Økodesign, forberedende studium smarte apparater

Økodesign, forberedende studium for smarte apparater (Ener Lot 33)

Ecodesign preparatory study for smart appliances (Ener Lot 33)

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 26.03.2015

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XXVI. Energi

Status

Den forberedende studien ble startet i september 2014 og sluttrapporten skal tentativt foreligge i september 2016. Studiet er nå halveis og har rapportert på Task 1-4. Første stakeholdermøte blev avholdt den 10. mars 2015. Andre stakeholdermøte ble avholdt den 19. november 2015. Studiets siste stakeholdermøde er tentativt planlagt til mai 2016.

Sammendrag av innhold

EU-Kommisjonen har startet et kravforberedende studie for smarte apparater. Dette er en horisontalt studie som går på tvers av en rekke forskjellige apparattyper. Formålet med studiet er å analysere de tekniske-, økonomiske-, markedsmessige- og sosiale aspekter i forhold til en bred introduksjon av ”smarte apparater” samt å  foreslå regulatoriske tiltak. I studiet evalueres mulighetene som ligger i å øke fleksibiliteten i energisystemet gjennom interaksjon med energibrukende apparater – omtalt som «demand response». Studien vil ikke omhandle elektrifisering av transport. Analysen vil i neste omgang være et beslutningsgrunnlag for om Kommisjonen velger å gå i gang med å utforme økodesign- eller engergimerkekrav.

Studiet og fokuset i Europa er rettet mot å flytte laster for å håndtere en stadig større andel uregulert fornybar energiproduksjon. For Norge vil gevinsten på kort sikt primært være optimalisering av nett og el-opplegg i bygningsmassen.

NVE og norske interessenter har gitt en rekke innspill til studiet men disse er i liten grad tatt til følge. De viktigste innspillene har vært at:

  1. store ikke flyttbare laster slik som induksjonstopper og effektberedere også må inkluderes i studien da disse bør be om prioritet på nett for å utsette eksempelvis elbillading eller varmtvannsberedervarming.
  2. den største flyttbare lasten i morgendagens husholdning vil være elbiler. NVE og flere andre land/organisasjoner mener disse må behandles i studien og at de kan defineres som en del av husholdningen ved at ladestasjonen og bilbatteriet, når tilkoblet, er en del av en bygnings energisystem, og ikke et transport middel.

I tillegg så er det gitt konkrete innspill fra NVE rundt forbrukersikkerhet og IKT sikkerhet for energisystemet.

Forslag til økodesignkrav:
Der er enda ingen konkrete forslag til krav i studiet.

Merknader
Ingen

Sakkyndige instansers merknader

Ingen

Vurdering

Det er NVE sin vurderingen at studiet har vesentlig betydning for Norge. Norge er et av de mest elektrifiserte land i Europa og bruker elektrisitet til romoppvarming og varmt tappevann i en stor del av bygningsmassen. Norge har dessuten mer enn 70.000 elbiler og antallet øker jevnt. Elektrifisering av transport vil føre til behov for mer elektrisk energi og samt potensielt føre til effektutfordringer. Introduksjonen av ”smarte apparater” kan medvirke til optimalisering av nettkapasiteten og med det, reduksjon eller utsettelse av nettinvesteringer.  Selv om elbiler ikke er en del av studiet, vil de kunne arbeide sammen med andre husholdningsapparater for at kunne utnytte fleksibiliteten best mulig. Det er derimot en stor svakhet med studiet at de ikke har inkludert elbiler og store ikke-flyttbare laster.

For at norske forhold skal reflekteres i studien, må norske interessenter og myndigheter bidra med opplysninger. Dette kan gjøres ved at man, via studiens hjemmeside, registrerer seg som «stakeholder» og engasjerer seg i arbeidet. Det er særlig viktig at eventuelle norske produsenter engasjerer seg fordi det til syvende og sist kan ende opp med regler som regulerer adgangen til EU og EØS markeder. Produkter som oppfyller kravene, vil tildeles et CE-merke som bevis for at de kan bringes i omsetning eller tas i bruk i næringsvirksomhet i EØS

Andre opplysninger

Lenke til studien: www.eco-smartappliances.eu
Dette dokument er oppdatert på bakgrunn av opplysninger fra den endelige Task 1 rapport fra desember 2015 og utkast til Task 2-4 rapportene fra november 2015 samt presentasjonene på interessentmøtet den 19. november 2015.

En eventuell forordning vil ligge innenfor rammene av Økodesigndirektivet (2009/125/EF). Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket.

Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i det endelige energibruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % i EU.

Produkter omfattet av studiet:

•Husholdningsapparater, varme- og kjøleprodukter, ventilasjon samt varme og kjøling i servicesektoren (kontorer, butikker mv.).

”Smarte apparat” som defineres av studiets:

Et ”smart apparat” er i studiet et produkt som støtter det studiet kaller ”Demand side flexibility”. For at være et ”smart apparat”, skal produktet kunne:
•Reagere automatisk på eksterne signaler, som f.eks. prisinformasjon, direkte styring og/eller lokale målinger (hovedsakelig spenning og frekvens målt i apparatet)
•Reagere med et endret forbruksmønster. Disse endringer kalles i studiet ”det smarte apparatets fleksibilitet”

I en oppsummering har apparater blitt kategorisert i 3 grupper etter deres fleksibilitetspotensiale:
•Høyt fleksibilitetspotensial med få komfort-konsekvenser (oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, vaske-tørkemaskiner, beredere, kjeler, varmepumper, panelovner, ventilasjon og varme og batterilading)
•Mindre fleksibilitetspotensial og/eller store komfort-konsekvenser (Tørketromler, kjøleskap, frysebokser, avtrekksvifter, ventilasjon med varme gjenvinning, og ladere)
•Nødfleksibilitet (kokeplater, stekeovner, kjøkkenavtrekk, støvsugere og belysning)

Følgende produkter er ikke omfattet av studiet:
•Elektriske kjøretøy eller ladestasjoner som er tilknyttet en husstand
•Det vil i det videre arbeidet i studiet ikke være fokus på apparater som kun kan levere "nødfleksibilitet," dvs. kokeplater, stekeovner, kjøkkenavtrekk, støvsugere og belysning

Normal oppbyggingen av et forberedende studie:
Task 1 Virkeområde (definisjoner, status for eksisterende standarder og lovgivning)
Task 2 Markeder (volum og priser)
Task 3 Forbrukere (produktetterspørselsiden)
Task 4 Teknologier (produkttilbudsiden inkludert BAT og BNAT)
Task 5 Miljø og økonomi (Base case LCA og LCC)
Task 6 Designmuligheter
Task 7 Scenarier (policy, scenarier, virkninger og sensitivitetsanalyser)

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.: 0125/2009

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen