Revisjon av EUs finanstilsynssystem - endringer i ESRB-forordningen

Forslag til Råds- og parlamentsforordning som endrer forordning 1092/2010 om makrotilsyn med finanssystemet i Den europeiske union og om opprettelse av et europeisk råd for systemrisiko

Proposal for a regulation of the European Parliament and of the Council amending Regulation (EU) No 1092/2010 on European Union macro-prudential

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 14.11.2017

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 24.11.2017

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: V. Bestemmelser som gjelder alle finansielle tjenester

Status

Rettsakten er i kraft i EU og til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. 

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 1092/2010 etablerte Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB) og er en del av det europeiske finansielle tilsynssystemet. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Lov om EØS-finanstilsyn. Se eget gjennomføringsnotat for ESRB-forordningen. Denne rettsakten endrer forordning 1092/2010.

Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) har overordnet ansvar for overvåkingen av finansiell stabilitet i EU og skal bidra til å begrense risikooppbygging i det finansielle systemet, bidra til at det indre marked fungerer godt, og dermed sikre at finanssektoren bidrar til økonomisk utvikling. ESRB treffer ikke vedtak som er bindende for medlemsstatene eller finansmarkedsdeltakere.

ESRB ledes av et styre (General board). Forordningen fastsetter blant annet hvem som skal være medlem av styret. Endringsforordningen endrer blant annet på denne sammensetningen.

Blant annet er det fastsatt i endringsforordningen at formannnen i Den europeiske sentralbanken er leder av styret på permanent basis. Det åpnes også for at styreformannen kan delegere visse oppgaver til viseformannen og sekretariatets leder. Reglene om prosedyre for valg av leder av ESRB sekretariatet endres og dens oppgaver presiseres ytterligere.

Hittil har følgende utgjort styret i ESRB med stemmerett:

  • Formannen og nestformannen i Den europeiske sentralbanken (ESB)
  • Sjefene for sentralbankene i medlemsstatene
  • Et medlem av kommisjonen
  • Formannen for EBA
  • Formannen for EIOPA
  • Formannen for ESMA
  • Lederen og de to nestlederne for ESRBs Rågivende vitenskapelige utvalg, og
  • Lederen for ESRBs Rådgivende tekniske utvalg

I tillegg til følgende medlemmer uten stemmerett:

  • En høytstående representant for de kompetente nasjonale tilsynsmyndigheter fra hver medlemssat og,
  • Lederen av EUs Økonomiske og finansielle komite (EFC).

Siste års utvikling av den finansielle tilsynsstrukturen i EU, herunder beslutningen om å skape en bankunion, reflekteres ikke i styrets sammensetning. Av den grunn endres forordningen til at også formannen i den Europeiske sentralbanken og formannen i SRB (Single Resolution Board) skal være medlemmer av styret i ESRB uten stemmerett. Tilsvarende endringer gjøres også til medlemmer av styret fra ESRBs Rådgivende tekniske komitee.

For å sikre økt fleksibilitet vedrørende valget av medlemmene i styret med stemmerett, så åpnes det for at medlemslandene kan velge sin representant enten fra lederen av nasjonalbanken eller en høytstående representant fra den designerte kompetente myndigheten i henhold til Direktiv 2013/36/EU (Kapitalkravsdirektivet). For å unngå politisk påvirkning vil det ikke være adgang for et medlem av styret å ha en rolle i regjeringsapparatet i en medlemsstat.

Det gjøres også visse endringer i føringene for valg av viseformann av styret, sett i lys av endringen som gjøres i sammensetningen, hvor den viktigste er at viseformannen skal velges av og blant de nasjonale representantene i styret med stemmerett. EØS/EFTA-landenes medlemmer i styret har ikke stemmerett.

Henvisning i art. 9 (5) om behandling av EØS/EFTA-landene er fjernet etter oppfølging av et ønske fra EØS/EFTA-landene.

For å styrke den demokratiske kontrollen og for å sikre transparans, så skal ESRBs advarsler og anbefalinger (warnings and recommendations) også oversendes EU Parlamentet og til ESAene, hvor det tidligere kun skulle oversendes ESAene dersom det var adressert til en eller flere nasjonale tilsynsmyndigheter.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Etter innlemmelse i EØS-avtalen vil rettsakten kunne gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, slik at lov om EØS-finanstilsyn vil oppdateres med henvisning til revidert ESRB-forordning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om endring av ESRB-forordningen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Det er en en fordel at ESRB-forordningens henvisning til EØS-landene i artikkel 9(5) nå foreslås slettes, så man fjerner uklarhet om EØS/EFTA-landenes deltakelse i styret (General Board).

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert rettsakten. Forslaget anses EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering

Endringsforordninen endrer bestemmelser i ESRB-forordningen som er tilpasset i JCD Nr. 198/2016 som må rettes/reformuleres for å unngå konflikt med de nye bestemmelsene.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2017)538
Rettsaktnr.: (EU) 2019/2176
Basis rettsaktnr.: 32010R1092
Celexnr.: 32019R2176

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 27.01.2020
Frist returnering standardskjema: 18.05.2020
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker