Vet - beskyttelsestiltak mot AI

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/247 av 9. februar 2017 om beskyttelsestiltak relatert til utbrudd av høypatogen aviær influensa i visse medlemsstater

Commission Implementing Decision (EU) 2017/247 of 9 February 2017 on protective measures in relation to outbreaks of highly pathogenic avian influenza in certain Member States

Sakstrinn

  1. Forenklet prosedyre

Opprettet 13.02.2017

Spesialutvalg: Matområdet

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal den 11. februar 2017 og er innlemmet i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre.

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter risiko- og observasjonssonene som berørte medlemsstater ved utbrudd av høypatogen aviær influensa hos fjørfe eller andre fugler i fangenskap skal opprette i henhold til iht. artikkel 16(1) i direktiv 2005/94/EF og varigheten av tiltakene som skal iverksettes iht. artikkel 29(1) og artikkel 31 i direktiv 2005/94/EØF. De berørte medlemsstatene er Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Hellas, Frankrike, Italia, Polen, Romania, Slovakia, Sverige, Det forente kongerike, Kroatia, Ungarn, og Østerrike.

Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:

  • beskyttelsessonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som beskyttelsessoner i del A  i vedlegget til rettsakten
  • tiltakene som skal iverksettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del A i vedlegget til rettsakten.

Rettsakten pålegger de berørte medlemsstatene å sikre at:

  • overvåkningssonene som opprettes av vedkommende myndighet i landet minst omfatter områdene som er oppført som overvåkningssoner i del B i vedlegget til rettsakten
  • tiltakene som skal iverkesettes innenfor sonene minst varer til datoen som er angitt i del B i vedlegget til rettsakten.

Rettsakten gjelder tiltak mot alle subtyper av høypatogen aviær influensa. Den erstatter og opphever beslutning (EU) 2016/2122, som kun gjaldt tiltak mot subtype H5N8.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Norge blir ikke direkte berørt av rettsakten. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk rett.

Mattilsynets nettsider inneholder informasjon om aviær influensa. På nettsidene er det en direkte lenke til Kommisjonens nettside om aviær influensa, som inneholder informasjon om utviklingen i sykdomssituasjonen i EU..

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten bidrar til at det finnes en oppdatert oversikt over alle risiko- og observasjonssoner som er opprettet på grunn av utbrudd av høypatogen aviær influensa i EU til nå, uavhengig av hvilken subtype det er snakk om, samt varigheten av regionaliseringen. Den gjør det enklere for EU/EØS-statene, tredjestater og interessenter å holde seg orientert om sykdomssituasjonen. Dermed kan en unngå unødvendige forstyrrelser i samhandelen i EØS, samt at tredjestater innfører uberettigede handelshindringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakter etter forenklet prosedyre behandles ikke særskilt av Spesialutvalget for matområdet (SUMO). SUMO mottar til orientering en liste over rettsakter som følger forenklet prosedyre.

Vurdering

Aviær influensa (AI) er en smittsom virussykdom hos fugler/fjørfe. Infeksjoner med AI-virus hos fjørfe forårsaker to hovedformer af sykdommen. Den lavpatogene formen (LPAI) gir generelt kun milde symptomer, mens den høypatogene (HPAI) formen forårsaker stor dødelighet hos de fleste fjørfearter. Sykdommen kan ha alvorlige konsekvenser for lønnsomheten i fjørfeholdet. AI-virus påvises primært hos fugler, men mennesker kan av og til bli smittet under visse omstendigheter.

Ved utbrudd av AI i en EØS-stat er det risiko for at viruset sprer seg til andre driftsenheter hvor det holdes fjørfe/fugler. Viruset kan spre seg fra den berørte EØS-staten til andre EØS-stater eller til tredjestater via handel med levende fjørfe/fugler eller produkter av disse.

Direktiv 2005/94/EF, som omfattes av EØS-avtalen, fastsetter bestemmelser om visse forebyggende tiltak mht. overvåkning og tidlig påvisning av AI og bekjempelsestiltak som skal gjennomføres ved utdbrudd av AI hos fjørfe/fugler. Etter direktivet skal det opprettes risiko- og observasjonssoner ved utbrudd af HPAI. Hensikten er å opprettholde fuglenes helsestatus i resten av området ved å hindre innslep av viruset og sikre tidlig påvisning av sykdommen.

Siden november 2016 har 16 EU-medlemsstater (Bulgaria, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Hellas, Frankrike, Kroatia, Italia, Ungarn, Nederland, Østerrike, Polen, Romania, Slovakia, Sverige og Det forente kongerike) meldt om utbrudd av HPAI av subtype H5N8 på driftsenheter med fjørfe/fugler. I de fleste av medlemsstatene er viruset påvist hos ville fugler før det er påvist hos fjørfe/fugler i fangenskap. HPAI av subtype H5N8 er også påvist hos ville fugler og på driftsenheter med fjørfe/fugler i naboland som Makedonia, Serbia, Sveits, Russland og Ukraina.

For å bidra til at regelverket er klart og for å holde medlemsstatene, tredjestater og interessenter oppdatert om utviklingen i sykdomssituasjonen, fastsatte Europakommisjonen beslutning (EU) 2016/2122. Beslutningen lister opp alle risiko- og observasjonssoner som de berørte medlemsstatene har opprettet etter utbrudd av HPAI av subtype H5N8. Som følge av utviklingen i sykdomssituasjonen har beslutningen blitt endret en rekke ganger, sist ved beslutning (EU) 2017/155. Etter denne siste endringen har flere medlemsstater meldt om ytteligere utbrudd og sykdommen fortsetter å spre seg. I tillegg til HPAI av subtype H5N8 er det nylig påvist HPAI av subtype H5N5 hos ville fugler  i Tyskland, Italia, Kroatia, Hellas, Polen, Nederland og Slovenia. Tyskland har også meldt om utbrudd av HPAI av subtype H5N5 hos fjørfe.

Ville fugler, særlig migrerende vannfugler, er naturlige verter for aviære influensavirus. Forekomst av ulike subtyper av aviære influensavirus hos ville fugler er ikke uvanlig, men representerer en vedvarende trussel for direkte og indirekte spreding av smitte til driftsenheter med fjørfe/fugler i fangenskap og påfølgende spredning mellom driftsenheter. I tillegg øker riskoen for et større utvalg og uvikling av nye virussubtyper. 

I desember 2016 anbefalte EFSA at tiltakene for å forebygge og bekjempe HPAI burde iverksettes mot både subtype H5 og subtype H7 da det ikke finnes noen vitenskapelig grunn til at de bør håndteres forskjellig.  I OIEs landdyrhelsekode gis de samme HPAI-anbefalingene for internasjonal handel med fjørfe og fjørfeprodukter for både subtype H5 og subtype H7.

Slik sykdommen utvikler seg i EU og fordi forekomsten av viruset hos ville fugler er sesongbetont, er det risiko for flere utbrudd av aviær influensa av forskjellige subtyper i EU de kommende månedene. Kommisjonen og medlemsstatene vurderer derfor sykdomssituasjonen og tiltakene som er gjennomført fortløpende. For å sikre at regelverket er klart og for å ta hensyn til den nåværende samforekomsten av to eller kanskje flere forskjellige HPAI-virus i den nåværende epidemien, mener Europakommisjonen at virkeområdet for beskyttelsestiltakene i beslutning (EU) 2016/2122 bør utvides til å omfatte alle HPAI-virus og at medlemsstatene, tredjestater og andre interessenter bør holdes oppdatert om sykdomssituasjonen. Risiko- og observasjonssonene som er opprettet av medlemsstatene i henhold til direktiv 2005/94/EF bør oppføres på nytt i én enkelt rettsakt og varigheten av regionaliseringen bør fastsettes under hensyntagen til epidemiologien til HPAI. Beslutning (EU) 2016/2122 bør oppheves og erstattes av denne rettsakten. Mattilsynet er enig i dette og anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Rettsaktnr.: 2017/247
Celexnr.: 32017D0247

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 11.02.2017
Dato for faktisk gjennomføring: 11.02.2017
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 14.02.2017

Lenker