Revidering av retningslinjene for miljøtilsyn

EU-Kommisjonen - evaluering og revidering av retningslinjene for miljøtilsyn...

...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 27.05.2013

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: I. Generelt

Status

Faktanotatet gjelder en spørreundersøkelser i regi av Kommisjonen for å evaluere og mulig revidere eksisterende regelverk for miljøtilsyn. Foreløpig er det ikke utarbeidet forslag til nye retningslinjer.

Sammendrag av innhold

EU-Kommisjonen har bedt om synspunkter på hvilken policy som bør legges til grunn for eventuelle nye retningslinjer for miljøtilsynet. Kommisjonen har utarbeidet en spørreundersøkelse for innhenting av synspunkter om dette.

Bakgrunnen for undersøkelsen er at Kommisjonen ser visse begrensninger ved dagens retningslinjer for tilsyn. Kommisjonen er opptatt av at tilsynet skal bidra til en effektiv implementering og etterlevelse av miljølovgivningen, samt til lik håndhevelse i alle medlemslandene, og har derfor satt i gang denne evalueringen av retningslinjene.

Det er foreløpig ikke utarbeidet noe forslag til nye retningslinjer, men kommisjonen opplyser at de ønsker å legge fram et forslag senere i 2013. I denne høringsrunden ønsker Kommisjonen å få synspunkter på hvilke prinsipper som et eventuelt oppdatert risikobasert tilsynssystem bør bygge på.

Kommisjonen ønsker økt oppmerksomhet på gjennomføring av det eksisterende miljølovverket framfor å få på plass nytt regelverk.

Spørreundersøkelsen er gruppert følgende syv overordnete tilsynsrelaterte temaer:

1. Lik behandling av aktørene og litt om aktuelle tilsynsobjekter

2. Informasjon og veiledning som virkemiddel for å oppnå etterlevelse av regelverket

3. Koordinering/samordning av tilsynsetatene nasjonalt

4. Kriterier for tilsyn/risikobasert tilsyn

5. Koordinering og samarbeid mellom landene om felles tilsynsutfordringer

6. EU-kommisjonen rolle, som en mer aktiv aktør og pådriver med hensyn på tilsyn

7. Evaluering av hvor effektivt tilsynet er, resultatoppnåelse, forhold til implementering og etterlevelse av regelverket, og informasjon om dette til allmennheten

Merknader

Se under "Vurderinger".

Sakkyndige instansers merknader

Klima- og forurensningsdirektoratet har svart på Kommisjonens høring.

Vurdering

1. MD mener det er viktig å tilrettelegge for et risikobasert tilsynsregime, og en håndhevingspolicy og virkemiddelbruk som bygger på mest mulige like prinsipper for å unngå forskjellsbehandling og konkurransevridning mellom virksomheter i ulike medlemsland. Vi er positive til minimumskrav og tydelige forventinger fra Kommisjonen, men i hovedsak mener vi at gjennomføring av tilsyn er et nasjonalt anliggende.

2. Vi mener at målrettet veiledning og informasjon er en fornuftig og hensiktsmessig måte å bruke noe av tilsynsressursene på, fordi det kan ha en forebyggende effekt med tanke på etterlevelse av myndighetskravene. Myndighetene har også veiledningsplikt overfor virksomhetene. Eksempler på slik informasjonsaktivitet kan være veiledningsmateriale om regelverket og bransjemøter med informasjon om tilsynsresultater og om våre forventninger til aktørene og bransjen.

3. Det er viktig at tilsynet er koordinert mellom de ulike tilsynsmyndighetene nasjonalt, slik at aktørene ikke opplever overlappende tilsyn. Det gjelder blant annet ved tilsyn med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, tilsyn etter storulykkeforskriften (Sevesodirektivet), toll- og avgfiftsregelverket og ved produktkontroll. På disse områdene er tilsynet koordinert i Norge i dag. Et koordinert og samkjørt tilsyn bidrar til en tilnærmet lik håndheving og en god utnyttelse av tilsynsressursene.

4. For å sikre en mest mulig optimal bruk av tilsynsressursene er det viktig at tilsynsplaner, -programmer og -systemer er risikobasert med kriterier som gjør det mulig å prioritere tilsynet på en god måte i forhold til der påvirkningen av miljøet er størst eller der det er stor risiko for brudd på miljøregelverket.

5. Det er også viktig at det tilrettelegges for et samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i landene for på en mest mulig effektiv måte kunne håndtere felles utfordringer som er på ulike miljøområder.

6. MD oppfatter at Kommisjonen ønsker å ha en mer aktiv rolle med både å vurdere tilsynspolitikken og å være pådriver i forbindelse med medlemslandenes tilsynspolitikk. Kommisjonen ønsker på den måtenå sikre at alle landene holder det nivået som EU legger opp til når det gjelder gjennomføring og håndheving av miljøregelverket. Det er store forskjeller i de ulike landene på graden av etterlevelse av miljøregelverket. Det kan derfor være fornuftig at Kommisjonen vurderer om den skal kunne ha en noe mer aktivt og utfordrende rolle i viktige miljøutfordringer dersom et medlemsland selv ikke makter å håndtere på en tilfredsstillende måte. Særlig gjelder dettei saker som involverer eller berører to eller flere land, for eksempel ved grenseoverskridende luftforurensning. Det er viktig at det enkelte medlemsland beholder den fleksibiliteten og det handlingsrommet som eksisterer i dagens regelverk. Mange land, herunder Norge, har et velfungerende risikobasert og uavhengig tilsynssystem, og det er slike system kan opprettholdes

7. MD mener at det er viktig å ha fokus på miljøtilsynets mål og resultatoppnåelse for å få en oppfatning av hvor effektivt tilsynet er i forhold til implementering og etterlevelse av regelverket. I denne sammenheng vil evaluering av tilsynssystemene være et viktig verktøy. Det er også viktig at det gis informasjon om tilsynets mål og resultater til allmennheten. Sistnevnte særlig for å sikre allmennhetens tillitt til tilsynssystemet.

Kommisjonens initiativ til å evaluere retningslinjene for miljøtilsynet er positivt, ettersom en slik evaluering vil kunne bidra til å klargjøre om det er behov for forbedringer av dagens retningslinjer. Det er positivt at Kommisjonen stiller  minimumskrav til tilsyn og tydelige forventinger, men tilsyn skal i hovedsak skal være et nasjonalt anliggende.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har lenge hatt et risikobasert tilsynsprogram som vi mener har vært godt tilpasset de utfordringene vi står overfor i Norge. Dette har samtidig innfridd og vært harmonisert på en god måte med de føringene som er gitt fra EU om et risikobasert miljøtilsyn.  Klif er nå i gang med å evaluere tilsynssystemet for å sikre at det fungerer som et risikobasert tilsyn, jf også industriutslippsdirektivet.

Norsk standpunkt er at  eventuelle anbefalinger eller føringer fra EU om endringer av dagens tilsynsregime ikke bør gå i retning av overnasjonale, mer fastlåste og rigide retningslinjer for tilsynet. Det er viktig å sikre at hvert land får beholde et handlingsrom til selv å kunne gjøre nødvendige justeringer etter hvert som de ser behov for det, for å sikre at tilsynet til enhver tid er godt tilpasset de utfordringene hvert enkelt land står overfor. Det er  mulig å oppnå dette samtidig som vi opprettholder et tilsyn som er godt harmonisert med EUs risikobaserte tilsynspolicy.

Det pågår for tiden arbeid i ulike EU-fora for å sikre mer enhetlig tilsyn. I etterkant av gjennomgang av REACH arbeides det nå med felles indikatorer for tilsyn samt flere felles tilsynsprosjekter. Det stilles også flere krav til likt tilsyn i f.eks. EØS-vareloven, storulykkeforskriften. Det er også krav til rapportering av tilsynsvirksomheten i forhold til en rekke direktiver.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen