CO2-rapportering for tunge kjøretøy

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk til nye tunge kjøretøy

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council on the monitoring and reporting of CO2 emissions from and fuel consumption of new heavy-duty vehicles

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 08.12.2016

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: I. Generelt

Status

Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.

Som forberedelse til arbeidet med regelverk for rapportering av CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy, hadde Kommisjonen i perioden 20. juli-28. oktober 2016 en åpen høring/spørreundersøkelse. Samferdselsdepartementet lenket til høringen på sine nettsider og oppfordret norske interessenter til å gi sine innspill. Vegdirektoratet svarte på høringen som godkjenningsmyndighet.

Kommisjonen har presentert sitt arbeid på Teknisk komité for motorkjøretøy i EU (TCMV) hvor Norge deltar som observatør.

Samferdselsdepartementet har lagt ut informasjon om Mobilitetspakken, herunder dette regelverksforslaget, på departementets nettsider. Videre avholdt samferdselsdepartementet et informasjonsmøte/ høringsmøte om pakken 21. juni, der berørte aktører ble invitert til å komme med innspill.

Kommisjonen la 31. mai 2017 frem en rekke forslag til modernisering av europeisk mobilitet og transport med mål om at sektoren skal forbli konkurransedyktig i en sosial rettferdig overgang til ren energi og digitalisering. Forslagene er fremmet under paraplyen "Europe on the Move" og forordningsforslaget dette notatet handler om, er en del av denne pakken. 

Bakgrunn for forslaget

Kommisjonens primære politiske mål er å skape arbeidsplasser og vekst, og i denne sammenheng legge til rette for overgang til ren energi for alle europeere. Det er Kommisjonens visjon å sikre europeiske borgere og bedrifter tilgang på bærekraftig og konkurransedyktig mobilitet.

I EUs hvitbok om transport er det satt et mål om 60 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra transportsektoren i 2050 sammenlignet med 1990-nivå. Det er estimert at en fjerdedel av CO2-utslippene fra vegtransport i EU kan relateres til tunge kjøretøy. For personbiler og varebiler blir CO2-utslipp og drivstofforbruk målt ved typegodkjenningsprosedyrene. I forordningene 443/2009 og 510/2011 er det satt forpliktende mål for kjøretøyfabrikanter for CO2-utslipp fra nyregistrerte personbiler (M1) og lette varebiler (N1) i Europa. Data for alle nyregistrerte person- og varebiler blir årlig registrert og rapportert til EU-kommisjonen som igjen følger opp om målsetningene blir nådd. Tilsvarende regelverk har ikke eksistert for tunge kjøretøy. Kommisjonen ser spesielt tre utfordringer som følge av kunnskapsgapet om drivstofforbruk og CO2-utslipp fra tunge kjøretøy:

  1. Transportoperatører mangler standardisert informasjon for å evaluere ulike kjøretøyteknologiers drivstoffeffektivitet. Med slik informasjon som beslutningsgrunnlag ved innkjøp kan drivstoffkostnader reduseres og i neste ledd redusere EUs avhengighet av oljeimport.
  2. Sikre konkurransekraften for EUs tungtransportindustri. Konkurrende markeder som USA, Canada, Japan og Kina har de senere årene implementert tiltak i form av krav til drivstofforbruk og/eller utslippstandarder for å stimulere til innovasjon og rask forbedring kjøretøyenes effektivitet. Bybussmarkedet står ovenfor økende konkurranse fra elbusser, spesielt fra kinesiske fabrikanter. Det er nødvendig med tenologiske forbedringer for å beholde dagens markedsposisjon.
  3. Kunnskapsgapet er en barriere for å fastsette strategier for å redusere klimagassutslipp fra tungbilsektoren.

EU-kommisjonen la 20. juli 2016 frem sin europeiske strategi for lavutslippsmobilitet. Strategien lanserer ingen ny politikk på området, men er en melding som oppsummerer EU-kommisjonens arbeid med ulike initiativer som bidrar til det langsiktige målet om å redusere utslippene fra transportsektoren med 60 prosent fram mot 2050. Se eget EØS-faktanotat om dette.

Et av tiltakene i strategien er å utarbeide et system for oppfølging og rapportering av CO2-utslipp fra tunge kjøretøy slik det er for personbiler og varebiler (gitt av forordningene 443/2009 og 510/2011). Det er et stort mangfold av modeller og bruksområder blant tunge kjøretøy, og det er ikke hensiktsmessig å teste slike kjøretøy på samme måte som personbiler og varebiler. EU-kommisjonen har derfor utarbeidet et simuleringsverktøy – VECTO – som skal benyttes til å beregne drivstofforbruk og CO2-utslipp fra nye, tunge kjøretøy. Ved hjelp av dette verktøyet vil CO2-utslippet bli sertifisert via typegodkjenningsprosedyrene. Kommisjonen har utarbeidet et forslag til forordning som fastsetter tiltak for gjennomføring av artikkel 5 i forordning (EU) nr. 595/2009 ved å etablere felles tekniske krav til typegodkjenning av komponenter, separate tekniske enheter og systemer med hensyn til CO2-utslipp. Se eget EØS-notat om sertifisering av CO2-utslipp fra tunge kjøretøy ved hjelp av VECTO for nærmere beskrivelse av dette regelverket.

Når rammen for å fastsette CO2-utslipp og drivstofforbruk ved hjelp av VECTO er på plass, vil dette være nye data som blir tilgjengelige for tunge kjøretøy. Kommisjonen ønsker å få oversikt over verdier og trender ved drivstofforbruk og CO2-utslipp fra tunge kjøretøy i EU ved at slik data innrapporteres. Videre ønsker Kommisjonen å sette forpliktende mål for CO2-utslipp fra tunge kjøretøy slik det er gjort for personbiler og varebiler. EU har antydet at dette  kan blir fremmet allerde i 2018. Også andre eller supplerende tiltak kan bli aktuelle for å begrense klimagassutslipp fra tunge kjøretøy.

I utredningsfasen ble forskjellig alternativer for å rapportere inn CO2-data fra tunge kjøretøy til EU-kommisjonen vurdert og analysert:  1) at medlemsstatene via registreringsmyndighetene rapporterer til Kommisjonen (det er slik det gjøres for personbiler og varebiler i dag), 2) at fabrikantene selv rapporterer til Kommisjonen, eller 3) en variant som mikser disse to alternativene. Forskningsorganisasjonen CE Delft har gjennomført en analyse av kostnadene ved å få på plass et rapporteringssystem for tunge kjøretøy. Totalkostnaden årlig i EU for alle aktører er for alternativ 1 beregnet til 2,1 millioner euro, alternativ 2 er beregnet som det rimeligste alternativet (0,3 millioner euro) mens for alternativ 3 er kostnaden beregnet til 0,4 millioner euro.

Nærmere om forslaget

Formålet med overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra tunge kjøretøy basert på data fra sertifiseringsprosedyren er å tette igjen kunnskapsgapet og legge til rette for åpenhet/transparens i markedet. På denne måten vil transportoperatører bedre kunne gjøre et informativt valg ved innkjøp av nye kjøretøy og det vil øke insentivene for industrien til å drive innovasjon. Kunnskap om tunge kjøretøyers drivstofforbruk og CO2-utslipp vil gi offentlige myndigheter og beslutningstakere et godt grunnlag til å utvikle politikk for å fremme opptak av mer energieffektive, tunge kjøretøy.

Forordningsforslaget fastsetter krav om overvåking (eng: monitoring) og rapportering av CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye tunge kjøretøy registrert i EU. Virkeområdet er kjøretøy i gruppe M1, M2, N1 og N2 med referansevekt over 2610 kg og som ikke omfattes av virkeområdet i avgassforordning 715/2007, og alle kjøretøy i gruppe M3 og N3 samt tilhengere i gruppe O3 og O4. Når det gjelder selve gjennomføringen av rapporteringen, har Kommisjonen falt ned på alternativ 3 nevnt ovenfor. Dette innebærer at medlemsstatene skal rapportere enkelte data om nye kjøretøy registrert i landet (gjengitt i del A i vedlegg I), mens detaljerte tekniske data blir rapportert av den enkelte fabrikant (gjengitt i del B). Som for personbiler og varebiler, vil det være Det europeiske miljøbyrået (EEA) som håndterer og følger opp rapporteringene. Fristen for innrapporteringene blir også tilsvarende som for rapporteringene for personbiler og varebiler - senest 28. februar hver år. Forslaget antyder oppstart i 2020, dvs. data for registrerings- og produksjonsåret 2019, henholdsvis rapportert av registreringsmyndighetene og kjøretøyfabrikantene. Informasjon om kjøretøy som er registrert første gang utenfor EU er unntatt, med mindre registreringsperioden var under tre måneder før kjøretøyet deretter ble registrert i EU. Datamaterialet kobles sammen av EEA ved hjelp kjøretøyenes understellsnummer (VIN). Kommisjonen skal analysere de innkomne datasettene og utarbeide og publisere årlige rapporter. Sensitive data vil imidlertid ikke bli offentliggjort. Det foreslås videre at Kommisjonen får myndighet til å utarbeide delegerte rettsakter til forordningen.

Forordningsforslagets vedlegg

  • Vedlegg I lister opp hvilke data som skal rapporteres. Dataparametere listet i del A skal registreringsmyndighetene rapportere, og dataparametere listet i del B skal kjøretøyfabrikantene rapportere på.
  • Vedlegg II beskriver hvordan rapporteringen skal foregå.

Merknader

EU-hjemmel

Forordningen vil bli vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkeområde (TEUV), artikkel 294.

Rettslige konsekvenser

Norsk implementering av forordningene 443/2009 og 510/2011 om tilsyn og rapportering av CO2-utslipp fra personbiler og varebiler er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. av personbiler og varebiler. Det må vurderes nærmere hvordan vi skal hjemle en ny rettsakt som omhandler rapportering og overvåkning av CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye tunge kjøretøy. Det tas derfor et foreløpig artikkel 103 forbehold.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Krav om rapportering retter seg mot registreringsmyndighetene i den enkelte medlemsstat og mot kjøretøyfabrikanter. Vegdirektoratet rapporterer allerede data årlig til EU-kommisjonen via EEA i henhold til forordningen 443/2009 og 510/2011. Det er langt færre data (det er listet opp fem punkter) som Vegdirektoratet skal rapportere på etter dette forslaget enn hva som er tilfellet for rapportene som utarbeides for personbiler og varebiler. De store settene med tekniske data skal innrapporteres av kjøretøyfabrikantene. Det må likevel påregnes noe arbeid årlig for Vegdirektoratet til å følge opp rapporteringsforpliktelsene. Det legges til grunn at dette arbeidet dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Forslag til rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for transport, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Norge støtter forslaget. Norge mener EUs arbeid med å fastsette utslippsstandarder for nye kjøretøy er svært viktig. Slike standarder har vist seg å være en effektiv måte å redusere CO2-utslippene fra nye biler og varebiler og de stimulerer til innovasjon og konkurransefortrinn i bransjen.

Utslippsstandarder bør ikke begrenses til biler og varebiler. Forslaget om å etablerer krav til overvåking og rapportering av utslipp av CO2 for nye tyngre kjøretøy er derfor et viktig første steg for å kunne sette utslippsstandarder for CO2 også for slike kjøretøy. For dette segmentet har EURO-standardene vært vellykkede med hensyn til reduksjon av utslipp av NOx. 

Det er viktig å fortsette å utvikle datasimuleringsverktøyet VECTO, for å måle CO2-utslipp fra nye tyngre kjøretøy, og for å sikre integriteten til et slikt system. Utviklingen av et robust målesystem er et nødvendig skritt for å oppnå utslippsstandarder for tyngre kjøretøy.

Forslaget anses som relevant og akseptabelt. Foreløpig vurdering er at det bør tas et artikkel 103 forbehold.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 15

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2017)279
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker