Fôranalyse animalsk vev

Kommisjonsforordning (EU) nr. 51/2013 av 16. januar 2013 som endrer forordning (EF) nr. 152/2009 om analysemetoder for bestemmelsen av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved den offentlige fôrkontrollen...

Commission Regulation (EU) No 51/2013 of 16 January 2013 amending Regulation (EC) No 152/2009 as regards the methods of analysis for the determination of constituents of animal origin for the official control of feed...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 01.02.2013

Spesialutvalg: Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 21.02.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fiskeri- og kystdepartementet / Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: II. Fôrvarer

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 999/2001, TSE-forordnigen, forbyr bruk av fôr med animalske bestanddeler til drøvtyggere. Den setter også restriksjoner på bruken til andre dyrearter. Forordning (EF) nr. 1069/2009, biproduktforordningen, setter forbud mot kanibalisme, dvs. fôring av dyr med fôr som inneholder animalske bestanddeler fra samme art er forbudt. Det gjelder både fôr til landdyr og delvis til akvatiske dyr. Forordning (EF) nr. 152/2009, fôranalyseforordningen, inneholder i vedlegg VI analysemetoder som skal brukes ved analyse for innhold av animalske bestanddeler i fôr. Hittil har mikroskopi vært den eneste godkjente metoden. Den skiller mellom protein fra landdyr og fra akvatikse dyr, men metoden er ikke pålitelig nok til å kvantifisere innholdet av animalsk protein fra ulike dyrearter. Nå er det imidlertid utviklet en ny analysemetode, basert på polymerase kjede reaksjon, PCR. Metoden er validert av EUs referanselaboratorium, EURL-AP, utprøvd i EU-statene og den viser seg å være tilstrekkelig robust til å kunne brukes ved offentlig fôrkontroll i hele EØS. PCR-metoden kan brukes både til å påvise forekomsten av anmialsk protein og fastslå hvilke dyreart det kommer fra. Den alene, eller i kombinasjon med mikroskopi, er svært viktig for å kontrollere at både TSE-forordningen og biproduktforordningen blir korrekt etterlevd.

Vedlegg VI i fôranalyseforordningen, om analyse av animalske proteiner, er erstattet med et nytt. Det beskriver gjennomføringen av analyse både ved mikroskopi og bruk av PCR-metoden. Fra innholdet i vedlegget kan nevnes at begge metodene kan brukes både til analyse av fôrmidler og fôrblandinger. For mikroskopering er forberedelse av prøven før analyse mer nøyaktig beskrevet, og det er tegnet flytskjema for trinnene en skal følge i påvisingsarbeidet både for landdyrproteiner og fiskeproteiner. Presentasjon av resultatene fra analysen er også grundig beskrevet. Finner en ingen partikler av animalsk vev, er prøven uten slikt vev. Finner en mellom en og fem partikler, er det under deteksjonsgrensen for mikroskopi, og det kan ikke utelukkes at det finnes falske positive. Over fem partikler viser at prøven sikkert inneholder animalsk protein. PCR-metoden bygger på DNA-analyse, derfor er første trinn i prosessen DNA-ekstraksjon. Bare reagenter som er godkjent av EURL-AP skal benyttes ved ekstaksjonen. Presentasjon av analyseresultatene for denne metoden er også beskrevet. Finner en DNA fra landdyr eller fisk, er det animalsk vev tilstede i prøven. Det er kun PCR-metoden som sådan  som er beskrevet i dette vedlegget. De enkelte artsspesifikke metodene valideres etter hvert og beskrives i såkalte "standard operations procedures" (SOPs). Dusse prosedyrene ligger på hjemmesiden til EURL-AP, og skal benyttes av de nasjonale referanselaboratoriene. Hittil er kun metoden for drøvtyggere validert.

Innholdet i rettsakten er i samsvar med uttalelse fra den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, seksjon fôrvarer. Metodene som er beskrevet i vedlegg VI, gjelder i EU fra 5. februar 2013.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten medførere endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverket om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften). Den forskriften implementerer blant annet forordning (EF) nr. 152/2009, som nå får endret vedlegg VI.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynets referanselaboratorier for å bestemme animalske bestanddeler i fôrvarer er LabNett, som utfører mikroskopi og NIFES, som utfører PCR-analyser. De er orientert om at PCR-metoden er godkjent i EU, og sannsynligvis vil bli implementert i norsk rett i løpet av 2013. Mikroskopering er en arbeidskrevende metode, særlig krever den omfattende forberedelse av prøvene før de analyseres. Det er bare LabNett som utfører mikroskopering i Norge, og metoden krever spesialkompetanse bare få personer innehar. PCR-analyser er det flere laboratorier som utfører allerede til ulike formål. I en overgangsperiode vil metodene bli brukt parallelt ved analyse av Mattilsynets tilsynsprøver, men etter hvert vil PCR-metoden bli foretrukket. Den er sikrere og skiller protein fra ulike dyrearter fra hverandre. Kostnadsmessig er PCR-analyser noe dyrere enn mikroskopi.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemetet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

TSE-regelverket har nulltoleranse for innhold av animalsk protein i drøvtyggerfôr. Ved mikroskopi får en ikke like sikre analyseresultater som ved PCR, dersom prøven innholder under fem partikler av animalsk proteiner. Metoden kan heller ikke skille mellom protein fra ulike dyrearter, men bare mellom landdyr- og fiskeprotein. PCR-metoden er sikrere og gir flere svar. Etter hvert som EURL-AP validerer flere PCR-metoder, åpner det mulighetene for f eks. å kunne bruke proteiner fra fjørfe og gris i fôr til andre dyr enn drøvtyggere, når kannibalismeforbudet overholdes. Dette vil være god ressursutnyttelse.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 51/2013
Basis rettsaktnr.: 152/2009
Celexnr.: 32013R0051

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 25.01.2013
Frist returnering standardskjema: 08.03.2013
Dato returnert standardskjema: 01.03.2013
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 04.10.2013
Nummer for EØS-komitebeslutning: 153/2013
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 18.02.2013
Høringsfrist: 03.04.2013
Frist for gjennomføring: 09.10.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker