fremgår av kapittel 4 i TSIen. Delsystemet energi består av samtrafikk­om­ponenten kjøreledningssystemet og kravene fremgår av kap. 5 i TSIen.  Gjennomføring av TSIen for infrastrukturanleggGjennomføringsstrategien fremgår av TSIens kapittel 7.   Av punkt 7.1 fremgår det at den enkelte medlemsstat skal utpeke hvilke deler av del­sys­temet energi på TEN-nettet som er nødvendig for interoperabel togtrafikk (for eksempel kontaktledningsanlegg), og derfor må være i overensstemmelse med TSIens krav. I denne spesifikasjonen må medlemsstaten gjøre en totalvurdering av hele systemets (jernbanenettets) sammenheng/funksjonalitet. Fordi det vil kreve store investeringer å endre/tilpasse all eksisterende infrastruktur i tråd med TSIen, er det en forutsetning at dette skal skje gradvis og TSIen gjelder kun for nyinvesteringer, oppgraderinger og fornying av infrastrukturen. Det er opp til medlems­staten å avgjøre hvilket strømforsyningssystem som skal velges, men ved avgjørelsen må det legges vekt på hvilket strømforsyningssystem som allerede eksisterer og eventuelle forbindelser til jernbanestrekninger i naboland, jf. punkt 7.2.2. TSIen tillater 4 ulike strøm­forsyningssystemer (spenning og frekvens) 25kV og 50 Hz (AC), 15 kV og 16 2/3 Hz (AC), 3 kV DC, og 1,5 kV DC. Norge bruker 15 kV og 16 2/3 Hz (det samme som Sverige, Tyskland, Sveits og Østerike). TSIen fastsetter at kontaktledningssystemet (og tillatte tverrprofiler for tog) skal designes for å kunne brukes med minimum en av strømavtagerprofilene – 1) 1600 mm såkalt «Europantograf» (dvs «fransk») eller 2) 1 950 mm «tysk» pantograf; Norge (og Sverige) bruker i dag 1800 mm.   I henhold til punkt 7.3 skal kravene i kapittel 4 til 6 gjelde fullt ut når det bygges nye jernbanestrekninger. Punkt 7.4 regulerer i hvilken grad TSIens krav kommer til anvendelse på eksisterende jernbanestrekninger (dvs. ved oppgradering og fornying av jernbanelinjer). § 18 i samtrafikkforskriften kommer da til anvendelse, og det må tas hensyn til gjennomføringsstrategien nevnt ovenfor. 

Merknader

TSIen er utdypning av de grunnleggende kravene som er regulert i direktiv 2008/57/EF (interoperabilitetsdirektivet) som er implementert i forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften). TSIene er således nødvendige for å sikre at det oppnås samtrafikkevne i Europa.  Det er ikke identifisert vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser av vedtaket/TSIen. Vedtaket er EØS-relevant og akseptabelt for Norge. Vedtaket kan implementeres i norsk rett ved forskrift fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

Sakkyndige instansers merknader

Statens jernbanetilsyn (SJT) har sendt vedtaket/TSIen til uttalelse hos relevante aktører: Jernbaneverket, CargoNet AS, NSB AS, NSB Gjøvikbanen AS, Flytoget AS, Cargolink AS og Malmtrafikk AS. I tillegg er vedtaket/TSIen sendt til Direktoratet for samfunns­sikker­het og beredskap (DSB) mht grensesnitt mot lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. SJT ba virksomhetene spesielt vurdere om innføringen av TSIen ville ha økonomiske eller administrative konsekvenser for dem. Videre ble virksomhetene bedt om å vurdere om det er behov for særlige tilpasninger for Norge, og i så fall å begrunne behovet. NSB AS, Jernbaneverket og DSB har gitt konkrete merknader til SJT.   Jernbaneverket (JBV) viser til at banestrømsforsyningen («elektrisitets­forsynings­systemet») i Norge for en stor del består av roterende frekvensomformere (fra 50 Hz til 16 2/3 Hz) som har en dynamisk karakteristikk som er unik for Norge og Sverige. Disse omformerne har i dag en gjennomsnittsalder på 50 år og videre forventet restlevetid på omlag 50 år. I Norge er det forholdsvis stor avstand mellom omformerne som også gir spesielle krav til togmateriellet. Kjøretøy som skal trafikkere i Norge og Sverige må derfor være tilpasset denne karakteristikken til de roterende omformerne. Dette forholdet er ikke regulert i TSIen (energi), men det må søkes om tilpassingstekst for dette i TSIen om lokomotiver og motorvognmateriell (Loc&Pass).  TSIens pkt 4.2.9 fastslår at strømforsyning og materiell må kunne samvirke uten inter­ferens­problemer og andre forhold som vist til i EN 50388:2005 (europeisk standard). Dette må sees i sammenheng med TSIen om rullende materiell (LOC&PAS) som pålegger eieren av materiellet å dokumentere at materiellet er kompatibelt med infrastrukturen (jf. Kommisjonsbeslutning 2011/291/EU TSI LOC&PASS pkt. 4.2.8.2.7 og pkt. 4.2.12.2). Jernbaneverket tolker dette slik at dagens strømforsyningssystem på det norske jern­bane­nettet er forenelig med TSIen og SJT støtter denne tolkningen. Det Europeiske jernbanebyrået (ERA) har avslått JBVs ønske om særtilfelle for denne omformer­karak­teri­stik­ken med henvisning til at en slik kompatibilitetsstudie for det rullende materiellet likevel skal utføres og dokumenteres. Det fremgår at det er nødvendig å kontakte infrastrukturforvalter på det stedet man ønsker å trafikkere for nærmere informasjon om banestrømforsyningen. JBV arbeider med nærmere dokumentasjon av de konkrete kravene banestrømforsyningen i Norge stiller til materiellet. Jernbaneverket arbeider også med å få disse kravene tydeligere beskrevet i neste revisjon av EN 50388. Dette vil forenkle togoperatørenes vurdering av om eget materiell er egnet for bruk i Norge.  Ny infrastruktur som planlegges og bygges i Norge er i all hovedsak forenelig med kravene i TSIen.

NSB AS høringsuttalelse peker blant annet på at TSIens spesifikasjoner for strøm­avtaker­profil (pantograf) og kontaktkraft ikke er i henhold til de norske spesifikasjonene. TSIen spesifiserer to profiler for strømavtaker, «den europeiske» på 1600 mm og «den tyske» på 1950 mm. «Den norske» strømavtakeren er 1800 mm og litt smalere enn den tyske. «Den europeiske» strømavtakere en for smal for norske kjøreledninger (den er ikke stabil i sidevind), mens «den tyske» kan være problematisk i enkelte tunneler hvor tverrprofilet i tilfelle må utvides noe. JBV har opplyst at det er flere land som har det samme problemet, blant annet Sverige. Den tyske strømavtakeren kan benyttes på store deler av det norske elektrifiserte jern­bane­nettet, men JBV må verifisere dette pr banestrekning ift. et evt. behov for profil­utvidelser i tunneler mm. JBV mener at dette ikke vil være noe stort problem eller nevneverdig kostbart, og det er ikke behov for særtilfelle for dette forholdet.  Videre har NSB AS uttrykt en bekymring i forhold til at det eventuelt ikke kan benyttes samme strømavtaker på alle strekninger i Norge. JBV opplyser at det ikke skal bli et problem for norske tog med dagens strømavtager, og at det skal være slik at «norsk» strømavtaker alltid skal kunne benyttes på alle elektrifiserte strekninger i Norge.  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har påpekt at det er et grense­snitt mellom TSI energi og lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (til­syns­loven), forskrift om elektriske forsyningsanlegg og forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg der DSB er myndighet.

DSB antar at det ikke vil være nødvendig med endringer i deres regelverk, men at veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg må gjennomgås og oppdateres i forhold til henvisninger til EN-standarder som det henvises til i TSI energi. 

SJT og DSB må gå igjennom grensesnittet mellom TSI energi og det regelverket som DSB forvalter, slik at ansvarsdelingen og samarbeidet mellom SJT og DSB kan gjøres tydelig.

Vurdering

Det er ikke identifisert vesentlig økonomiske og administrative konsekvenser av vedtaket. De nåværende egenskapene til det norske strømforsyningssystemet er ikke tilhinder for å bygge nye strekninger, oppgradere eller fornye eksisterende strekninger som er i samsvar med TSIen.  

Vedtaket er EØS-relevant og akseptabel for Norge. Det kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

Kommisjonsvedtaket ble gjennomført i norsk rett 19. juli 2012 i forskrift om gjennomføring av TSI energi på det nasjonale jernbanenettet for konvensjonelle tog.

Andre opplysninger

Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og Statens jernbanetilsyn må avklare grensesnitt for regelverk og roller.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2011/274/EU
Basis rettsaktnr.: 2008/57/EF
Celexnr.: 32011D0274

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 16.05.2011
Frist returnering standardskjema: 27.06.2011
Dato returnert standardskjema: 13.04.2012
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 13.07.2012
Nummer for EØS-komitebeslutning: 130/2012
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 13.07.2012
Dato for faktisk gjennomføring: 19.07.2012
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 22.08.2012

Lenker