Metodeforordningen (sjøulykker)

Status

For EU-statene er forordningen trådt i kraft.

Sammendrag av innhold

Forordningen fastsetter en felles framgangsmåte og standarder for undersøkelser av ulykker og hendelser til sjøs, og springer ut av direktivet om undersøkelser av sjøulykker (2009/18). Forordningen er ikke en sjekkliste, undersøkelsene må gjøres etter inspektørenes skjønn og opplæring i samsvar med den enkelte saks omstendigheter.

Dersom en ulykke eller hendelse skal undersøkes av flere medlemsstater i fellesskap, skal den staten som leder undersøkelsene utarbeide utkast til rapport. Forordningen inneholder ikke rapporteringsforpliktelser til Kommisjonen.

Merknader

Forordningen er gitt med hjemmel i direktiv 2009/18 om undersøkelser av sjøulykker. Det direktivet er gitt med hjemmel i EU-traktaten artikkel 80(2). Kommisjonen har drøftet saken med ekspertgruppen COSS (Committe on safe seas and on the prevention of pollution from ships), og innholdet er i samsvar med gruppens oppfatning. Norge er representert i ekspertgruppen med representanter fra Sjøfartsdirektoratet og NHD.

Regler om undersøkelse av sjøulykker er tatt inn i sjøloven kapittel 18.

Gjennomføring av forordningen krever ikke lovendring, og artikkel 103-forbehold var derfor ikke nødvendig.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen ble sendt på høring 9. januar 2012 med svarfrist 26. januar, senere forlenget til 8. februar, til Statens havarikommisjon - Transport, Norges rederiforbund, Rederienes Landsforening, Kystverket, Sjømannsorganisasjonene og Sjøoffisersforbundet. Av de få høringsinstansene som ga tilbakemelding var det ingen som var negative. Forskriftsutkast var på høring i september 2012. Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget.

Vurdering

Forordningen fastsetter prinsipper og standarder som skal følges ved undersøkelser av ulykker og hendelser til sjøs og utfyller direktiv 2009/18 om undersøkelse av sjøulykker, som Norge anser relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Det følger også av sjøloven § 476 at undersøkelser skal følge en felles metode. Forordningen beskriver bl.a. hvordan undersøkelsesmyndigheten bør innsamle bevismateriale, herunder angivelse av en ikke uttømmende liste over personer det kan være relevant å oppta forklaring fra. Videre angir forordningen nærmere faktorer som sikkerhetstilrådninger bør inneholde og bygge på. Undersøkelsesmyndigheten skal også bestrebe seg på å få informasjon om hvordan sikkerhetstilrådninger følges opp. Forordningens innhold innebærer ingen vesentlige endringer i måten Statens havarikommisjon for transport foretar sikkerhetsundersøkelser på enn i dag.

De materielle reglene i direktiv 2009/18/EF ble gjennomført i norsk rett ved endringer av sjølovens kapittel 18 om undersøkelse av sjøulykke med virkning fra 1. januar 2012. Loven inneholder i § 486A en hjemmel til å gi utfyllende forskrifter. Denne ble benttet til å fastsette forskrift 30. november 2012 nr. 1115 om undersøkelse av sjøulykker (trådte i kraft 30.11.12). Rettsakten kan derfor grupperes i gruppe 2 (forskrifter som krever forskriftsendring og som ikke gripere inn i norsk handlefrihet).

Forordningen medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for verken det offentlige eller private.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	1286/2011
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32011R1286

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	12.12.2011
Frist returnering standardskjema:	06.02.2012
Dato returnert standardskjema:	13.04.2012
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	26.10.2012
Nummer for EØS-komitebeslutning:	199/2012
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	17.09.2012
Høringsfrist:	05.10.2012
Frist for gjennomføring:	01.02.2013
Dato for faktisk gjennomføring:	30.11.2012
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	19.03.2013