Plantevernmiddelrester fo. (EU) nr. 1126/2014

Status

Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag

Rettsakten endrer maksimale grenseverdier (MRL) for asulam, cyanamid, dikloran, flumioksazin, flupyrsulfuron-metyl, picolinafen og propisoklor i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffene asulam, cyanamid, dikloran og propisoklor er oppført i del A av vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. For flumiozazin, flupyrsulfuron-metyl og picolinafen er MRL oppført i vedlegg II og del B av vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklig begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Endringer av grenseverdier i denne forordningen er vedtatt i EU i forbindelse med en revurdering av eksisterende grenseverdier (artikkel 12-vurdering). Endringene av grenseverdier i denne forordningen skal gjelde fra 13. mai 2015 i EU. Forutsatt at forordningen tas inn i norsk regelverk før denne dato, vil MRLene få anvendelse i Norge fra samme dato.

Ingen av stoffene som endrer grenseverdier ved denne forordningen, er godkjent i Norge. Flere av disse stoffene har også mistet sin godkjenning som aktivt stoff i EU. Fordi det ikke lenger er godkjent bruk av disse stoffene i EU, oppheves tidligere fastsatte grenseverdier over analytisk bestemmelsesgrense (LOQ) der det ikke er fastsatt grenseverdier i Codex Alimentarius som er vurdert som akseptable ved blant annet å ikke medføre noen helsefare for forbrukerne. Stoffene asulam, cyanamid, dikloran og propisoklor er ikke godkjente aktive stoffer i EU og det er ikke lenger noen godkjent bruk av disse stoffene i EU-land. Stoffene flumioxazin, flupyrsulfuron-metyl og picolinafen er godkjente aktive stoffer i EU.

Cyanamid er ikke et godkjent aktivt stoff i EU, men stoffet er i bruk som biocid (biocidproduktgruppe PT3 og i gjødsel). Det mangler dokumentasjon om og i hvilke mengder rester kan forekomme på grunn av bruk i gjødsel.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 1126/2014

Asulam Restdefinisjonen endres til bare asulam.
Produkt	Gjeldende MRL (mg/kg)	MRL 1126/2014 (mg/kg)
Frukt (ferske og frosne) og nøtter	0,5	LOQ (0,05*, unntatt 0,1* for nøtter)
Grønnsaker (ferske og frosne)	0,5 (unntatt MRL for poteter 0,05* gjeldende MRL)	LOQ (0,05*, unntatt 0,1* for urter (LOQ)
Oliven til oljeproduksjon	0,5	0,1*
Sukkerrør	0,5	0,05*
Kjøtt og melk fra landdyr	0,1	0,02*
Alle fastsatte grenseverdier over LOQ for stoffet oppheves ved denne forordningen. For noen produktgrupper øker LOQ. Dette gjelder produkttyper som for samme stoff ofte har høyere LOQ enn øvrige produkter på grunn av produktenes egenskaper (vanskelige å analysere).
Cyanamid (restdefinisjon cyanamid inklusive salter uttrykt som cyanamid)
Produkt	Gjeldende MRL (mg/kg)	MRL 1126/2014 (mg/kg)
Løk (gruppe)	0,2	0,01*
Gressløk	0,2	0,01*
Purre	0,2	0,01*
LOQ (innebærer lavere MRL) endres fra 0,05* til 0,01* mg/kg for samtlige produktgrupper unntatt sukkerplanter.
Dikloran
Produkt	Gjeldende MRL (mg/kg)	MRL 1126/2014 (mg/kg)
Sitrusfrukt	0,1 (2 sitrusfrukt, andre)	0,01*
Trenøtter og steinfrukt	0,1	0,01*
Epler, pærer, kveder (kjernefrukt)	0,1	0,01*
Mispel, japansk mispel og andre (kjernefrukt)	2	0,01*
Bær og små frukter (unntatt jordbær) og diverse frukter	0,1	0,01*
Jordbær	0,3	0,01*
Rot og knollgrønnsaker	0,1	0,01*
Hvitløk	0,5	0,01*
Kepaløk	0,2	0,2 (ft) midlertidig MRL
Løk (unntatt kepaløk og hvitløk)	0,1	0,01*
Søtvierfamilien	0,3	0,01*
Gresskarfamilien spiselig og uspiselig skall	0,3/0,5/0,1/0,01*	0,01*
Søtmais og andre fruktbærende grønnsaker	0,3	0,01*
Kål (gruppe)	0,1	0,01*
Vårsalat, karse, vårkarse, ruccola, sareptasennep	0,3	0,01*
Salat, bredbladet endiv, andre (salat og salatplanter inklusive Brassicacea, spinat og liknende blader og salatsikori	0,1	0,01*
Brønnkarse	0,05	0,01*
Urter	0,1	0,02*
Belgvekster (friske)	2	0,01*
Stengelgrønnsaker (friske) og sopp	0,1	0,01*
Sukkerbete (rot)	0,1	0,01*
Flumioksazin Det er ingen fastsatte grenseverdier over analytisk bestemmelsesgrense (LOQ) for stoffet. Endringene består i at LOQ (MRL) fastsettes lavere for en rekke produktgrupper. Det oppføres også MRLer for animalske produkter (LOQ).
Fluopyrsulfuron-metyl Det er ingen fastsatte grenseverdier over analytisk bestemmelsesgrense (LOQ) for stoffet. Endringene består i at LOQ endres for visse produktgrupper. For kaffe, te, urteteer og kakao, humle (tørket), krydder og urter fastsettes LOQ høyere (vanskelig å analysere i disse produktene). For gruppen oljefrø og oljefrukter fastsettes LOQ lavere. Det oppføres også MRL ved LOQ for animalske produkter.
Picolinafen Det er ikke fastsatt grenseverdier over analytisk bestemmelsesgrense (LOQ) for stoffet. Endringene består i at LOQ fastsettes lavere for mange produktgrupper og at det oppføres grenseverdier ved LOQ for animalske produkter. Det at LOQ kan fastsettes lavere gir her lavere grenseverdier. For picolinafen er ikke standarder (til kalibrering ved analyse) kommersielt tilgjengelige. For animalske produkter er det i flere typer dyrekjøtt ikke forventet rester. Det forventes å finne rester i nyrer fra drøvtyggere (storfe, sau). Restdefinisjonen er kun picolinafen, men det mangler noen opplysninger om analysemetode.
Propisoklor Alle fastsatte grenseverdier over LOQ for propisoklor oppheves av denne forordningen og fastsettes da til LOQ.
Produkt	Gjeldende MRL (mg/kg)	MRL 1126/2014 (mg/kg)
Druer (vindruer og borddruer)	0,1	0,01*
Poteter	0,1	0,01*
Kepaløk	0,1	0,01*
Bønner med belg, bønner uten belg, erter med belg, erter uten belg og erter (tørkede)	0,1	0,01*
Solsikkefrø, soyabønner og mais (gruppen korn)	0,1	0,01*
Sukkerbete (rot)	0,1	0,01*

* betyr at MRL er lik den analytiske bestemmelsesgrensen LOQ.

Merknader

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten:
    •      ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
    •      ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet. 
 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon ved skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbrukerne. Det er i vurderingene tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Dersom denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP-verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester, skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdiene kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene innebærer lavere grenseverdier for disse stoffene, siden fastsatte MRLer fjernes og settes til den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ). Noen få steder gir endring av LOQ litt høyere MRL for enkelte produktgrupper fordi enkelte produkttyper er spesielt vanskelige matrikser å analysere.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	1126/2014
Basis rettsaktnr.:	396/2005
Celexnr.:	32014R1126

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	24.10.2014
Frist returnering standardskjema:	13.02.2015
Dato returnert standardskjema:	16.01.2015
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	30.04.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning:	83/2015
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	03.12.2014
Høringsfrist:	28.01.2014
Frist for gjennomføring:	01.05.2015
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: