Gruppeunntaket for offentlig støtte

Kommisjonsforordning (EU) nr. XX/XX som erklærer enkelte typer større som forenlig med det indre marked

Commission Regulation (EU) No XX/XX of 21 May 2014 declaring certain categories of aid compatible with the internal market in application of Articles 107 and 108 of the Treaty

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 28.05.2014

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonens forslag til nytt gruppeunntak ble lagt frem 18. desember 2013.

Norge har fulgt prosessen i EU, og vært representert på møter i Kommisjonen. Kommisjonens utkast til nytt gruppeunntak har vært diskutert i Spesialutvalget for offentlig støtte, og referansegruppen for offentlig støtte har vært informert. Norge har inngitt skriftlig innspill til Kommisjonens høringer – http://ec.europa.eu/competition/consultations/2013_consolidated_gber/no_ministry_en.pdf, http://ec.europa.eu/competition/consultations/2013_gber/no_government_en.pdf og http://ec.europa.eu/competition/consultations/2012_gber/no_norwegiangovernment_en.pdf

Det nye gruppeunntaket skal etter planen innlemmes i EØS-avtalens vedlegg XV, slik som gjeldende gruppeunntaksforordning.

Kommisjonen vedtok 21. mai 2014 Kommisjonsforordning nr. XX/2014 om gruppeunntatt støtte. Forordningen gir støttegiver adgang til å tildele gruppeunntatt støtte uten at dette må notifiseres til ESA, så fremt alle vilkårene i forordningen er oppfylt. Forordningen erstatter Kommisjonsforordning nr. 800/2008 om gruppeunntatt støtte som utløper 30. juni 2014. Den nye forordningen skal trå ikraft 1 juli.

Sammendrag av innhold

Det alminnelige gruppeunntaket oppgir en liste over visse tiltak som anses som forenlig støtte, og som er forhåndsgodkjent av ESA. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten notifikasjon, og kan være av stor praktisk betydning for offentlige støttegivere. Det skal imidlertid sendes en melding til ESA, senest 20 dager etter iverksettelse eller tildeling av støtten. Når støtten trer i kraft må støttegiver publisere all informasjon om støtten på internett.

Gruppeunntaket består av tre deler. Kapittel I er en felles del som inneholder definisjoner og generelle vilkår som gjelder for alle støtteordningene. Kapittel II gir informasjon om overvåkningen av gruppeunntaket. Kapittel III er delt opp etter de aktuelle støtteformålene, og oppstiller konkrete vilkår avhengig av støtteform. Kapittel IV gir informasjon om overgangsregler og varighet. For å bruke gruppeunntaket må støttegiver sørge for at alle vilkårene i gruppeunntaket er oppfylt. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at ordningen eller enkelt tildelingen oppfyller de konkrete vilkårene for å tildele eksempelvis miljøstøtte.

Gruppeunntaket gjelder til 31. desember 2020.

I artikkel 2 gis flere definisjoner, både definisjoner som er felles for alle unntakene, men også sektorspesifikke definisjoner.

I artikkel 4 står beløpsgrensene for når gruppeunntakene ikke lengre kommer til anvendelse. Når det tildeles beløp over de gitte størrelsene må støttetildelingen notifiseres til ESA før tildeling kan skje. For støtte til industriell forskning foreslås f.eks. beløpsgrensen til 20 millioner euro per foretak per prosjekt. Beløp under denne grensen kan nyte godt av gruppeunntaket, mens høyere beløp må forhåndsmeldes og -godkjennes av ESA. Beløpsgrensene er i mange tilfeller betraktelig økt i forhold til det tidligere gruppeunntaket.

Støtte gitt under gruppeunntaket kan bare gis som såkalt transparent støtte. Dvs. at det må være klart ved tildelingen av støtten hvor mye støtte som gis. I artikkel 5 gis det konkrete føringer på når lån, garantier, skatteforanstaltninger og tilbakebetalingspliktige lån anses transparente.

Det kan bare gis støtte etter gruppeunntaket når støtten har insentiveffekt, jf. artikkel 6. Det foreligger insentiveffekt når støttemottaker har levert en skriftlig søknad om støtte før prosjektet settes i gang. Søknaden skal minimum inneholde:

  • Foretakets navn og størrelse
  • Beskrivelse av prosjektet, inkludert oppstart og sluttdato
  • Hvor prosjektet skal være lokalisert
  • Liste over prosjektkostnadene
  • Typen støtte

For ad hoc støtte til store foretak kreves noe mer dokumentasjon for å anse insentiveffekten som oppfylt. I tillegg til de vanlige kravene må det dokumenteres en av følgende:

  • En materiell økning i omfanget av prosjektet;
  • En materiell økning i totalbeløpet brukt av støttemottaker på prosjektet grunnet støtten;
  • En materiell økning i hurtigheten av ferdigstillingen av prosjektet.

Merk at det gjelder egne regler for regionalinvesteringsstøtte og skattefritak.

Følgende typer støtte trenger ikke å bevise insentiveffekt:

  • Regional driftsstøtte
  • Finansiering av SMB
  • Støtte til rekruttering av vanskeligstilte arbeidstakere
  • Støtte til ansettelse av funksjonshemmede arbeidstakere
  • Støtte beregnet på å kompensere for tilleggskostnadene ved sysselsetting av funksjonshemmede arbeidstakere
  • Støtte gitt som en reduksjon av miljøskatter under Energiskattdirektivet
  • Støtte gitt til ettermæle av naturkatastrofer
  • Støtte til kultur
  • Støtte til transport av befolkning i fjerntliggende regioner

Det kan gis offentlig støtte under de ulike formål under gruppeunntaket så lenge støtten gis til forskjellige støtteberettigede kostnader jf. art. 8. Støtte under gruppeunntaket kan også kumuleres med annen støtte, f.eks. bagatellmessig støtte, såfremt det gis til forskjellige kostnader og kumulasjonen medfører at høyest tillate støtteintensitet i gruppeunntaket ikke overstiges.

Artikkel 9 nedfeller krav om etableringen av et nasjonalt register for støtte. I dette registeret skal all støtte registreres. Krav til hvilken informasjon som skal inkluderes i Registeret er nedfelt i artikkel 9, deriblant navn på støttemottaker, hensikten med støtten, støttebeløpet etc. Registeret skal være operativt i løpet av to år.

Artikkel 11 omhandler årlige rapporteringskrav til ESA.

Gruppeunntaket omfatter flere støtteformål enn tidligere. Følgende formål er "godkjent" under gruppeunntaket:

  • Regionalstøtte
  • Investeringsstøtte til SMB
  • Miljø og energi
  • Forskning, utvikling og innovasjon
  • Forskningsinfrastruktur
  • Innovasjonsklynger
  • Kultur
  • Idrett og idrettsinfrastruktur
  • Lokal infrastruktur
  • Bredbånd infrastruktur
  • Risikokapital
  • Opplæring
  • Sysselsetting av vanskeligstilte og funksjonshemmede arbeidstakere
  • Naturkatastrofer
  • Transport av befolkningen i fjerntliggende regioner

Hovedtrekkene av de viktigste nye støtteformålene:

Forskningsinfrastruktur – se kapittel III, underkapittel 4

Gruppeunntaket åpner for støtte til forskningsinfrastruktur. I de tilfellene forskningsinfrastrukturen driver med både ikke-økonomisk og økonomisk aktivitet skal det føres separerte regnskaper. Infrastrukturen skal være åpen for flere brukere på transparente og ikke-diskriminerende vilkår. Det skal tas markedspris for bruken av forskningsinfrastrukturen. Foretak som har finansiert minst 10% av investeringen kan gis fortrinnsrett. Støttebeløpet kan ikke overstige 20 millioner euro per infrastruktur. Støtteintensiteten kan ikke overstige 50% av de støtteberettigede kostnadene

Innovasjonsklynger – se kapittel III, underkapittel 4

Gruppeunntaket åpner også for støtte til innovasjonsklynger. Støtten kan kun gis til den juridiske enheten som driver innovasjonsklyngen (klynge organisasjonen). Infrastrukturen skal være åpen for flere brukere på transparente og ikke-diskriminerende vilkår. Foretak som har finansiert minst 10% av investeringen kan gis fortrinnsrett. Det skal tas markedspris. Det kan gis både investeringsstøtte og driftsstøtte. Støtteintensiteten for investeringsstøtte skal ikke overstige 50% av de støtteberettigede kostnadene. Driftsstøtte kan gis i opptil 10 år. Støtteintensiteten for driftsstøtte skal ikke overstige 50% av de totale støtteberettigede kostnadene i den perioden støtten er gitt.

Sysselsetting - se kapittel III, underkapittel 6

Gruppeunntaket åpner for at det kan gis støtte til å kompensere for kostnader knyttet til assistanse for vanskeligstilte arbeidstakere. De støtteberettigede kostnadene er ansettelse av medarbeidere som kun skal jobbe med å bistå den vanskeligstilte arbeidstakeren i periode på maks 12 måneder etter rekrutteringen eller en periode på maks 24 måneder etterfølgende rekrutteringen av en svært vanskeligstilt arbeidstaker. Det kan også kompenseres for opplæring av medarbeidere som skal bistå vanskeligstilte arbeidstakere. Assistansen skal bestå av tiltak som støtter den vanskeligstilte arbeidstakerens selvstendighet, tilpasning til arbeidsmiljøet etc. Støtteintensiteten skal ikke overstige 50% av de støtteberettigede kostnadene. Støttebeløpet kan ikke overstige 5 millioner euro per foretak per år.

Energi – se kapittel III, underkapittel 7

Under det forrige gruppeunntaket var det mulighet til å støtte miljøtiltak. Det nye gruppeunntaket åpner for at energiformål også kan støttes. Dette innebærer blant annet at det kan gis støtte til energiinfrastruktur, fjernvarme og energieffektiviseringstiltak.

Det kan gis støtte til energiinfrastruktur i assisterte områder. De støtteberettigede kostnadene skal være investeringskostnadene. Støttebeløpet kan ikke overstige 50 millioner euro per foretak per prosjekt. Støttebeløpet skal ikke overstige forskjellen mellom de støtteberettigde kostnadene og driftsoverskuddet av investeringen. Unntaket gjelder ikke for elektrisitet og gas lagringprosjekter eller oljeinfrastruktur.

Videre kan det gis investeringsstøtte til energieffektivisering. De støtteberettigede kostnadene er de ekstra kostnadene knyttet til å oppnå et høyere nivå av energieffektivisering. Støtteintensiteten skal ikke overstige 30% av de støtteberettigede kostnadene

Gruppeunntaket åpner for støtte til fjernvarme og fjernkjøling. Det kan gis støtte til bygging av anlegg og distribusjonsnettverk.  Støtteintensiteten for produksjonsanlegget skal ikke overstige 45% av de støtteberettigede kostnadene. Støttebeløpet for distribusjonsnettverket skal ikke overstige forskjellen mellom de støtteberettigde kostnadene og driftsoverskuddet.

Naturkatastrofer – se kapittel III, underkapittel 8

Under gruppeunntaket vil det også være mulighet til å kompensere for ødeleggelsene til enkelte naturkatastrofer, herunder jordskjelv, skred og flom. Støtte kan gis hvis nasjonale myndigheter har anerkjent hendelsen som en naturkatastrofe og at det er en direkte kobling mellom naturkatastrofen og skadene foretaket har blitt påført. Støttebeløpet skal ikke overstige de støtteberettigde kostnadene

Bredbånd – se kapittel III, underkapittel 10

Gruppeunntaket åpner for støtte til bredbånd infrastruktur. Investeringen skal lokaliseres i områder hvor det ikke finnes lignende infrastruktur og hvor det er lite sannsynlig at slik infrastruktur vil bygges av kommersielle operatører i løpet av de neste 3 årene. Prosjektene skal legges ut på anbud.

Kultur – se kapittel III, underkapittel 11

Det listes opp en rekke aktiviteter som kan utgjøre støtteberettigede kulturformål deriblant museum, konserthus, arkeologiske steder, historiske bygninger, musikk og litteratur etc. Støtte til kulturformål kan gis enten som investeringsstøtte eller driftsstøtte. Støttebeløpet kan ikke overstige 50 millioner euro per foretak per år for driftsstøtte og for investeringsstøtte kan støttebeløpet ikke overstige 100 millioner euro per prosjekt.

For investeringsstøtte skal støttebeløpet ikke overstige forskjellen mellom de støtteberettigede kostnadene og driftsoverskuddet av investeringen. For driftsstøtte skal støttebeløpet ikke overstige hva som er nødvendig for å dekke driftstapene og en rimelig fortjeneste for den relevante perioden.

Idrett og idrettsinfrastruktur – se kapittel III, underkapittel 12

Under gruppeunntaket vil det være mulig å gi investeringsstøtte eller driftsstøtte til idrettsinfrastruktur. Infrastrukturen kan ikke brukes eksklusivt av en profesjonell klubb, minst 20% av kapasiteten skal settes av til breddeidrett eller andre brukere. Infrastrukturen skal være åpen for alle interesserte brukere på transparente og ikke-diskriminerende vilkår. Hvis infrastrukturen brukes av en profesjonell klubb skal prisbetingelsene for bruk av infrastrukturen publiseres på internett. Foretak som har finansiert minst 30% av investeringen kan gis fortrinnsrett .Støttebeløpet kan ikke overstige 2 millioner euro per år for driftsstøtte og for investeringsstøtte kan støttebeløpet ikke overstige 15 millioner euro eller totalkostnadene over 50 millioner euro per prosjekt. For driftsstøtte skal støttebeløpet ikke overstige driftstapene for den relevante perioden. For investeringsstøtte skal støttebeløpet ikke overstige forskjellen mellom de støtteberettigede kostnadene og driftsoverskuddet av investeringen.

Lokal infrastruktur se kapittel III, underkapittel 13

Gruppeunntaket åpner for at det kan gis støtte til investeringer i lokal infrastruktur. Unntaket gjelder ikke for støtte til flyplass og havneinfrastruktur eller andre typer infrastrukturer som er gruppeunntatt under andre støtteformål. Infrastrukturen skal være åpen for alle interesserte brukere på transparente og ikke-diskriminerende vilkår. Prisen for bruken av infrastrukturen skal være lik markedspris. Støttebeløpet kan ikke overstige 10 millioner euro per infrastruktur eller totalkostnadene over 20 millioner euro for den samme infrastrukturen. Støttebeløpet skal ikke overstige forskjellen mellom de støtteberettigde kostnadene og driftsoverskuddet av investeringen.

Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser

De nye reglene kan få enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for departementet i en periode ettersom gruppeunntaket krever at det opprettes et nasjonalt register for offentlig støtte. Det er ikke ventet at dette vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for andre.

Rettslige konsekvenser

Det gjeldende gruppeunntaket er gjennomført i norsk rett ved forskrift 14. november 2008 nr 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, vedtatt med hjemmel i lov om offentlig støtte §2. Den nye forordningen vil også gjennomføres i norsk rett så snart rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for offentlig støtte har vært løpende informert om arbeidet med revisjon av gruppeunntaket. Utkast til nytt gruppeunntak har vært diskutert i Spesialutvalget for offentlig støtte i forbindelse med Kommisjonens høring. Referansegruppen for offentlig støtte har også vært informert om revisjonen. Rettsakten anses som EØS-relevant.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Til toppen