Revidert F-gassforordning

Status

Forslaget til forordning ble presentert av Kommisjonen 7. november 2012. Norske fagmyndigheter har ikke deltatt i utarbeidelsen av forslaget.  Forslaget er nå til behandling i Rådet og Parlamentet og behandles nasjonalt i medlemslandene parallelt med dette. Det er planlagt at forslaget skal ferdigbehandles og endelig vedtas i løpet av 2013.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen gjennomførte en evaluering av gjeldende virkemidler for fluorerte drivhusgasser (f-gasser) i 2011/2012. Denne evalueringen viste at eksisterende forordning (EF) nr. 842/2006 for HFKer, PFKer og SF₆ i produkter kun vil gi en utflating av utslipp på lengre sikt, og således ikke bidra tilstrekkelig til å imøtekomme EUs langsiktige utslippsmål. EU ønsker å prioritere tiltak på f-gasser fra produkter da kommisjonen vurderer at dette kan gjennomføres uten omfattende virkninger på økonomi og sysselsetting, samt at det finnes sikre og energieffektive alternativer på de fleste områder. EU ser også forslaget som en mulighet til å fremme miljøteknologi og påvirke regulering på feltet globalt.

Formålet med forslaget er å redusere utslippene av de moderat til sterke klimagassene hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6). Foreslått forordning er en videreføring av gjeldende forordning (EF) nr. 842/2006 som regulerer bruk av klimagassene HFKer, PFKer og SF₆ i produkter.

Gjeldende forordning fokuserer på reduksjon av lekkasjer fra typiske bruksområder som kjøle- og fryseanlegg, luftkondisjonering og varmepumper. Viktige virkemidler er krav til forsvarlig gasshåndtering, lekkasjekontroller for større anlegg og sertifisering av personell og bedrifter. Forordningen har også forbud mot visse bruksområder.

Forslaget er et resultat av en omfattende konsekvensutredning og innebærer en betydelig skjerping i forhold til gjeldende forordning. De berørte bransjene i Norge er i hovedsak kulde- og varmepumpebransjen, bilbransjen (luftkondisjonering), elektrobransjen (SF₆ i høyspentbrytere) og brannslukkingsbransjen.

For Norge er de viktigste nye elementene i forslaget et nedfasingsregime for HFK og en overgang fra metriske tonn til GWP-tonn som måleenhet for HFK.

Det foreslåtte nedfasingsregimet for HFK stiller krav til en trinnvis reduksjon av tilgangen på ny gass i markedet (importen) på 78 % fra 2015 til 2030. Systemet vil baseres på at produsenter og importører av gass tildeles GWP-baserte kvoter på basis av omsetning i 2008-11 og at kvotetilgangen gradvis minkes. Det vil bygges opp et kvoteregister og etableres ordninger som tilrettelegger for kvotehandel og ivaretar nye og små aktører. Systemet minner mye om nedfasingsregimet brukt for HKFK under Montrealprotokollen og må også ses i sammenheng med EUs arbeid om å innføre et tilsvarende system for HFK globalt.

Overgangen til GWP som måleenhet vil føre til andre terskelverdier for blant annet krav til lekkasjekontroller, samt at det vil gi incitament til bruk av gasser med lavere GWP.

Annen skjerping av gjeldende forordning innebærer blant annet at:

- Kjøle- og fryseanlegg på kjøretøy er inntatt i forordningen

- Det fases inn grenser for maksimal GWP for noen av de minste anleggene

- Nye forbud mot bruk i brannslukkingssystemer og magnesiumindustrien

- Enkelte endringer i kravene til opplæring og sertifisering

- Regimet for registrering og rapportering utvides blant annet til å omfatte utslipp

Utslipp av PFK fra aluminiumsproduksjon er ikke omfattet av forordningen, men reguleres (i Norge) gjennom klimakvoteforskriften fra 2013.

Merknader

EU-forordningen om fluorerte klimagasser (EF) No 842/2006 og tilhørende underforordninger ble innført i Norge 6. mai 2010 gjennom produktforskriftens kapittel 6a. Gjeldende forordnings importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr og krav til forsvarlig gasshåndtering for de fleste anlegg som inneholder HFK-, PFK- og SF₆-gass, er iverksatt.

Gjeldende forordnings krav til at personell og bedrifter som håndterer f-gasser skal inneha sertifikat er også trådt i kraft. Endelig frist for å være  sertifisert er satt til 1. september 2013. Tilsyn med etterlevelse av krav om å inneha sertifikat og foreta regelmessige lekkasjekontroller på større utstyr vil skje etter 1. september 2013.

Norge har, som et av svært få land, i tillegg avgift på import (og produksjon) av HFK og PFK. Avgiften er differensiert etter gassenes GWP-verdi og er på nivå med CO₂-avgiften. Avgiften har bidratt betydelig til å begrense bruken av gassene gjennom, blant annet, økt satsing på alternative kuldemedier og bruk av gasser med lav GWP. På grunn av at HFK er erstatningsmedium for ozonreduserende gasser (eksempelvis HKFK) har de fleste land eksponentiell økning i bruken, mens økningen i Norge har vært tilnærmet lineær.

HFK er også definert som farlig avfall i avfallsforskriftens kapittel 11. Tilsiktet utslipp er derfor forbudt, og det stilles krav til håndtering av gassen når produktene tas ut av bruk. For gass som innleveres til destruksjon utbetales også en refusjon tilsvarende avgiften, i hht avfallsforskriftens kapittel 8. Dette har bidratt til at mer gass samles inn. Men det er trolig fremdeles en del gass som slippes ut mer eller mindre tilsiktet.

Bruk av f-gasser i luftkondisjonering i kjøretøy er regulert gjennom EUs direktiv for mobil luftkondisjonering (MAC-direktivet). Dette er i Norge fastsatt i kjøretøyforskriften og administreres av Statens vegvesen. Direktivet tar sikte på å begrense bruken av HFKer med høy GWP i nye biler. Det er også innført krav til opplæringsbevis for bilbransjen i produktforskriftens kapittel 6a, som administreres av Klif.

SF₆ er ikke omfattet av avgiften og er i bare i begrenset grad omfattet  av gjeldende forordning. Siden 2002 har utslipp av SF₆ vært omfattet av en frivillig avtale mellom Miljøverndepartementet og elektrobransjen, som er den viktigste brukeren av gassen i Norge.  SF₆-gassen benyttes som isolatorgass i høyspentbrytere o.a.  

Dersom forslaget til ny forordning innlemmes i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett som den er. Gjennomføring av forordningen forutsetter endring av Produktforskriftens kapittel 6a.  

Konsekvensene av enkelte modifikasjoner og utvidelser fra eksisterende forskrift er avhengige av hvordan detaljutformingen av den nye forordningen og underforordninger blir. For eksempel vil overgang fra metriske tonn til GWP tonn som måleenhet medføre nye terskelverdier for hvem som omfattes av lekkasjekontroller. Det blir også mindre utvidelser i sertifiseringsordningen med hensyn til kompetansekrav og hvem som omfattes.  Nye krav til rapportering av utslippsdata og nytt utstyr som tas i bruk vil kunne kreve en del ressurser både fra miljømyndighetene og bransjene.

Den delen av forslaget som trolig vil få størst konsekvenser for Norge, er det foreslåtte felles nedfasingsregimet for HFK i EU. Dette vil gi store begrensninger i tilgangen på gass og følgelig økt fokus på minimering av lekkasjer og alternative teknologiske løsninger. Den GWP-graderte avgiften på HFK som ble innført i 2003 medførte fokus på bruk av alternative kjølemidler og bruk av HFK med lav GWP-verdi. En nedfasing som er foreslått er ventet å gi ytterligere  fokus på lekkasjeminimering, overgang til HFK med lav GWP, bruk av alternative kjølemedier (CO₂, ammoniakk, hydrokarboner) og nye tekniske løsninger. Den vil også kunne føre til en økning i markedsprisene på HFK.

Det er foreløpig ikke gjennomført analyser på økonomiske konsekvenser av dette i Norge.

For elektrobransjen, som er den viktigste brukeren av SF₆, er den viktigste endringen skjerpede krav til rapportering og sertifisering. Denne bransjen har allerede relativt detaljerte rapporteringskrav gjennom den frivillige avtale med Miljøverndepartementet og driver opplæring av personellet som er i befatning med gassen. De skjerpede kravene er derfor ventet å få begrensede konsekvenser for denne bransjen. De nye forbudene som er foreslått, omfatter i stor grad anvendelsesområder som i liten grad forekommer i Norge. Maksgrenser for GWP for HFK som skal brukes i kommersielle hermetisk lukkede systemer (anlegg uten mulighet for påfylling av gass) vil imidlertid berøre mange. Dette er foreslått å fases inn fra 2015, og kjølebransjen vil dermed ha noe tid til å tilpasse seg. Den foreslåtte forordningen har også krav om at ikke-hermetiske anlegg skal påfylles på stedet der utstyret blir montert. Dette kan få konsekvenser i form av blant annet mer bruk av sertifisert personell til å fylle gass på anleggene etter montering.

Norsk magnesiumindustri er avviklet, så nye forbud mot bruk av SF₆ til magnesiumproduksjon er ikke ventet å få konsekvenser i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Klif har hatt et åpent orienteringsmøte med berørte norske bransjeaktører og disse var generelt overveiende positive til forslaget. Flere hadde kommentarer til forslaget slik det foreligger, og forslag til endringer av enkelte av bestemmelsene.

Klif har også mottatt skriftlige innspill fra bransjeforeningen VKE (Foreningen for ventilasjon, kulde og energi), Referansegruppen for SF₆ og Isovator AS. Kommentarene omhandlet blant annet sertifiseringsordningen, dekning av mobile enheter, rapporteringsforpliktelser, loggføring og retursystem.  VKE støtter forordningen generelt. Isovator AS peker på viktighetene med å  å få samlet inn mer brukt HFK til forsvarlig destruering gjennom skjerping av returplikten. Referansegruppen for SF₆ advarer mot en unødvendig økning av administrasjonen som følge av revidert forordning.

Rettsakten har foreløpig ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2012)643
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag