Endring av juicedirektivet

Status

Rettsakten er fastsatt i EU 19. april 2012 og er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer direktiv 2001/112/EF om fruktjuice og visse lignende produkter (juicedirektivet). Endringene i juicedirektivet må gjennomføres av medlemsstatene og skal gjelde fra 28. oktober 2013. Produkter som er merket og markedsført i samsvar med bestemmelsene i det "gamle" regelverket før denne datoen, kan omsettes frem til 28. april 2015.

Endringene skal blant annet innarbeide flere av bestemmelsene i Codex Alimentarius-standarden for fruktjuice og nektar (Codex Stan 247-2005) og oppdatere juicedirektivet i samsvar med den teknologiske utviklingen på området. Rettsakten tydeliggjør dessuten skillet mellom fruktjuice og fruktjuice som er fremstilt fra konsentrat. Bestemmelsene om restituering av aroma er forenklet. Tomater er lagt til i listen over frukter som kan brukes til fremstilling av juice.

Dersom juicen er laget av ett eller to fruktslag, skal ikke lenger varebetegnelsen suppleres av en etterfølgende angivelse av fruktene som er benyttet, men den skal komponeres av de fruktslagene som er benyttet i fallende mengde. Ved bruk av tre eller flere fruktslag er reglene som før, det vil si at antallet fruktslag kan angis, eller det kan opplyses at juicen er laget av en blanding av fruktslag. Denne endringen gjøres for å hindre at forbrukerne blir villedet om et juiceprodukts sammensetning. I Europa har det vært vanlig at juice benevnes slik at man får inntrykk av at produktet i stor grad inneholder juice fra én frukt, når den i realiteten inneholder mest juice fra en aller flere andre fruktslag som er billigere.

Sukker er fjernet fra listen over tillatte ingredienser i juice. Ettersom det ikke lenger blir tillatt å tilsette sukker til fruktjuice, oppheves derfor flere bestemmelser som angår sukker i det opprinnelige direktivet. I nektar kan det tilsettes sukkerarter/honning med inntil 20 % av sluttproduktets vekt, alternativt kan det tilsettes søtstoff. Dersom nektaren søtes på denne måten, kan det ikke fremsettes en påstand om at produktet ikke er tilsatt sukker. Det har vært ganske utbredt å merke juice med «ikke tilsatt sukker» når sukkerarter ikke har vært tilsatt. Når det nå blir forbudt å tilsette sukker til juice, vil denne påstanden heller ikke kunne brukes. I henhold til merkeregelverket kan ikke en påstand benyttes på et næringsmiddel når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene. Det vil si at når det ikke er tillatt å tilsette sukker til juice, kan man heller ikke merke produktet med «ikke tilsatt sukker». Dette kan medføre at forbrukerne kan tro at juice som ikke lenger har en slik merking, nå er tilsatt sukker, og at de av den grunn lar være å drikke juice. Som et botemiddel for dette tillates det at det frem til 28. oktober 2016 kan settes inn følgende utsagn i samme synsfelt som varebetegnelsen på juice (ikke nektar) «fra 28. oktober 2015 kan ikke juice tilsettes sukker».Rettsakten gjør også flere endringer av mer detaljert og teknisk karakter i vedleggene til juicedirektivet.  Rettsakten inneholder dessuten bestemmelser om delegering av myndighet til Kommisjonen til å fastsette såkalte «delegated acts» om nærmere bestemte forhold, vilkårene for delegeringen og muligheten for Europaparlamentet og Rådet til å protestere mot rettsakter fastsatt av Kommisjonen etter delegert myndighet.

Merknader

Rettslige konsekvenser:

Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for at det gjøres endringer i forskrift 2. september 2003 nr. 1116 om fruktjuice og lignende produkter (juiceforskriften).

Økonomiske, administrative eller andre konsekvenser:

Nye krav til produktsammensetning og merking vil alltid kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene på grunn av behov for endringer i oppskrifter med videre og utskifting av emballasje og etiketter med videre. Eventuelle uheldige virkninger av dette søkes imidlertid oftest kompensert ved at regelverket gir overgangsbestemmelser, jf. i dette tilfellet fremstillingen ovenfor. Mattilsynet legger derfor til grunn at gjennomføring i norsk rett av rettsakten ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning for norske virksomheter.

Vi kan heller ikke se at rettsakten vil medføre administrative, økonomiske eller andre konsekvenser for myndighetene.

For forbrukerne og samfunnet for øvrig mener vi at noen av bestemmelsene i rettsakten om produktsammensetning og merking vil kunne innebære en fordel, ettersom de vil kunne sette forbrukerne i stand til å gjøre mer informerte valg og sikre forbrukerne produkter med god kvalitet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings, og -inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Som nevnt ovenfor inneholder rettsakten blant annet bestemmelser om delegering av myndighet til Kommisjonen til å fastsette såkalte «delegated acts» om nærmere bestemte forhold, vilkårene for delegeringen og muligheten for Europaparlamentet og Rådet til å protestere mot rettsakter fastsatt av Kommisjonen etter delegert myndighet. Det fremgår av den gjennomgående tilpasningen i punkt 3 i protokoll 1 til EØS-avtalen, at denne typen bestemmelser ikke er EØS-relevante og at de «automatisk» skal tolkes bort i rettsakter som tas inn i vedleggene til EØS-avtalen, ettersom EØS-avtalen selv inneholder de relevante bestemmelsene om prosesser mv. for endringer og utvikling av avtaleverket. De konkrete bestemmelsene om dette i juicedirektivet vil derfor «automatisk» bli tolket bort som følge av den gjennomgående tilpasningen i punkt 3 i protokoll 1 til EØS-avtalen. Det er ikke nødvendig med etablering av nye og konkrete tilpasninger til denne rettsakten for å oppnå dette.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2012/12/EU
Basis rettsaktnr.:	2001/112/EF
Celexnr.:	32012L0012

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.10.2012
Frist returnering standardskjema:	30.11.2012
Dato returnert standardskjema:	01.11.2012
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	03.05.2013
Nummer for EØS-komitebeslutning:	062/2013
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	15.12.2012
Høringsfrist:	15.02.2013
Frist for gjennomføring:	04.05.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: