Plantevernmiddelrester fo (EU) nr 2015/165

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag

Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for melkesyre, Lecanicillium muscarium stamme Ve6, kitosan hydroklorid and Equisetum arvense L. i og på visse næringsmidler og fôrvarer.

Det er ikke har vært oppført grenseverdier for disse aktive stoffene i forordning 396/2005 og siden de tidligere heller ikke har vært oppført på vedlegg IV anvendes standardgrenseverdien 0,01 mg/kg. Med denne endringsforordningen oppføres disse aktive stoffene (basisforbindelser og mikroorganismer) etter vurdering om at disse stoffene har lav giftighet og at mikroorganismene ikke er sykdomsfremkallende. De føres opp på vedlegg IV som er en liste over stoffer som det vurdert å ikke være nødvendig å fastsette grenseverdier for.

Forordning (EU) nr. 1107/2009 introduserer en ny kategori av basisstoffer som beskrevet som "aktive stoffer (virksomme stoffer) som ikke hovedsaklig brukes som plantevernmiddel, men som kan ha nytte i plantevern og at økonomisk interesse av å søke om godkjenning kan være begrenset. Det er egne kriterier for godkjenning av disse slik at slike aktive stoffer så fremt de ikke har umiddelbar eller skadelig effekt på sikt for menneskers eller dyrs helse eller uakseptable egenskaper i forhold til miljø kan brukes lovlig i EU etter å ha blitt godkjent som  "basisstoffer” under forordning (EU) nr. 1107/2009. Når det gjelder godkjenning av bruk av plantevernmidler i Norge gjelder det nasjonalt regelverk inntil eventuelt 1107/2009 implementeres i Norge.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) reasoned opinions og annen relevant informasjon.

Merknader

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
    •      ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
    •      ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Lenke til kommisjonsforslag:

http://ec.europa.eu/transparency/regcomitology/index.cfm?do=search.documentdetail&D6R8+O9yIExFez+fUX+KhKjLtO2GG9T5OrfF5xFAXyk=

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	165/2015
Basis rettsaktnr.:	396/2005
Celexnr.:	32015R0165

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	10.11.2014
Frist returnering standardskjema:	02.03.2015
Dato returnert standardskjema:	09.02.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	25.09.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning:	204/2015
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	05.12.2014
Høringsfrist:	03.02.2015
Frist for gjennomføring:	26.09.2015
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende