BEREC

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av Sammenslutningen av europeiske regulatører innenfor elektronisk kommunikasjon (BEREC)

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council establishing the Body of European Regulators for Electronic Communications

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 13.05.2017

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forslaget har vært til behandling i Rådet og Parlamentet. I Parlamentet er det komiteen for industri, forskning og energi (ITRE-komiteen) som har behandlet forslaget. ITRE komiteen og COREPER ble enige om en konsolidert tekst 29. juni 2018. Deretter har utkastet vært til juridisk gjennomgang og oversettelse. I Rådet er det komiteen for telekom og informasjonssamfunn som har hatt ansvar for forslaget. Det forventes at Rådet formelt vil vedta forordningen på Telerådsmøte 4. desember 2018. Forordningen vil med all sannsylighet bli publisert i Official Journal 17. desember og vil tre i kraft tre dager etter, 20 desember 2018.

Forslaget er til vurdering i EØS/EFTA-landene som har startet arbeidet med å identifisere evnetuelt behov for tilpasningstekst og å utarbeide utakst til tilpaningstekst.

Sammendrag av innhold

EU kommisjonens la 14. september 2016 frem forslag til ny forordning om opprettelse av Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC). Forslaget inngår i den såkalte "connectivity package" som i tillegg til en ny BEREC-forordning inneholder et forslag til nytt felleseuropeisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon (ekomkodeksen), en meddelelse om det europeiske gigabitsamfunn med tre nye bredbåndsmål, en handlingsplan for 5G og endringer i CEF-forordningen for å fremme internettilgang i lokalsamfunn.

BEREC ble opprettet i 2009 som en såkalt "body", delvis forankret i privatrett og delvis i EU rett. I det nye forslaget til forordning styrkes BERECs rolle og BEREC tillegges en rekke nye oppgaver. Kommisjonen foreslår å gjøre BEREC om til et EU-byråd med status som selvstendig rettssubjekt samtidig som BEREC-forordning fra 2009 (nr. 1211/2009) oppheves. BEREC skal sikre harmonisert anvendelse av de felleseuropeiske reglene for elektronisk kommunikasjon for derigjennom å bidra til utvikling av det indre marked. BEREC skal fremme utbredelsen og ibruktagen av høyhastighetsnett, konkurranse på tilbud av elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester og brukernes interesser. Kommisjonen foreslår videre å utvide BERECs mandat til også å omfatte frekvens- og nummerregulering.

Rådet og Parlamentet kom til uformell enighet om forordningen i juni 2018. Parlamentet vedtok den nye forordningen 14. november, mens formelt vedtak i Rådet ble gjort på telerådsmøte 4. desember 2018. Forslaget er endret på en rekke punkter i forhandlingene som har funnet sted i Råd og Parlament. Rådet og Parlamentet har blant annet ikke ønsket å gjøre BEREC om til et EU-byråd og heller ikke videreført flere av kommisjonens forslag når det gjelder organiseringen av BEREC. BEREC forblir dermed et uavhengig, rådgivende organ uten myndighet til å fatte beslutninger. BEREC får heller ikke rettslig status som egen juridisk person. Dette skiller organet fra typiske felleskapsbyråer som er opprettet på andre områder i EU.

Etter behandlingen i Rådet og Parlamentet er det også tatt inn en endring av forordning 2015/2120 (TSM-forordningen). Artikkel 50 oppstiller nå en pristaksreguleringen av internasjonale nummerbaserte kommunikasjonstjenester innenfor EØS. Denne reguleringen innebærer at det innføres en maksimalpris for internasjonale anrop og SMS som originerer (starter opp) i medlemsstaten hvor brukerens tilbyder er etablert, og som terminerer (avsluttes) i et fast eller mobilnummer som inngår i den nasjonale nummerplanen i en annen medlemsstat. Denne maksimalprisreguleringen skal gjelde fra 15. mai 2019.

BERECs oppgaver:

BEREC blir tillagt en rekke nye oppgaver i den nye forordningen. Av artikkel 4 fremgår det at BEREC blant annet skal:

  • bistå og rådgi Kommisjonen, Parlamentet, Rådet eller nasjonale regulatører på forespørsel, eller etter eget initiativ om tekniske spørsmål innenfor sitt kompetanseområde
  • bistå og rådgi Kommisjonen på forespørsel eller etter eget initiativ når det gjelder forberedelse av regulatoriske forslag innenfor området elektronisk kommunikasjon
  • avgi uttalelser på en rekke områder, herunder grenseoverskridende konflikter, medlemsstatenes forslag til markedsregulering, mal for kontraktssammendrag, fastsetting av maksimale termineringspriser for fast- og mobiltelefoni
  • utarbeide retningslinjer blant annet når gjelder felles tilnærming for å møte transnasjonal sluttbruker etterspørsel, felles kriterier for forvaltning av nummerressurser, QoS parameter, nettnøytralitet og internasjonal gjesting,
  • utarbeide retningslinjer på forespørsel fra Kommisjonen, Parlamentet, Rådet eller nasjonale regulatører, eller etter eget initiativ når det gjelder regulatoriske spørsmål som omfatter en signifikant andel medlemsland eller som inneholder et grenseoverskridende element
  • der det er relevant, delta i fagfellevurderings forum når det gjelder utkast til frekvenstildelingsprosedyrer
  • delta i spørsmål som gjelder markedsregulering og konkurranse relatert til radiospektrum
  • foreta analyser av potensielle trans-nasjonale markeder og trans-nasjonal sluttbruker etterspørsel
  • utarbeide og administrere et register over notifiserte tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester og et register over nummer som er tillatt for bruk over landegrenser

BERECs rolle når det gjelder NRAenes notifikasjon av utkast til markedsvedtak (markedsavgrensning, utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling (SMP) og pålegg av virkemidler) er uforandret. NRAenes notifikasjoner skal sendes til BEREC i tillegg til Kommisjonen (eller ESA for EØS/EFTA-landene) og andre NRAer. NRAene må ta ”the utmost account of” Kommisjonens/ESAs og BERECs eventuelle kommentarer (fase 1). Dersom Kommisjonen/ESA gir uttrykk for ”serious doubts” i forbindelse med utkast til markedsanalyse og/eller foreslåtte virkemidler, skal BEREC gi sine synspunkter vedrørende Kommisjonens innvendinger. Kommisjonen/ESA er da forpliktet til å ta ”the utmost account of” BEREC sine synspunkter i sin uttalelse (fase 2).  

Organisering av BEREC:

Det fremgår av artikkel 6 at BEREC skal bestå av "Board of Regulators" (styret) og av arbeidsgrupper. Av artikkel 7 følger det videre at styret skal bestå av ett medlem (normalt lederen for de ulike NRAene) fra hver av medlemsstatene i EU og at Kommisjonen skal delta i alle diskusjoner i Styret på relevant nivå og uten stemmerett. Styret skal ledes av en formann utnevnt av dets medlemmer for ett år av gangen. Avstemninger skal som hovedregel avgjøres med simpelt flertall. I en nærmere angitte saker kreves det to tredjedels flertall så som i saker der BEREC vedtar sin innstilling (”opinion”) vedrørende utkast til markedsanalyse og SMP-vedtak notifisert av NRAene. Styret skal utføre BERECs oppgaver slik de fremgår av artikkel 4, i tillegg til enkelte andre oppgaver (f.eks. vedta BERECs årlige arbeidsprogram, godkjenne budsjettet til driften av Støttekontoret).

Når det gjelder deltakelse for tredjeland i BEREC, fremgår det av artikkel 35 nr. 2 at "BEREC skal være åben over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom". I fortalen punkt 34 heter det at BEREC bør "..være åbent over for deltagelse af tilsynsmyndigheder fra tredjelande, der er kompetente inden for elektronisk kommunikation, og som har indgået aftaler med Unionen herom, navnlig EØS/EFTA-lande og kandidatlande.".

The Agency of Support for BEREC (Støttekontoret) 

"the Agency of Support for BEREC" eller "the BEREC Office" (støttekontoret) skal avløse Office som ble etablert gjennom forordning 1211/2009. Støttekontoret er et fellesskapsorgan med status som juridisk person som skal yte faglig og administrativ bistand til BEREC (forberede saker). Støttekontoret har rettslig, administrativ og finansiell autonomi, og skal bestå av et forvaltningsstyre (Management Board, tidligere Managment Committee) og en direktør. I forvaltningsstyret sitter en representant per medlemsland (samme som i Board of Reguators) i tillegg til en representant fra Kommisjonen, alle med stemmerett. I henhold til artikkel 31 skal Støttekontoret ha det antall ansatte som anses nødvendig for å utføre oppgavene det er tillagt. I tillegg til dagens finansiering som dels skjer over fellesskapsbudsjettet og dels ved frivillige bidrag fra medlemsstatene og/eller fra deres NRAer, kan Støttekontoret i henhold til artikkel 25 nr.3 c, ta betalt for publikasjoner og andre tjenester Støttekontoret yter.   

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningen er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).


Rettslige konsekvenser

Forordningen faller inn under rettsakter i ”gruppe 1” (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Ettersom det her er snakk om en forordning som får øyeblikkelig horisontal og vertikal direkte virkning i medlemsstatene, er det ikke krav om nærmere inkorporering i nasjonal rett for medlemsstatene. For Norges del, dersom rettsakten blir funnet EØS-relevant og akseptabel og blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den måtte inkorporeres (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett ved en gjennomføringsbestemmelse i forskrift, og selve forordningen, oversatt til norsk, vil bli tatt inn som vedlegg til denne.Forslaget vil trolig også medføre endringer på lov- eller forskriftsnivå, særlig hva angår prosedyrebestemmelser, når den samlede revisjonen av ekomregelverket (ekomkodeksen) skal innarbeides i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Av artikkel 25 nr. 3 d fremgår det at tredje land ved deltakelse i BEREC skal bidra finansielt til BERECs virksomhet. Dersom Norge blir medlem uten stemmerett i BEREC vil vi måtte bidra finansielt etter vanlig fordelingsnøkkel. For 2019, dersom Norge skulle bli medlem, vill vårt bidrag være på omlag NOK 1,2 million. Kostnader forbundet med en eventuell fremtidig deltakelse i BEREC, vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.   

Forslaget isolert sett vurderes i utgangspunktet ikke å ha større bedriftsøkonomiske eller samfunnsøkonomiske konsekvenser, selv om økt harmonisering forventes å gi positive samfunnsøkonomiske gevinster.

Konstitusjonelt forbehold ved innlemmelse i EØS-avtalen

Forordningen nødvendiggjør lovendringer og innlemmelse i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke, jf. Grl. § 26 andre ledd. Det vil bli tatt konstitusjonelt forbehold ved innlemmelsen i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble orientert om forslag til revidert rammeverk for elektronisk kommunikasjon, herunder BEREC forordningen, på møte i SU kommunikasjoner 1. desember 2016. Rettsakten har imidlertid ennå ikke formelt blitt behandlet i SU kommunikasjoner.

Nkom og Samferdselsdepartementet avholdt 31. oktober 2016 et aktørmøte om det reviderte rammeverket, herunder forslag til BEREC forordning. Tilbyderne og andre berørte ble i møtet og i etterkant av møtet oppfordret til å komme med innspill til departementet til forslaget. Vi mottok imidlertid svært få kommentarer fra tilbyderne når det gjelder forslaget til ny BEREC-forordning.

Konklusjon

Forordningen anses EØS-relevant (forordningen står i nær sammenheng med ekomkodeksen som utgjør det regulatoriske rammeverket på området for elektronisk kommunikasjon, og som reviderer ekompakken fra 2002, endret i 2009 som allerede er innlemmet i EØS-avtalen). Forordningen anses i hovedsak som akseptabel, selv om det trolig vil være behov for enkelte materielle tilpasninger i forbindelse med innlemmelse i EØS-avtalen (se nærmere om dette nedenfor).

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)0591
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen