Plantevernmiddelrester (EU) nr. 241/2013

Kommisjonsforordning (EU) nr. 241/2013 av 14. mars 2013 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av klorantraniliprol, fludioksonil og prohexadion i eller på visse produkter...

Commission Regulation (EU) No 241/2013 of 14 March 2013 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for chlorantraniliprole, fludioxonil and prohexadione in or on certain products ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.05.2013

Spesialutvalg: Næringsmidler og Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 17.06.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet / Landbruks- og matdepartementet / Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XII. Næringsmidler

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag

Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for klorantraniliprol, fludioksonil og prohexadion i og på vissenæringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffene klorantraniliprol og fludioksonil er oppført i vedlegg III del A til forordning (EF) nr. 396/2005.

MRL for stoffet prohexadion er oppført i vedlegg II og i vedlegg III del B til forordning (EF) nr. 396/2005.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndterte og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon.
* betyr at MRL er lik den analytiske bestemmelsesgrensen LOQ

MRL for klorantraniliprol er endret fra 0,08 mg/kg til 0,04 mg/kg for gulrøtter, fra 0,02 mg/kg til 0,04 mg/kg for knollselleri, pastinakk og persillerot og fra 0,01 mg/kg til 0,05 mg/kg for honning.

MRL for fludioksonil er endret fra 0,05 mg/kg til 1,5 mg/kg for bladselleri.

MRL for prohexadion er endret fra 0,1 mg/kg til 0,9 mg/kg for peanøtter.

Norsk bruk

Fludioksonil er tillatt brukt i Norge, men endringene i MRL for dette stoffet omfatter ikke kulturer (plantekulturer, typer av planter) hvor plantevernmidlene er tillatt i Norge.
Endringene kan imidlertid ha betydning for import.

Merknader

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten kan føre til økninger i analyser av rester av plantevernmidler i mat og fôr. Dette har betydning både for næringen og det offentlige kontrollapparatet. I tillegg vil endringer i MRLer kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten ble ved skriftlig prosedyre vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes. Når det er aktuelt vurderes også dyrehelserisiko.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtaket vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

En av MRLene økes fra den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ). Grenseverdi har da ikke vært vitenskapelig vurdert før. Andre MRLer økes fra tidligere fastsatt verdi. Alle disse MRL-økningene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Behov for å øke den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffer for visse produkttyper kan skyldes enten at det finnes en restdefinisjon for stoffet (der nedbrytningsprodukter av hovedstoffet også skal regnes med) knyttet til grenseverdien, eller at selve produktet (for eksempel honning) er vanskelig å analysere. MRL kan ikke være lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ. Dette er fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
EFSA har generelt uttalt at det forutsatt av at en økning av LOQ gir en MRL som er så lav at det ikke er noen fare for at funn ved grenseverdien kan medføre noen helsefare vil det være uproblematisk å endre LOQ (MRL settes da ved LOQ om det ikke er vurdert å sette en høyere MRL.).

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import.

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 0241/2013
Basis rettsaktnr.: 396/2005
Celexnr.: 32013R0241

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 22.03.2013
Frist returnering standardskjema: 03.05.2013
Dato returnert standardskjema: 17.09.2013
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 13.12.2013
Nummer for EØS-komitebeslutning: 220/2013
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 14.12.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker