Endring i AIFMD, UCITS og IORP - vektlegging av CRA-kredittvurderinger

Status

Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2013/14/EU ble vedtatt i EU 21. mai 2013, og medlemslandene skal foreta nødvendige tilpasninger i det nasjonale regelverket innen 21 desember 2014.

Direktivet er til behandling hos EØS/EFTA-landene.

Sammendrag av innhold

Direktiv 2013/14/EF endrer direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet), direktiv 2011/61/EU ("Alternative Investment Fund Managers directive" / AIFM-direktivet) og direktiv 2003/41/EU (tjenestepensjonsdirektivet.) Endringene har til formål å redusere risikoen for at forvaltere automatisk legger til grunn eksterne kredittvurderinger ved investeringsbeslutninger.

Forordning (EU) nr.1060/2009 om kredittvurderingsbyråer (CRA I), med senere endringer, regulerer kredittvurderingsbyråers virksomhet. I tillegg til reguleringen som følger av CRA-forordningen, er det et ønske fra EUs side å redusere risikoen for at forvaltere av UCITS-fond, alternative investeringsfond og tjenestepensjonsforetak vektlegger eksterne kredittvurderinger i for stor grad fremfor å foreta egne vurderinger av risikoen knyttet til utstedere av gjeldsinstrumenter. Det er antatt at dersom forvalter i større grad gjør egne vurderinger, vil dette bedre kvaliteten på fondenes investeringer; noe som igjen vil beskytte investorene. Dette er bakgrunnen for de foreslåtte endringer i UCITS-direktivet, AIFM-direktivet og tjenestepensjonsdirektivet.

Artikkel 51 i UCITS-direktivet fastsetter at forvaltningsselskap skal ha systemer for risikostyring som til enhver tid sikrer overvåking og måling av risikoen i fondenes porteføljer. EU-Kommisjonen er gitt myndighet til å fastsette utfyllende regler om risikostyring, og slike utfyllende regler er fastsatt i Kommisjonsdirektiv 2010/43/EF. I det foreliggende endringsdirektivet er det vedtatt en presisering i artikkel 51 om at et forvaltningsselskap ikke utelukkende eller mekanisk skal stole på eksterne kredittvurderinger når kredittverdigheten til et UCITS-fonds eiendeler skal vurderes. Videre foreslås at Kommisjonen kan fastsette nærmere regler for å hindre at forvaltningsselskap skal legge for mye vekt på eksterne kredittvurderinger.

Tilsvarende presiseringer er vedtatt i AIFM-direktivet artikkel 15 hvoretter forvaltere av alternative investeringsfond ikke utelukkende eller mekanisk skal legge til grunn eksterne kredittvurderinger når eiendelene i et alternativt investeringsfond vurderes. I tillegg er bestemmelsen som legger kompetanse til Kommisjonen endret på samme måte som i UCITS-direktivet.

Artikkel 18 i tjenestepensjonsdirektivet inneholder regler om tjenestepensjonsforetakenes kapitalforvaltning. I det foreliggende endringsdirektivet er det vedtatt en tilføyelse i artikkel 18.  I tillegget fastsettes det at medlemslandene skal påse at tilsynsmyndighetene fører tilsyn med at tjenestepensjonsforetakenes kredittvurderingsprosesser er tilstrekkelige, tilsynet skal vurdere pensjonsforetakenes bruk av kredittvurderinger foretatt av kredittvurderingsbyråer i foretakenes retningslinjer for forvaltning av midlene og, dersom det er hensiktsmessig, oppmuntre( påvirke) foretakene til å redusere en ensidig og mekanisk bruk av slike kredittvurderinger.

Vurdering

Verdipapirfondloven § 2-12 inneholder en bestemmelse om risikostyring i forvaltningsselskap som gjennomfører EØS-regler som svarer til UCITS-direktivet artikkel 51. Etter § 2-12 kan departementet i forskrift gi nærmere regler om risikostyring. Det er gitt utfyllende bestemmelser om risikostyring i forskrift 21.12.2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven (verdipapirfondforskriften).

De vedtatte bestemmelsene om eksterne kredittvurderinger vil kunne gjennomføres i norsk rett ved endring i verdipapirfondforskriften. Direktivforslaget vil kunne gjennomføres ved forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

AIFM-direktivet er ved Prop. 77 L (2013-2014) foreslått gjennomført i ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Bestemmelser om risikostyring er foreslått tatt inn i § 3-7. Det er her foreslått hjemmel for at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om risikostyring i forskrift. Endringene i AIFMD art 51 kan enten innarbeides i den foreslåtte § 3-7 eller ved at det utarbeides forskriftsbestemmelser til den nye loven.

For tjenestepensjonsforetakene gjelder kapittel 7 og 8 i lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). Lovens § 6-6, jfr § 7-10 og tilhørende forskrift kapittel 2 fastsetter overordnede bestemmelser om forsvarlig kapitalforvaltning, herunder kapitalforvaltningsstrategi og overvåking av kapitalforvaltningen. Det norske regelverk er i tråd med  med de nevnte risikostyringsprinsippene som direktiv 2012/23/EU artikkel 1 er basert på.  Tillegget i tjenestepensjonsdirektivet retter seg mot myndighetenes plikt til å føre tilsyn med tjenestepensjonsforetakenes kredittvurderinger og bruk av kredittvurderingsbyråers kredittvurderinger mv. Tillegget krever derfor ingen endringer i den lovgivning som gjelder for tjenestepensjonsforetakene.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2011)746
Rettsaktnr.:	2013/14/EF
Basis rettsaktnr.:	2003/41/EU, 2009/65/EU, 2011/61/EU
Celexnr.:	32013L0014

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	01.01.2014
Frist returnering standardskjema:	01.01.2014
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag