Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kreativt Europa (2021-2027) - EUs program for alle kultursektorer

Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av Kreativt Europa programmet (2021-2027) og oppheving av forordning (EU) nr. 1295/2013

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council establishing the Creative Europe programme (2021-2027) and repealing Regulation (EU) No 1295/2013

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 17.12.2018

Spesialutvalg: Kultur

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 19.02.2019

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kulturdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Europakommisjonens forslag om Kreativt Europa programmet for perioden 2021-2027 behandles i 2019 i Europaparlamentet og av EUs medlemsland i Rådet for den europeiske union. Etter at Europaparlamentets kultur og utdanningskomite har vedtatt sin posisjon skal plenumsforsamlingen etter planen behandle saken i slutten av mars 2019. Representanter for Råd, Parlament og Kommisjon kan deretter gå sammen i forhandlinger for å bli enige om programmets prioriteringer og innhold. Det forventes enighet om dette innen september 2019. Budsjettet for programmet fastlegges etter planen senere som del av forhandlingene om EUs langtidsbudsjett for 2021-2027.

På norsk side legges programforslaget om Kreativt Europa 2021-2027 ut til åpen høring første halvår 2019 og behandles i EØS Spesialutvalg for kultur sammen med berørte departementer. Koordineringsutvalget for EØS-saker, ledet av Utenriksdepartementet, drøfter aktuelle EU/EØS-saker og koordinerer norske synspunkter på embetsnivå.

EØS/EFTA landene behandler programforslaget i felleskap i EFTAs arbeidsgruppe for kultursaker (EFTA Working Group on Cultural Affairs) og gir innspill til EUs behandling av saken.

EØS/EFTA landene må gi en foreløpig tilbakemelding til EU om deltakelse i EUs programmer i neste programperiode i februar 2020 og endelig tilbakemelding i februar 2021. 

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen fremmet 30. mai 2018 sitt forslag til et nytt Kreativt Europa program for perioden 2021-2027. Kreativt Europa er EUs støtteprogram for alle kulturelle og kreative sektorer. Programforslaget er en del av EUs langtidsbudsjett og kapittelet "Investering i mennesker". Her inngår også forslag til programmer på utdannings- og sosialområdene og programmer for rettigheter og verdier. Kreativt Europa skal i likhet med disse og andre programmer fremme felles europeisk identitet og samhørighet, styrke politisk og sivilt engasjement og deltakelse og beskytte grunnleggende rettigheter og verdier. 

Norge deltar i Kreativt Europa programmet inneværende programperiode (2014-2020) sammen med nærmere 40 land. Europakommisjonens forslag for den neste perioden viderefører i stor grad mål, innhold og struktur i dagens program.

I følge forslaget skal programmet i neste periode fortsatt ha det samme to-delte hovedmålet som i dag: (1) Fremme kulturelt og språklig mangfold og felles europeisk kulturarv og (2) Fremme konkurranseevnen i kulturelle og kreative sektorer.

Også en stor del av innholdet i dagens program foreslås videreført. Deltakerne skal fortsatt få støtte til et bredt spekter av små og store europeiske samarbeidsprosjekter, utvekslinger, plattformer og nettverk over landegrensene. I tillegg foreslås nye tiltak og prioriteringer.

Nytt i del-programmet KULTUR er spesifikk støtte til prosjekter i utvalgte kultursektorer; musikk, bok- og forlag, arkitektur, kulturarv samt også støtte til design, mote og kulturturisme. Det er nytt fokus på promotering av europeisk kultur internasjonalt. En annen nyhet er forslaget om støtte til individuell mobilitet over landegrensene for europeiske kunstnere, artister og kulturarbeidere.  

Nytt i del-programmet MEDIA er mer vekt på samarbeid, utvekslinger og nettverk for å legge til rette for samproduksjoner og støtte til nettverk av europeiske filmfestivaler og kinoer. Det foreslås mer støtte til markedsføring av europeiske verk både i og utenfor Europa. En nyhet er forslag om støtte til tiltak som bidrar til mer kjønnsbalansert deltakelse i audiovisuell sektor.

I TVERRSEKTORIELL del er lånegarantiordningen tatt ut. Denne ordningen finnes i dagens Kreativt Europa program, men er foreslått innlemmet som del av et nytt program fra 2021, Invest EU. Nyheter i denne delen av programforslaget er støtte til innovasjon gjennom ny teknologi i kulturelle og kreative næringer og støtte til nyhetsmedia for å fostre mediemangfold, kvalitetsjournalistikk og mediekunnskap.    

Programmet skal beholde dagens 3-delte struktur med to del-programmer; KULTUR og MEDIA, og en TVERRSEKTORIELL del.

DEL-PROGRAMMET KULTUR skal i følge forslaget støtte:

Horisontale tiltak

a)    Europeiske samarbeidsprosjekter;

b)    Europeiske nettverk for kulturelle og kreative organisasjoner fra ulike land;

c)     Europeiske plattformer for å fremme programmering av europeisk kunst og kultur;

d)    Mobilitet av kunstnere og kulturelle og kreative aktører;

e)    Internasjonalisering av europeiske kulturelle og kreative organisasjoner;

f)      Politikkutvikling, samarbeid og implementering på kulturfeltet.

Tiltak på utvalgte sektorer

a)    Støtte til musikksektor;

b)    Støtte til bok- og forlagssektor;

c)     Støtte til arkitektur- og kulturarv sektor;

d)    Støtte til andre sektorer; design, mote og kulturturisme.

Andre spesielle tiltak for å fremme kulturelt mangfold og kulturarv og for interkulturell dialog

a)    Europeiske kulturhovedsteder (European Capitals of Culture);

b)    Europeisk kulturarvsmerke (European Heritage Label);

c)     EU priser på kulturområdet;

d)    Kulturminnedagene (European Hertage Days);

e)    Støtte til europeiske kulturinstitusjoner med bred geografisk dekning.

DEL-PROGRAMMET MEDIA skal i følge forslaget støtte:

a)    Utvikling av ulike typer audiovisuelle prosjekter;

b)    TV produksjoner;

c)     Markedsføring av europeiske verk for økt synlighet og større publikum;

d)    Internasjonalt salg og transnasjonal distribusjon av europeiske verk på alle plattformer;

e)    Utvekslinger og bransjenettverk som legger til rette for samproduksjoner;     

f)      Promotering av europeiske verk på bransjemesser og markeder i og utenfor Europa;

g)    Tiltak for publikumsutvikling og filmkunnskap, særlig for unge.

h)    Opplæring og mentoraktivitet for bedre tilpasning til markedsutvikling og nye teknologier;

i)      VOD nettverk (Video on Demand);

j)      Europeisk(e) nettverk for filmfestivaler;

k)     Europeisk kinonettverk;

l)      Tiltak som bidrar til mer kjønnsbalansert deltakelse i audiovisuell sektor.

m)   Politisk dialog, innovative politiske tiltak og utveksling av god praksis;

n)    Utveksling av erfaringer og kunnskap mellom audiovisuell sektor og beslutningstakere.

TVERRSEKTORIELL DEL skal i følge forslaget støtte:

  • Politisk samarbeid og politikkutvikling, transnasjonal og tverrsektoriell utveksling av erfaringer og kunnskap og formidling av resultater fra programmet;
  • Innovasjon i kulturelle og kreative sektorer og gjennom ny teknologi (Creative Innovation Lab).
  • Kreativt Europa kontorer (Programme Desks) i deltakerlandene;
  • Nyhetsmedia for å fostre mediemangfold, kvalitetsjournalistikk og mediekunnskap. 

BUDSJETTFORSLAG 2021-2027

Europakommisjonen foreslår økt budsjett til Kreativt Europa programmet i neste 7-års periode 2021-2027; fra dagens 1,46 til 1,85 milliarder euro. Det foreslås at opp til 59% går til MEDIA, 33% til KULTUR og 9% til TVERRSEKTORIELL del. Budsjettforslaget for programmet er en del av Europakommisjonens forslag til EUs overordnede langtidsbudsjett for 2021-2027 (Multiannual Financial Framework – MFF). EU kan først treffe sitt endelige vedtak om Kreativt Europa programmet når langtidsbudsjettet er vedtatt.

Forslaget til EUs langtidsbudsjett har mål om bidra å skape innovative og framtidsrettede samfunn. Generelt innebærer forslaget en dreining bort fra store budsjettområder som landbruk og samhørighet til økt vekt på områder som ytre og indre sikkerhet, migrasjon, utenrikspolitikk, grunnleggende rettigheter, klima, miljø, ungdom, forskning og innovasjon, kultur, digitalisering, utdanning og tiltak for å øke omstilling og konkurranseevne. Dette følges opp bl.a. gjennom forslag til 37 programmer, inkludert Kreativt Europa. Budsjettforslaget behandles av EUs medlemsland og i Europaparlamentet. Det er betydelig uenighet om langtidsbudsjettet og prosessen kan ta tid. Det er forventninger om vedtak innen utgangen av 2019.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Norge deltar i Kreativt Europa programmet i inneværende periode (2014-2020), jf. St.prp. nr. 50 (2013-2014) og Innst. 176 S (2013-2014) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av programmet i EØS-avtalen. Samarbeidet med EU på kultur- og audiovisuelle områder er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter.

Europakommisjonens forslag til nytt Kreativt Europa program (2021-2027) har hjemmel i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUF), artikkel 167 (om kultur) og artikkel 173 (om konkurranseevne) og behandles etter den normale beslutningsprosedyre ('ordinary legislative procedure') i artikkel 294. Programforslaget er EØS-relevant og åpner for full deltakelse for EØS/EFTA-landene.

Beslutningen om EØS/EFTA-landenes deltakelse i Kreativt Europa i perioden 2021-2027 tas i EØS-komiteen. Norsk tilslutning til programmet vil innebære økonomiske forpliktelser over flere år og krever Stortingets samtykke.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene av programdeltakelse kan ikke fastslås før EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 er vedtatt. Europakommisjonens forslag til langtidsbudsjettet innebærer økning på flere programmer der Norge deltar i inneværende periode (2014-2020). For Kreativt Europa programmet foreslås en økning i det totale programbudsjettet på 390 millioner euro; dvs. fra 1,46 til 1,85 milliarder euro.

Norge bidrar til budsjettene til de programmene vi deltar i. Mens EU-landenes deltakelse i programsamarbeidet dekkes gjennom EUs fellesbudsjett, beregnes Norges og de øvrige EØS/EFTA-landenes bidrag på grunnlag av vårt BNP i forhold til BNP for de 28 (ev. 27) medlemslandene i EU (EØS-avtalens alminnelige bidragsnøkkel). Storbritannias uttreden fra EU vil dessuten medføre økninger i bidragsnøkkelen og dermed deltakerkontingenten. Kostnader for Norges programdeltakelse behandles i budsjettprosessen fra og med 2021-budsjettet. 

Sakkyndige instansers merknader

Kulturdepartementet har så langt mottatt innspillsnotat fra Internasjonalt fylkesnettverk (samarbeidsnettverk for internasjonale rådgivere i fylkene), utarbeidet av Trøndelags Europakontor. Notatet er vedlagt til informasjon. Fylkesnettverket  har gjennomgått norsk deltakelse i Kreativt Europa så langt, vurderer at programdeltakelse er svært nyttig på en rekke måter både for fylkeskommunene og kulturaktørene og gir flere forslag til bruk av programmet også i neste periode.

Kulturdepartementet vil legge Europakommisjonens forslag til nytt Kreativt Europaprogram ut til åpen konsultasjon i mars 2019 og slik invitere bredt til flere innspill og kommentarer fra kultur- og mediesektorene i løpet av første halvår 2019. Møter med interessenter kan organiseres etter behov og kapasitet.    

Vurdering

Europakommisjonens forslag til Kreativt Euopa program for 2021-2027 viderefører mål, innhold og strukturer i det nåværende programmet. Samtidig foreslås det å utvikle og målrette programmet til å bli et bedre redskap for de kulturelle og kreative sektorene i møte med dagens utfordringer.

Midtveisevalueringen av den norske deltakelsen i Kreativt Europa fram til 2017 (ved Menon Economics på oppdrag fra Kulturdepartementet, levert april 2018) viste at Norge til da hadde betalt inn mer til programmet enn det vi hadde fått ut i rene penger, ca. 18 millioner euro mot 16,8 millioner euro. I tillegg viste evalueringen at deltakelse i programmet ga store verdier utover prosjektfinansiering. Aktiv og forpliktende samhandling med andre europeiske aktører har gitt kunnskap og læring, internasjonal kompetanse, faglig og kunstnerisk utvikling og økt kulturelt og språklig mangfold. Deltakelse kunne åpne dører til andre og nye finansieringskilder og nettverk. Deltakelse ga muligheter for større publikum og marked og kunne ha betydning for økonomi og aktivitet i kulturorganisasjoner. Søkere til programmet rapporterte om at deltakelse hadde gitt verdier og resultater selv om søknaden til slutt ikke ble innvilget. Kreativt Europa programmet vurderes til å være et viktig virkemiddel for aktører i norsk kultursektor, særlig på grunn av mulighetene for samarbeid med partnere i nærmere 40 land.

Norges vurderinger framover i 2019 om deltakelse i Kreativt Europa programmet i neste periode vil bygge på midtveisevalueringen av dagens program, analyser og høringer og kontakt med regioner, kommuner og fylkeskommuner, og sektorene og aktørene på kulturfeltet. Det må også vurderes om og hvordan deltakelse i EU-programmer og internasjonalt samarbeid kan brukes for gjennomføring av nasjonal politikk og om og hvordan dette kan være en hjelp for å møte utfordringene i tiden. Hva kostnadene er ved ikke å delta må også vurderes.

Deltakelse i Kreativt Europa programmet i neste periode må videre vurderes i forhold til Norges eventuelle deltakelse i andre EØS-relevante programmer, for eksempel på områdene forskning, utdanning, ungdom, rettigheter og verdier, innovasjon, digitalisering m.fl. 

Det er viktig for Norge å delta i det europeiske samarbeidet på medie- og kulturområdet og viktig at Norge har god og løpende kontakt til politikkutviklingen. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2018)366
Basis rettsaktnr.: (EU) 1295/2013

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen