Kommisjonsvedtak 2010/737/EU av 2. desember 2010 om klassifisering av visse byggevarers yteevne med hensyn til reaksjon ved brann når det gjelder stålplater med coating av polyester og plastisol ...

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

Kommisjonen har fattet vedtak om klassifisering av visse byggevarers yteevne med hensyn til reaksjon ved brann når det gjelder stålplater med coating av polyester og plastisol. Vedtaket gjelder opprettelse av brannklasser for den nevnte gruppe av byggprodukter med tanke på å ta hensyn til mulige forskjeller i vernenivå på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan.  

Hjemmel

Vedtaket er fattet i henhold til Byggevaredirektivets, Rdir 89/106/EØF om byggevarer, artikler 13 (3 og 4) og 20(2), som fastsetter at Kommisjonen avgjør hvilken prosedyre som skal anvendes for attestering av samsvar for en bestemt vare eller varegruppe. Byggevaredirektivet er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg II, som handler om tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering.

Byggevaredirektivet er gjennomført i forskrift om tekniske krav til byggverk til plan- og bygningsloven (TEK10), kapittel 3 om produktdokumentasjon. For varer som er gjenstand for attestering av samsvar, avgjør Kommisjonen, på vedtaksgrunnlag, hvilke prosedyrer eller ytelsesklasser, som skal anvendes for en bestemt vare eller en varegruppe, og som må etterleves for å kunne attestere at byggevarer er i samsvar med gitte tekniske spesifikasjoner.

Norske interesser

Norske byggevareeksperter har vært delaktig i den prosessen som har resultert i bestemmelsene, gjennom arbeidet i Det stående byggeutvalg, nedsatt etter artikkel 19 i Byggevaredirektivet, Rådsdirektiv 89/106/EØF.

Forhandlingssituasjonen Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å

Forhandlingssituasjonen

Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å få frem nye vedtak om klassifikasjons- og attestasjonssystemene for stadig nye varegrupper og andre vedtak relevante for gjennomføringen av Byggevaredirektivet. Norge deltar aktivt i denne prosessen gjennom deltakelse i Det stående byggeutvalg.

Andres synspunkter

Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en fast referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppen har medlemmer fra bransjen, byggforskning, byggstandardisering og fra bygningsmyndighetene. Ut over dette forespørres eksperter på konkrete områder og deres synspunkter samordnes og blir en del av de omforente, norske kommentarene. Kommentarer avgis kontinuerlig, i takt med Kommisjonens arbeidsprogram.

Rettslige konsekvenser

Som en følge av dokumentasjonsplikten nedlagt i kapittel 3 i TEK10 til plan- og bygningsloven, antas forskriften å hjemle de krav om vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner som følger av Kommisjonens vedtak. Det legges altså til grunn at kravene kan stilles i medhold av gjeldende regelverk i forhold til de aktuelle produkter etter hvert som det blir aktuelt.

Den reelle gjennomføringen av vedtakets bestemmelser vil skje ved den norske transponeringen av de harmoniserte standardene (hNS EN) og ved innføringen av europeiske tekniske godkjenninger (ETA) etter hvert som disse foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for attestasjon av samsvar og klassebestemmelse for de enkelte produkter/produktgrupper. Det antas således ikke å være behov for ytterligere endringer av regelverket.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomføring av vedtaket vil ikke medføre verken økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Kommisjonsvedtaket pålegger imidlertid plikter på leverandører og produsenter av de aktuelle byggevarer innenfor EØS-området med hensyn til hvordan samsvar med Byggevaredirektivet skal dokumenteres. Det må således antas at vedtaket vil påføre private enkelte administrative og økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering 

Rettsakten er en videreutvikling, presisering og forbedring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Vedtaket anses relevant og akseptabelt for Norge.

Norske interesser

Norske byggevareeksperter har vært delaktig i den prosessen som har resultert i bestemmelsene, gjennom arbeidet i Det stående byggeutvalg, nedsatt etter artikkel 19 i Byggevaredirektivet, Rådsdirektiv 89/106/EØF.

Forhandlingssituasjonen Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å

Forhandlingssituasjonen

Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å få frem nye vedtak om klassifikasjons- og attestasjonssystemene for stadig nye varegrupper og andre vedtak relevante for gjennomføringen av Byggevaredirektivet. Norge deltar aktivt i denne prosessen gjennom deltakelse i Det stående byggeutvalg.

Andres synspunkter

Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en fast referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppen har medlemmer fra bransjen, byggforskning, byggstandardisering og fra bygningsmyndighetene. Ut over dette forespørres eksperter på konkrete områder og deres synspunkter samordnes og blir en del av de omforente, norske kommentarene. Kommentarer avgis kontinuerlig, i takt med Kommisjonens arbeidsprogram.

Rettslige konsekvenser

Som en følge av dokumentasjonsplikten nedlagt i kapittel 3 i TEK10 til plan- og bygningsloven, antas forskriften å hjemle de krav om vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner som følger av Kommisjonens vedtak. Det legges altså til grunn at kravene kan stilles i medhold av gjeldende regelverk i forhold til de aktuelle produkter etter hvert som det blir aktuelt.

Den reelle gjennomføringen av vedtakets bestemmelser vil skje ved den norske transponeringen av de harmoniserte standardene (hNS EN) og ved innføringen av europeiske tekniske godkjenninger (ETA) etter hvert som disse foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for attestasjon av samsvar og klassebestemmelse for de enkelte produkter/produktgrupper. Det antas således ikke å være behov for ytterligere endringer av regelverket.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomføring av vedtaket vil ikke medføre verken økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Kommisjonsvedtaket pålegger imidlertid plikter på leverandører og produsenter av de aktuelle byggevarer innenfor EØS-området med hensyn til hvordan samsvar med Byggevaredirektivet skal dokumenteres. Det må således antas at vedtaket vil påføre private enkelte administrative og økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering 

Rettsakten er en videreutvikling, presisering og forbedring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Vedtaket anses relevant og akseptabelt for Norge.

Norske interesser

Norske byggevareeksperter har vært delaktig i den prosessen som har resultert i bestemmelsene, gjennom arbeidet i Det stående byggeutvalg, nedsatt etter artikkel 19 i Byggevaredirektivet, Rådsdirektiv 89/106/EØF.

Forhandlingssituasjonen Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å

Forhandlingssituasjonen

Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å få frem nye vedtak om klassifikasjons- og attestasjonssystemene for stadig nye varegrupper og andre vedtak relevante for gjennomføringen av Byggevaredirektivet. Norge deltar aktivt i denne prosessen gjennom deltakelse i Det stående byggeutvalg.

Andres synspunkter

Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en fast referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppen har medlemmer fra bransjen, byggforskning, byggstandardisering og fra bygningsmyndighetene. Ut over dette forespørres eksperter på konkrete områder og deres synspunkter samordnes og blir en del av de omforente, norske kommentarene. Kommentarer avgis kontinuerlig, i takt med Kommisjonens arbeidsprogram.

Rettslige konsekvenser

Som en følge av dokumentasjonsplikten nedlagt i kapittel 3 i TEK10 til plan- og bygningsloven, antas forskriften å hjemle de krav om vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner som følger av Kommisjonens vedtak. Det legges altså til grunn at kravene kan stilles i medhold av gjeldende regelverk i forhold til de aktuelle produkter etter hvert som det blir aktuelt.

Den reelle gjennomføringen av vedtakets bestemmelser vil skje ved den norske transponeringen av de harmoniserte standardene (hNS EN) og ved innføringen av europeiske tekniske godkjenninger (ETA) etter hvert som disse foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for attestasjon av samsvar og klassebestemmelse for de enkelte produkter/produktgrupper. Det antas således ikke å være behov for ytterligere endringer av regelverket.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomføring av vedtaket vil ikke medføre verken økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Kommisjonsvedtaket pålegger imidlertid plikter på leverandører og produsenter av de aktuelle byggevarer innenfor EØS-området med hensyn til hvordan samsvar med Byggevaredirektivet skal dokumenteres. Det må således antas at vedtaket vil påføre private enkelte administrative og økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering 

Rettsakten er en videreutvikling, presisering og forbedring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Vedtaket anses relevant og akseptabelt for Norge.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2010/737/EU
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32010D0737

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	10.12.2010
Frist returnering standardskjema:	21.01.2011
Dato returnert standardskjema:	14.06.2012
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: