Kravforberedende studium - revisjon økodesign og energimerke for husholdningskjøle- og fryseapparater

Økodesign, kravforberedende studie i forbindelse med revisjon av forordningene for husholdningskjøle- og fryseapparater

Preparatory study on household refrigerators & freezers

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.03.2015

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 15.02.2016

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Studien pågikk i perioden 2014-2015 og sluttrapport forventes publisert våren 2016.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har satt i gang en revisjonsstudie for kjøle- og fryseapparater for husholdninger. Studien evaluerer gjeldende økodesignforordning for kjøle- og fryseapparater, nr 643/2009, og gjeldende energimerkeforordning for kjøle- og fryseapparater, nr. 1060/2010. Studien skal danne grunnlag for en revisjon av forordningene.  Gjeldende forordninger er gjennomført i Norge ved økodesignforskriften og energimerkeforskriften for produkter.

Regelverket ligger under rammene av økodesigndirektivet (2009/125/EF) og energimerkedirektivet for produkter (2010/30/EU). Regelverket har til formål å sikre en mer miljøvennlig utforming av produktene, f.eks. ved å fastsette krav til produktenes utforming både når det gjelder energibruk, forbruk av ressurser og andre miljøpåvirkninger. Forordningene pålegger produsenter og importører i EØS å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål.

Studiet skal munne ut i forslag til eventuelle endringer av de gjeldende forordninger, f.eks. skjerping av gjeldende krav, innføring av nye typer krav eller justering av forordningens virkeområde. De foreslåtte kravene vil kunne gjennomgå endringer i prosessen helt frem til endelig vedtak.

Av artikkel 7 i forordning 643/2009 og artikkel 7 i forordning 1060/2010 fremgår det at revisjonsstudiet særlig skal vurdere måletoleransene og mulighetene for å fjerne eller redusere verdien på korreksjonsfaktorene (bilag IV og VIII). 

Virkeområde for gjeldende forordninger:

  • Kjøle-/fryseapparater til husholdningsbruk med alminnelig elnettilslutning og et volum på høyst 1500 liter (økodesign) og et volum mellom 10 og 1500 liter (energimerking)
  • Kombiskap til husholdningsbruk som selges til annen bruk enn husholdningsapparater
  • Kombiskap til husholdningsbruk med alminnelig elnettilslutning og som også kan drives av batterier

Studien foreslår ingen endring i nåværende virkeområdet for forordningene.

Studiet har undersøkt ulike mulige endringer i økodesign- og energimerkekravene.

Mulige endringer til økodesignkrav:

  • Bruk av ny målestandard IEC standard 62552:2015. F.eks. foreslås det at omgivelsestemperatur ved energimåling endres fra 25 ºC til både 16 og 32 ºC, måltemperaturen i kjøleskap endres fra 5 ºC til 4 ºC.
  • Endrede beregningsmetoder for EEI (energieffektivitetsindeks). Formelen for beregning av energiforbruk skal heretter inneholde en korreksjonsfaktor bestemt ut fra apparatets tiltenkte region eller klima.
  • Endring, eller fjerning, av de tre korreksjonsfaktorene som benyttes til beregning av det ekvivalente volum for apparatene (korreksjonsfaktorer angår no-frost, klimaklasse og innbyggingsapparater)
  • Krav til forbedret holdbarhet og reparasjonsmulighet i tilknytning til sirkulær økonomi
  • Energieffektivitetskrav til vinkjøleskap

Mulig endring av energimerkekrav:

  • Gå tilbake til opprinnelig A-G energiklasseskala (jfr. forslag til ny energimerkeforordning som erstatter energimerkedirektivet for produkter). Dvs at +-ene fjernes fra skalaen

Smart-tilpasning av apparater er diskutert i studien, men man har valgt å ikke gå videre da kommisjonen tar opp temaet på horisontalt nivå i Ener lot 33 Preparatory study on Smart Appliances. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Så langt er det ingen ting som tyder på at revisjonen av forordningen vil kunne ha spesielle konsekvenser for norske forhold.

Andre opplysninger

Notatet er oppdatert på bakgrunn av de foreløpige rapportene for Task 1-6.

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker