Forordning om gjennomføring av datarapportering etter REMIT

kommisjonsforordning nr 1348/2014 om gjennomføring av datarapportering etter artikkel 8 (2) og artikkel 8(6) i råds- og parlamentsforordning nr. 1227/2011 om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedene

Commission Implementing Regulation (EU) No 1348/2014 of 17 December 2014 on data reporting implementing Article 8(2) and Article 8(6) of Regulation (EU) No 1227/2011 of the European Parliament and of the Council on wholesale energy market integrity and transparency

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.01.2015

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forordningen om datarapportering etter REMIT trådte i kraft i EU 7. januar 2015.

Departementet anser forordning 1227/2011 (REMIT-forordningen) som EØS-relevant. Departementet vil likevel gjøre en selvstendig EØS-relevansvurdering av forordning 1348/2014.

Departementet har hatt forordningen på tidlighøring og høringsuttalelsene er oppsummert ovenfor. 

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning nr 1348/2014 ble vedtatt 17. desember 2014 og fastsetter regler for datarapporteringen til ACER i henhold til artikkel 8(2) og 8(6) i forordning nr 1227/2011 om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedene (REMIT).

REMIT-forordningen gir ACER i oppgave å overvåke EUs engrosmarkeder for energi. En effektiv overvåking av markedet krever tilgang til data om transaksjoner i markedet i tillegg til data om kapasitet og bruk av anlegg for produksjon, lagring, forbruk og transmisjon av elektrisitet eller naturgass (fundamentaldata). REMIT pålegger derfor alle markedsaktører, inkludert TSOer, leverandører, tradere, produsenter, meglere og store forbrukere som handler i engrosmarkedet, å frembringe denne informasjonen til ACER.

Forordning nr 1348/2014 om gjennomføring av datarapportering etter REMIT definerer hvilke energiprodukter og fundamentaldata skal rapporteres. Den fastsetter også hvilke rapporteringskanaler som skal benyttes, samt regelmessighet og frister for rapportering.

Kapittel 1 inneholder forordningens overordnede formål og en liste med sentrale definisjoner.

Kapittel 2 inneholder bestemmelser om rapportering av transaksjoner. Markeds­aktørene skal regelmessig rapportere til ACER informasjon om engroskontrakter knyttet til forsyning av elektrisitet og naturgass og transport av disse varene. I henhold til artikkel 3 omfatter dette blant annet kontrakter handlet i spot- og intradagmarkedet, fysiske og finansielle transmisjonsrettigheter og derivater av denne typen kontrakter. Videre omfattes også kontrakter for sluttlevering av elektrisitet eller naturgass til store kunder[1]. ACER gis i oppgave å utarbeide, publisere og vedlikeholde en liste over alle organiserte markedsplasser og alle standardkontrakter som omsettes på disse.

Artikkel 4 gir unntak fra rapporteringsplikten for konserninterne kontrakter, kontrakter for balansetjenester og kontrakter for salg av elektrisitet eller naturgass fra små produksjonsenheter[2]. Så lenge disse produktene ikke handles på organiserte markedsplasser må de kun rapporteres på forespørsel fra ACER. Aktører som kun handler denne type kontrakter er heller ikke omfattet av registreringsplikten i artikkel 9 i REMIT.

Artikkel 5 fastsetter hvilken detaljinformasjon som skal rapporteres for de ulike typene kontrakter og ordre. Det er ulike informasjonskrav for standardiserte og ikke-standardiserte kontrakter.

Artikkel 6 fastsetter hvilke rapporteringskanaler som skal benyttes for ulike typer kontrakter. Generelt skal begge kontraktsparter rapportere informasjon om inngåtte kontrakter. For å forenkle rapporteringen kan likevel kontraktspartene rapportere for hverandre eller en tredjepart kan gjøre dette som en tjeneste. Ved handel på organiserte markedsplasser skal alle kontrakter, og ordre for kjøp og salg, rapporteres gjennom den aktuelle markedsplassen eller andre handelsrapporterings­systemer. Kontrakter som handles utenfor organiserte markedsplasser skal rapporteres av markedsaktørene selv eller av tredjeparter som rapporterer på deres vegne. Når det gjelder derivater av elektrisitets- eller gasskontrakter, som blir rapportert i henhold til finansielt regelverk[3], skal ACER samle inn denne informasjonen fra relevante myndigheter for å unngå at aktørene må rapportere dobbelt. ACER kan for eksempel skaffe seg denne informasjonen fra nasjonale eller europeiske finansmyndigheter.

Siden prisen på standardiserte kontrakter også fungerer som referansepris for ikke-standardiserte kontrakter, er det satt strenge tidsfrister for rapportering av standardkontrakter. Etter artikkel 7 skal informasjon om standardkontrakter handlet på organiserte markedsplasser, inkludert ordre for kjøp og salg, samt kontrakter knyttet til transport av elektrisitet og naturgass, rapporteres så snart som mulig, og senest neste arbeidsdag etter at kontrakten er inngått, endret eller opphevet eller ordren er plassert. Informasjon om ikke-standardiserte kontrakter skal rapporteres ikke senere enn én måned etter at kontrakten er inngått, endret eller opphevet.

Artikkel 7 gir også noen unntak for rapportering av ordre. I auksjonsmarkeder, hvor ordre ikke er synlige for offentligheten, skal bare inngåtte kontrakter og endelige ordre rapporteres. Telefonordre hos meglere, som ikke er synlige på elektroniske skjermer, skal kun rapporteres etter anmodning fra ACER.

Kapittel 3 inneholder bestemmelser om rapportering av fundamentaldata. For å redusere byrden på markedsaktørene og benytte eksisterende datakilder skal rapporteringen i størst mulig grad involvere TSOer, ENTSO-E, ENTSO-G, systemoperatører for LNG-anlegg og systemoperatører for lagringsanlegg. Tidsfrister for rapportering varierer med dataenes viktighet og tilgjengelighet, hvorav de fleste dataene skal rapporteres daglig.

Artikkel 8 fastsetter regler for rapportering av fundamentaldata om elektrisitet. På vegne av markedsaktørene skal ENTSO-E rapportere informasjon om kapasitet og bruk av produksjons-, forbruks- og transmisjonsanlegg for elektrisitet, inkludert planlagte og ikke-planlagte utfall.[4] Dataene skal publiseres på en sentral informasjonsplattform.[5] I tillegg skal informasjon om tilgjengelighet av forbruksanlegg gjøres tilgjengelig for ACER i ikke-aggregert form.

Artikkel 9 fastsetter regler for rapportering av fundamentaldata om gass. På vegne av markedsaktørene skal ENTSO-G rapportere informasjon om kapasitet og bruk av transmisjonsanlegg for gass, inkludert planlagte og ikke-planlagte utfall.[6] Dataene skal gjøres tilgjengelig på en sentral informasjonsplattform.[7] TSOene for gass skal rapportere informasjon om kapasitetsallokeringen i transmisjonsnettet. Informasjonen skal oppgis for alle koblingspunkter, tilknytningspunkter for produksjonsanlegg, uttakspunkter for kunder, tilknytningspunkter for lagringsanlegg, LNG-anlegg og fysiske eller virtuelle huber.

Systemoperatører for LNG-anlegg[8] skal rapportere informasjon om teknisk, allokert og tilgjengelig kapasitet i LNG-enheten per dag, beholdning og uttak av LNG per dag, samt planlagte og ikke-planlagte utfall. Markedsaktører eller systemoperatører for LNG-anlegg skal rapportere informasjon om faktisk og planlagt tilførsel og uttak av LNG fra anlegget.

Systemoperatører for lagringsanlegg[9] skal gjennom en sentral informasjonsplattform rapportere teknisk, allokert og tilgjengelig kapasitet i anlegget, gassbeholdning, tilgang og uttak av gass per dag og planlagte og ikke-planlagte utfall av anlegget. Markedsaktører, eller systemoperatører for lagringsanlegg på deres vegne, skal rapportere sin gassbeholdning ved utgangen av hver dag.

For å sikre at markedsaktørene har god forståelse av hva rapporteringsforpliktelsene innebærer skal ACER lage en brukermanual. I henhold til artikkel 10 skal ACER etter å ha konsultert relevante aktører fastsette prosedyrer, standarder og elektroniske formater basert på bransjestandarder for informasjonsrapportering.

Kapittel 4 inneholder avsluttende bestemmelser. Artikkel 11 fastsetter tekniske og organisatoriske krav til rapporteringen og presiserer ansvarsforholdene. ACER skal utvikle tekniske og organisatoriske krav for rapportering av data og evaluere om aktørene som rapporterer data overholder kravene. Målet er å oppnå sammenhengende og sikker overføring av fullstendige datasett og gjøre det mulig å identifisere og rette feil i datarapporteringen og verifisere informasjonskilder. De rapporteringspliktige har ansvar for en fullstendig, nøyaktig og tidsnok rapportering. Tredjeparter som rapporterer på andres vegne skal også gjøre nødvendige tiltak for å sikre dette, men holdes ikke ansvarlige for rapporteringen.

Artikkel 12 fastsetter når bestemmelsene trer i kraft. Forpliktelsene til å rapportere informasjon om standardkontrakter for levering av elektrisitet eller gass, samt data om kapasitet, bruk og utfall av transmisjonsanlegg for gass trer i kraft 7. oktober 2015. Samme frist gjelder for rapportering av data om kapasitet, bruk og utfall av produksjons-, forbruks- og transmisjonsanlegg for elektrisitet.[10] Forpliktelsen til å rapportere informasjon om ikke-standardiserte kontrakter, kapasitetsallokering i transmisjonsnett for elektrisitet og gass, samt informasjon om LNG-anlegg og lagringsanlegg for gass trer i kraft 7. april 2016.


[1] Kunder med kapasitet til et årlig forbruk på over 600 GWh

[2]  Små produksjonsenheter er definert som elektrisitetsprodusenter med installert kapasitet mindre eller lik 10 MW og naturgassprodusenter med installert kapasitet mindre eller lik 20 MW

[3] Når aktører har rapportert informasjon om sine transaksjoner i henhold til artikkel 26 i forordning nr 600/2014 (MIFIR) eller artikkel 9 i forordning nr 648/2012 (EMIR) anses også deres plikt til å rapportere denne informasjonen etter forordning nr 1227/2011 (REMIT) som oppfylt.

[4] i henhold til artikkel 6 og 17 i forordning nr 543/2013 (Transparensforordningen)

[5] i henhold til artikkel 3 i Transparensforordningen

[6] i henhold til punkt 3.3(1) og 3.3(5) i anneks 1 til forordning nr 715/2009 (forordning om adgang til naturgasstransmisjonsnett)

[7] i henhold til punkt 3.1.1(h) i Anneks 1 i forordning nr 715/2009

[8] definert i artikkel 2(12) i direktiv 2009/73/EC

[9] definert i artikkel 2(10) i direktiv 2009/73/EC

[10] Gitt at ENTSO-Es sentrale informasjons­plattform er kommet på plass

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant og innlemmes i EØS-avtalen, skal forordningen gjennomføres i norsk rett "som sådan", dvs. ved inkorporasjon ord for ord. Det må foretas en gjennomgang av innholdet i rettsakten sammenholdt med norsk regelverk for å sikre at det ikke er motstrid. Behovet for å fastsette norsk regelverk som utfyller rettsakten må også vurderes.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Oppsummering av høringsuttalelser av 15. juni 2015

Statnett, Energi Norge, Statoil, Advokatforeningen og LO har kommet med høringsinnspill. NVE, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Sametinget, Statistisk sentralbyrå, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og Akershus fylkeskommune har svart på høringen, men har ingen merknader til forordningen. 

Statnett ber om at OED gir informasjon om gjennomføringen av REMIT og tilhørende regelverk i norsk rett i god tid slik at Statnett og andre rapporteringspliktige får tid til å implementere nødvendige endringer i rutiner og IT-systemer. Statnett redegjør for sin forståelse av hvilke transaksjoner de selv må rapportere når REMIT trer i kraft. Statnett legger til grunn at transaksjoner forbundet med kjøp av nett-tap skal rapporteres regelmessig og at dette kan skje gjennom Nord Pool Spot. Statnett legger også til grunn regelmessig rapportering av transmisjonsrettigheter, herunder eksplisitte auksjoner av overføringskapasitet på NordNed. Statnett skriver videre at i henhold til deres forståelse av regelverket skal balansemarkedstransaksjoner og spesialregulering kun rapporteres på forespørsel.

Energi Norgepeker på at REMIT krever at markedsaktører rapporterer kontrakter og ordre til ACER, enten direkte, via børsen eller andre tredjeparter, og at dette er en ny type forpliktelse for norske aktører. Energi Norge fremholder markedsaktørene vil trenge god informasjon og en overgangsperiode på minimum seks måneder fra bestemmelsene tas inn i norsk lovgivning til de trer i kraft. Energi Norge peker på at REMIT innebærer nye forpliktelser for blant annet kraftkrevende industri og små produsenter, samt at det er nytt at aktørene i tillegg til å rapportere inngåtte kontrakter også skal rapportere alle ordre. Energi Norge peker på at dette kraver oppmerksomhet fra norske myndigheter og at det er viktig at NVE har tilstrekkelige ressurser til å følge opp regelverket og veilede markedsaktørene.

Energi Norge peker på at implementering av REMIT må ses i sammenheng med implementeringen av annet EU-regelverk som inneholder rapporteringsforpliktelser for finansielle kontrakter, først og fremst EMIR og også MIFID II. For finansielle kontrakter er EMIR primærregelverket, slik at markedsaktørenes rapportering under EMIR vil oppfylle rapporteringsforpliktelsene i REMIT. Energi Norge mener derfor det er viktig at REMIT implementeres etter EMIR, slik at markedsaktørene allerede fra starten kan rapportere finansielle kontrakter etter dette regelverket, og ikke først må opprette en løsning for å rapportere disse under REMIT for så å bytte til rapportering under EMIR. Energi Norge peker også på at implementeringen av MIFID II vil være ressurskrevende for aktørene og at tidspunktet for implementering og ikrafttredelse av rapporteringsforpliktelsene etter EMIR og REMIT også må vurderes med hensyn på dette.

Statoilfremholder at EMIR bør implementeres før REMIT, samt at markedsaktørene må få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg kravene etter EMIR før kravene etter REMIT trer i kraft. Siden verken REMIT eller underliggende regelverk klargjør statusen til oppstrøms gassrørnett mener Statoil at Norge i implementeringen av REMIT skal inkludere en slik klargjøring og hvordan regelverket skal brukes på oppstrøms gassrørnettet. Statoil legger til grunn at kun nedstrøms gassrørnettet er innenfor virkeområdet til REMIT. Statoil foreslår videre at man ved implementeringen av regelverket i Norge etablerer en juridisk forpliktelse for Gassco til å publisere innsideinformasjon, selv om de ikke er å anse som en TSO.  

LO har ikke konkrete innspill til teksten i forordningen, men viser til sin tidligere kommentar til Norges posisjon relatert til energibyrået ACER. LO er skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres via overføring av strategi og beslutningsmyndighet til EU og ACER. LO mener det er viktig at regjeringen velger å implementere 3. markedspakke på en måte som best mulig ivaretar norsk politisk kontroll og styring over elforsyningen. LO mener det er avgjørende at NVE i rollen som regulator får innflytelse og stemmerett i det nye byrået ACER.

Advokatforeningen skriver at forordningene vil måtte implementeres i norsk rett "as is" og at dette vil nødvendiggjøre en gjennomgang av nasjonalt regelverk for å avklare hvilke nasjonale lover og forskrifter som kan og må endres.

Vurdering

REMIT-forordningen trådte i kraft i EU 28. desember 2011, men rapporteringsforpliktelsene etter artikkel 8(2) og 8(6) har ikke vært gjennomført i påvente av utarbeidelsen av utfyllende regelverk. Forordningen om gjennomføring av datarapportering etter REMIT fastsetter det utfyllende regelverket  om markedsaktørenes rapporteringsforpliktelser til ACER. Rapporteringforpliktelsene trer i kraft i EU fra og med henholdsvis 7. oktober 2015 og 7. april 2016, avhengig av type kontrakt.

REMIT-forordningen og utfyllende bestemmelser til denne, vil påvirke de fleste aktører i det europeiske energimarkedet, herunder energiselskaper, store forbrukere, verdipapirforetak, meglere og markedsplasser, i tillegg til ACER, TSOer og nasjonale regulatorer. Gjennom REMIT-forordningen er markedsaktørene i EU allerede forpliktet til å rapportere innsideinformasjon og overholde forbudet mot innsidehandel og markedsmanipulasjon. Når rapporteringsforpliktelsene trer i kraft vil aktørene også plikte å registrere seg som markedsaktører, rapportere alle rapporteringspliktige transaksjoner til ACER og rapportere fundamentaldata til ENTSO-Es transparensplattform, i henhold til transparensforordningen.

Markedsplassene berøres også av rapporteringsforpliktelsene etter REMIT, og skal i henhold til gjennomføringsbestemmelsene tilby tjenester for rapportering av markedsaktørenes transaksjoner. Dette gjelder ikke bare de tradisjonelle markedsplassene,men også meglere og tradere etc. Markedsplassene skal også etablere og vedlikeholde effektive systemer for å identifisere markedsmisbruk og melde fra til nasjonale regulatorer og ACER ved mistanke om brudd på regelverket.

Nasjonale regulatorer er ansvarlig for å opprette og vedlikeholde registre over markedsaktører i sitt land. Registreringspliktige aktører er i henhold til REMIT-forordningen de aktørene som handler kontrakter som skal rapporteres i henhold til gjennomføringsbestemmelsene. Disse aktørene må registrere seg i ett av landene hvor de driver handel. Det er ikke nødvendig å registrere seg i mer enn ett land, da alle de nasjonale registrene samles i ett register hos ACER.

Selv om REMIT ikke er implementert i Norge, vil norske markedsaktører kunne være rapporteringspliktige når plikten til å rapportere transaksjoner og ordre til ACER trer i kraft henholdsvis 7. oktober 2015 og 7. april 2016. Plikten for norske aktører til å rapportere, er knyttet til egenskapene ved kontrakten som handles, og ikke til hvor aktøren er juridisk hjemmehørende. Gitte kontrakter med leveranse i EU, eller derivater knyttet til energiprodukter som er handlet eller leveres i EU, skal rapporteres. Nærmere opplysninger om hvilke kontrakter som er rapporteringspliktige fremgår i de utfyllende bestemmelsene i gjennomføringsforordningen, samt veiledende informasjon i ACER’s Transaction Reporting User Manual (TRUM). NVE har også lagt ut informasjon på sine nettsider om hvilke typer kontrakter de anser at aktører i kraftmarkedet er pliktige til å rapportere. Det er markedsaktørene selv som er ansvarlig for å oppfylle rapporteringsplikten gitt i REMIT.

Siden REMIT ikke er implementert i Norge enda, har NVE ingen myndighet etter REMIT. Norske aktører som er rapporteringspliktige må derfor registrer seg hos regulator i ett av landene de handler i.

For aktørene i elektrisitetsmarkedet er mange av rapporteringskravene kjente fra tidligere, for eksempel gjennom krav til rapportering i det privatrettslige regelverket hos Nord Pool Spot og pålagt rapportering til SSB. Rapporteringsforpliktelsene er imidlertid mer omfattende enn tidligere og det er nytt at informasjonen skal rapporteres til ACER innen gitte tidsfrister.

For gassaktører vil REMIT-forordningen være en ny type regelverk. Gassalget nedstrøms i Norge er lite i volum sammenlignet andre land på kontinentet. Likevel vil det trolig være enkelte aktører som må rapportere salg av gass i henhold til bestemmelsene i REMIT-forordningen. Norske gassaktører som selger gass til EU-land kan allerede være omfattet av REMIT-forordningen og har selv et ansvar for å oppfylle sine rapporteringsforpliktelser.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2014)1348
Basis rettsaktnr.: KOM(2011)1227

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen