BEREC

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske regulatører innenfor elektronisk kommunikasjon (BEREC)

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council establishing the Body of European Regulators for Electronic Communications

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 13.05.2017

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forslaget er nå til behandling i Rådet og Parlamentet. I Parlamentet er det komiteen for industri, forskning og energi (ITRE-komiteen) som har behandlet forslaget. I ITRE-komiteens rapport fra 16. oktober 2017 anføres det at institusjonell omveltning bør unngås dersom det ikke er helt nødvendig. ITRE-komiteen mener at gjeldende struktur for BEREC fungerer bra og at den gjør det mulig å dra nytte av nasjonal kunnskap på Europeisk nivå. Dette fordi medlemmene i Board of Regulators har praktisk erfaring fra daglig ekomregulering i deres respektive land og sammen kan bruke dette i BEREC for å skape effektive synergier. ITRE-komiteen ønsker å beholde Board of Regulators som et uavhengig organ og ønsker å begrense Kommisjonens innflytelse for å unngå å forstyrre gjeldende institusjonelle balanse. Parlamentet har gitt mandat til at innlede trilogforhandlinger om forslaget.

I Rådet er det komiteen for telekom og informasjonssamfunn som har ansvar for forslaget. Rådet synes å dele Parlamentets oppfatning om at BEREC ikke bør gjøres om til et EU-byråd. Det synes også som om det er enighet om å opprettholde BERECs todeling; med BEREC Board of Regulators med ansvar for regulatoriske sprøsmål, med støtte av Office i Riga. Det synes imidlertid å være uenighet mellom Rådet og Parlamentet når det gjelder hvorvidt BEREC bør ha status som selvstendig rettsubjektsamtidig og når det gjelder BERECs oppgaver.

Det forventes at det oppnås enighet om et forhandlingsmandat på forslaget til ny BEREC forordning på telerådsmøte 4. desember. Deretter vil trilogforhandlingene kunne starte opp.

Kommisjonen håper på en vedtakelse av det nye regelverket for elektronisk kommunikasjon (ekomkodeksen + BEREC forordningen) innen sommeren 2018. Av forordningens artikkel 41 fremgår det at rettsakten skal tre i kraft den 20. dagen etter publisering i OJ, men det er ikke angitt nærmere når den trer i kraft. Ettersom det her er snakk om en forordning som får øyeblikkelig horisontal og vertikal direkte virkning i medlemsstatene, er det ikke krav om nærmere inkorporering i nasjonal rett for medlemsstatene. For Norges del, dersom rettsakten blir funnet EØS-relevant og akseptabel og innlemmet i EØS-avtalen, vil den måtte inkorporeres i nasjonal rett ved en gjennomføringsbestemmelse i ekomforskriften, og selve forordningen, oversatt til norsk, vil tas inn som vedlegg til denne.

Sammendrag av innhold

EU kommisjonens la 14. september 2016 frem forslag til en ny forordning om opprettelse av Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC). Forslaget inngår i den såkalte "connectivity package" som i tillegg til en ny BEREC-forordning inneholder et forslag til nytt felleseuropeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon (ekomkodeksen), en meddelelse om det europeiske gigabitsamfunn med tre nye bredbåndsmål, en handlingsplan for 5G og endringer i CEF-forordningen for å fremme internettilgang i lokalsamfunn.

BEREC ble opprettet i 2009 som en såkalt "body", delvis forankret i privatrett og delvis i EU rett. I det nye forslaget til forordning styrkes BERECs rolle. Kommisjonen foreslår å gjøre BEREC om til et EU-byråd med status som selvstendig rettsubjektsamtidig samtidig som BEREC-forordning fra 2009 (nr. 1211/2009) opphvets. BEREC skal sikre harmonisert anvendelse av de felleseuropeiske reglene for elektronisk kommunikasjon for derigjennom å bidra til utvikling av det indre marked. BEREC skal fremme utbredelsen og ibruktagen av høyhastighetsnett, konkurranse på tilbud av elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester og brukernes interesser. BERECs mandat utvides til også å omfatte frekvens- og nummerregulering.

BERECs oppgaver:

Av artikkel 2 fremgår det at BEREC blant annet skal:

  • bistå og rådgi Kommisjonen, Parlamentet, Rådet og nasjonale regulatører om tekniske spørsmål innenfor sitt kompetanseområde
  • treffe bindende avgjørelser når det gjelder utpeking av trans-nasjonale markeder for elektronisk kommunikasjon og mal for kontraktssammendrag
  • utvikle en økonomisk modell for å bistå Kommisjonen i å fastsette maksimale termineringspriser for fast- og mobiltelefoni  
  • avgi uttalelser på en rekke områder, herunder medlemsstatenes forslag til frekvenstildelingsprosedyrer og tillatelsesvilkår, medlemsstatenes forslag til markedsregulering, grenseoverskridende tvister
  • utarbeide retningslinjer når det blant annet gjelder felles tilnærming for å møte transnasjonal etterspørsel, felles kriterier for forvaltning av nummerressurser, QoS parameter, nettnøytralitet og internasjonal gjesting
  • utarbeide og administrere et register over notifiserte tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester og et register over nummer som anvendes til M2M over landegrenser

Organisering av BEREC:

Kommisjonen foreslår i artikkel 3 endringer når det gjelder den organisatoriske oppbygningen og ledelsen av BEREC. BEREC's forvaltnings- og ledelsesstruktur skal utgjøres av:

  • et styre bestående av én representant fra hvert medlemsland samt to representanter fra Kommisjonen, alle med stemmerett og med et fireårig mandat. Styret skal utpeke en leder blant representantene for medlemslandene med stemmerett, for fire år. Mandatet kan fornyes én gang.
  • en administrerende direktør som skal ansettes for fem år av gangen med mulighet for fornyelse én gang. Vedkommende skal ha ansvar for den daglige driften og for å gjennomføre beslutninger, samt representere BEREC utad. Den administrerende direktøren skal velges av styret fra en liste over mulige kandidater foreslått av Kommisjonen.
  • arbeidsgrupper. Arbeidet i disse gruppen skal i henhold til Kommisjonens forslag ledes og koordineres av representanter fra BERECs sekreteriat.
  • et klageorgan som skal behandle klager på BERECs bindende beslutninger.

BEREC Office og Board of Regulators blir gjennom Kommisjonens forslag slått sammen til ett byrå. Det nye styret skal erstatte dagens "Board of Regulators" og "Managment Committee".

Sammen med Kommisjonen gis BEREC såkalt "double lock veto" når det gjelder markedsanalyser og bruken av virkemiddeler for tilbydere som har såkalt sterk markedsstilling. Kommisjonen (ESA for EØS EFTA-landene) kan, dersom BEREC er enig, legge ned veto når det gjelder en nasjonal regulatørs foreslåtte virkemiddelbruk i et gitt marked.  

Kommisjonen foreslår dessuten å harmonisere de nasjonale regulatørenes kompetanse, inkludert enkelte elementer av frekvensforvaltningen, for å synkronisere dem med BERECs utvidede kompetanse samt å styrke regulatørenes uavhengighet.

Når det gjelder deltakelse for tredjeland i BEREC, fremgår det av artikkel 26 nr. 2 at "BEREC skal være åben over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom". I fortalen punkt 23 heter det at BEREC bør "..være åbent over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom, navnlig EØS/EFTA-lande og kandidatlande.".  

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningen er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).


Rettslige konsekvenser

Forordningen faller inn under rettsakter i ”gruppe 1” (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet).

For Norges del, dersom rettsakten blir funnet EØS-relevant og akseptabel og blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den måtte inkorporeres (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett ved en gjennomføringsbestemmelse i ekomforskriften, og selve forordningen, oversatt til norsk, vil blli tatt inn som vedlegg til denne.Forslaget vil trolig også medføre endringer på lov- eller forskriftsnivå, særlig hva angår prosedyrebestemmelser, når den samlede revisjonen av ekomregelverket (ekomkodeksen) skal innarbeides i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Av artikkel 26 nr. 2 fremgår det at tredje land ved deltakelse i BEREC skal bidra finansielt til BERECs virksomhet. Dersom Norge blir medlem uten stemmerett i BEREC vil vi måtte bidra finansiselt etter vanlig fordelingsnøkkel. For 2017, dersom Norge hadde vært medlem, vill vårt bidrag vært på i underkant av NOK 1 million. Kostnader forbundet med en eventuell fremtidig deltakelse i BEREC, vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.   

Det forventes at kostnadene for BEREC i fremtiden vil øke betydelig. Kommisjonen ser for seg at BERECs sekretariat på sikt skal vokse til 60 fulltidsansatte, fra nåværende 26 i det eksiterende støttekontoret (Office). Sekretariatet forventes å være fullt utbygget i 2022. Utgifterne for BEREC forventes dermed at stige årlig inntil sekretariatet når sin fulle bemanning.

Forslaget isolert sett vurderes i utgangspunktet ikke å ha større bedriftsøkonomiske eller samfunnsøkonomiske konsekvenser, selv om økt harmonisering forventes å få positive samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Konstitusjonelt forbehold ved innlemmelse i EØS-avtalen

Forordningen nødvendiggjør lovendringer og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 andre ledd. Det vil bli tatt konstitusjonelt forbehold ved innlemmelsen i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble orientert om forslag til revidert rammeverk for elektronisk kommunikasjon, herunder BEREC forordningen, på møte i SU kommunikasjoner 1. desember 2016. Rettsakten har imidlertid ennå ikke formelt blitt behandlet i SU kommunikasjoner.

Nkom og Samferdselsdepartementet avholdt 31. oktober 2016 et aktørmøte om det reviderte rammeverket, herunder forslag til BEREC forordning. Tilbyderne og andre berørte ble i møtet og i etterkant av møtet oppfordret til å komme med innspill til departementet til forslaget. Vi mottok imidlertid svært få kommentarer fra tilbyderne når det gjelder forslaget til ny BEREC-forordning.

Konklusjon

Forordningen anses EØS-relevant (forordningen står i nær sammenheng med ekomkodeksen som utgjør det regulatoriske rammeverket på området for elektronisk kommunikasjon, og som reviderer ekompakken fra 2002, endret i 2009 som allerede er innlemmet i EØS-avtalen). Forordningen anses i hovedsak som akseptabel, selv om det trolig vil være behov for enkelte materielle tilpasninger i forbindelse med innlemmelse i EØS-avtalen (se nærmere om dette nedenfor).

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)594
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: